Kronikk

Varmere, våtere, villere. Klimakrisen er helt reell. | Erna Solberg

Været blir mer ekstremt. Det truer hele kloden. Derfor må verden bruke markedet for å begrense klimaendringene. Klimatoppmøtet i Katowice er avgjørende.

Nå vet vi mer enn nok om klimaendringene til at verden må handle, skriver statsminister Erna Solberg, her under et forblåst besøk i Finland i 2016. Vesa Moilanen / Lehtikuva, NTB scanpix

  • Erna Solberg (H)
    Statsminister

Klimaendringene er først og fremst et energiproblem. Helt fra den industrielle revolusjon gjorde livene til millioner av mennesker bedre, har vi dekket energibehovet vårt gjennom stadig økende bruk av fossil energi.

Det har gitt oss velstandsvekst, men samtidig skapt et problem verden lenge ikke var klar over – og ikke tidsnok tok tilstrekkelig på alvor. Nå vet vi mer enn nok til at verden må handle.

Mer klimavennlige energikilder

Nær sagt alle FNs bærekraftsmål forutsetter mer energi og økt tilgang til energi for verdens befolkning. Derfor haster det å sikre at energiveksten først og fremst kommer fra kilder som er mer klimavennlige enn alternativet. Dette er det aller mest grunnleggende i klimakampen og for et bedre liv for milliarder av mennesker.

Daværende klimaminister Tine Sundtoft var sentral for Paris-avtalen i 2015. Den fastsatte mål om å begrense klimaendringene.

Les også

Slik ble Paris-avtalen

Norge vil igjen ta en lederrolle

På klimatoppmøtet i Katowice skal verdenslederne drøfte og vedta hvordan verdens land skal oppfylle Paris-avtalen gjennom en mest mulig effektiv og treffsikker klimapolitikk.

Norge vil igjen ta en lederrolle. Vår ambisjon er forpliktende avtaler som krever oppfølging og konkrete tiltak, og som sørger for at de som forurenser, også må betale for det. Det forplikter oss til å handle hjemme og å bidra internasjonalt. Det mest effektive vi kan gjøre, er å lage rammer som gjør at markedet bidrar i klimaets tjeneste.

Norge har forpliktet sin klimapolitikk til EUs klimapolitikk. Det gjør vi fordi vi tror på et internasjonalt samarbeid, og fordi det er et viktig poeng at vi kutter mest der det lønner seg mest.

Vi tror heller ikke det er likegyldig for klimaet om politikken styres med utgangspunkt i at Norge er en del av verden, og at vi skal ta store kutt i utlandet.

Når vi prioriterer å redusere 51 millioner tonn CO₂ i utlandet over neste års statsbudsjett, er det fordi vi vet at klimautfordringen er så stor og så viktig at vi må kutte mest der kuttene er mest lønnsomme.

Investeringer i utviklingsland

En utfordring i utviklingsland er at infrastruktur for fornybar energi og strømfremførsel krever store investeringer. Det kan være krevende for både statlige og private aktører å finne pengene. Derfor bidrar Norge både over utviklingsbudsjettet og via Norfund.

Det har blant annet bidratt til at byggingen av en storskala solkraftpark i Mosambik. Kraftanlegget skal kunne levere strøm til rundt 175.000 familier når det står ferdig neste år. En god investering som bidrar i klimakampen og til FNs bærekraftsmål.

Elbiler og utslippsfrie ferger

I Norge kommer mye av energiforbruket fra vannkraft. Men transportsektoren, industrien og landbruket har betydelige utslipp som vi jobber for å redusere. I transportsektoren skjer det mye takket være vår offensive satsing på elbiler.

Snart rulles det ut 70 utslippsfrie ferger langs kysten. Hvis vi også lykkes med å få mindre tungtransport på veiene gjennom mer gods på tog og til havs, samt at trafikkveksten i og rundt de store byene tas gjennom kollektiv, gange og sykkel, vil vi ha kommet et langt stykke på vei.

Vi jobber sammen med landbruket om en avtale med en plan for reduksjon av klimagassutslipp, der ambisjonsnivået for reduksjoner i jordbruket frem mot 2030 tallfestes.

Vi trenger rett og slett flest mulig klimaprofitører.

Mer lønnsomt å være grønn

Innenfor industrien skjer det mye positivt. Gjennom Enova har vi bidratt til at det etableres nye, grønne løsninger for blant annet produksjon av aluminium. Nysnø klimainvesteringer AS er et statlig selskap som bidrar til investeringer i selskaper som løser klimautfordringene på en smart og lønnsom måte.

Skal vi lykkes, både globalt og nasjonalt, må vi bruke markedet i klimaets tjeneste. Det må lønne seg å velge klimavennlig, det må være lønnsomt å levere grønne løsninger, og markedskreftene må få slippe til – ikke stenges ute. Vi trenger rett og slett flest mulig klimaprofitører.

Når Norge lykkes med å kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor flere år på rad, så er det nettopp fordi vi bruker markedet i klimaets tjeneste. Det er blitt mer lønnsomt å være grønn.

Uten at den økonomiske veksten stagnerer

Både hjemme og ute er noe av det viktigste at vi får med markedet og bedriftene på å løse klimautfordringene. Derfor er det gledelig at verdens største bilprodusent, Volkswagen, sier de vil slutte med fossilbiler i 2026, og at verdens største shippingselskap, Maersk, vil være utslippsfrie innen 2050. De gjør dette nettopp fordi de ser at det er det økonomisk riktige valget.

Den norske erfaringen er at vi kan omstille økonomien og kutte klimagassutslippene uten at den økonomiske veksten stagnerer. Det er en historie vi håper verden vil lytte til i Katowice.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Klima
  2. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vi voksne må innrømme at vi så langt ikke har gjort nok for å bekjempe klimaendringene

  2. VERDEN

    Suksessforfatter er redd det er for sent å bremse global oppvarming. Dette mener han om Greta Thunberg.

  3. VERDEN

    Norge bli klima-medlem i EU

  4. KOMMENTAR

    Alt går for langsomt, men klimaforhandlingene er ikke verdiløse. Selv katastrofer er relative

  5. SID

    Vi trenger EU for å løse klimakrisen

  6. KRONIKK

    En ny, internasjonal klimaavtale bør på plass