Kronikk

Kronikk: Slik styrker vi hovedstadsregionen

  • Stian Berger Røsland
Ved å samle Akershus-kommunene i fire store enheter, kunne de gå sammen med Oslo om en grensekryssende felles politikk, blant annet innenfor transport, skriver Stian Berger Røsland.

Å samle Akershus i fire storkommuner ville være et viktig bidrag til å takle Oslo-regionens utfordringer, ikke minst kollektivtransporten.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Arbeidet med å reformere norsk kommunestruktur er nødvendig for å sikre bærekraftige kommuner for fremtiden. I et stort land med få innbyggere, 428 kommuner, 18 fylkeskommuner og et utall av statlige vesener og direktorater, er en styringsreform nødvendig.

Stian Berger Røsland.

Kommunene kan ikke være for små til å utføre de store oppgavene. Men dette er ikke det viktigste.

Viktig for verdiskapningen

Som byrådsleder i landets største kommune, mener jeg at arbeidet med kommunereformen gir en enestående muligheten til å styrke storbyregionene.

Å lykkes med utviklingen av regionene i og rundt blant annet Bergen, Trondheim, Stavanger, Oslo, Kristiansand og Tromsø er viktig for verdiskapningen i fremtiden – ikke bare for storbyene, men for hele landet.

Selv om jeg har Oslo-regionen fremst i tankene, er jeg overbevist om at mange av problemstillingene jeg møter her er de samme for andre byregioner.

Byregionene vokser. Det er vekst i befolkning, vekst i arbeidsplasser og vekst i andel av brutto nasjonalprodukt. Oslo er den hovedstaden som vokser rasket i Europa. Når veksten sees i sammenheng med hvordan kommunene rundt Oslo også vokser, vet vi at hele regionen har store felles utfordringer.

Det samme skjer i de andre byregionene. Vekst er nødvendig og bra, men byr også på utfordringer for byen, regionen og landet som helhet. Hvordan sikrer vi best en velfungerende byregion i Osloområdet fremover? Dette bør vi bruke kommunereformarbeidet til å finne svar på.

Les også:

Les også

Risikabelt med kommunesammenslåing rett før eldrebølgen

Oslo blir ikke større

Oslo har i denne sammenheng tre særpreg:

Vi er landets klart største kommune, mer enn dobbelt så stor som den nest største. Derfor tror jeg sannsynligheten er liten for at statlige myndigheter gjennom kommunereformen vil gjøre Oslo enda større.

Vi er den eneste kommunen i Norge som også utfører oppgavene til en fylkeskommune. Dette totalansvaret, både for kommunale oppgaver som arealdisponering, regulerings— og planarbeid, kombinert med fylkeskommunale oppgaver, særlig innen samferdsel, med kollektivtrafikken som den mest sentrale, gjør at vi kan levere bedre tjenester til innbyggerne våre.

Samtidig kan vi se areal og transport i sammenheng på en måte som andre kommuner og fylkeskommuner ikke kan.

Vi er landets hovedstad, noe som gjør at staten vier Oslo ekstra oppmerksomhet.

Aftenposten på lederplass:

Les også

Får Sanner gjennom kommunereformen er det en stor seier for ham. Faren er at det stopper der

Delt ansvar hindrer samarbeid

Oslo samarbeider godt med kommuner og fylkeskommuner i hele Oslo-regionen. Sammen med Akershus fylkeskommune og de 22 kommunene i dette fylket forsøker vi blant annet å samordne areal— og transportpolitikken.

Vi er enige om at boliger og bedrifter med mange arbeidsplasser må konsentreres der kollektivtilbudet er tilgjengelig. Dette samarbeidet gjør det enklere å lykkes med kollektivtransporten og samtidig skjerme viktige områder som Marka.

Samarbeidet preges imidlertid av at ansvaret for areal og transport i Akershus er splittet: Fylkeskommunen har ansvar for kollektivtilbudet, mens kommunene har ansvar for arealbruken som reguleringsmyndighet for hver sin del av fylket. Dette gir utfordringer for samordningen, som kunne vært betydelig sterkere med færre aktører, større og mer samlet ansvar.

Fire storkommuner i Akershus

Hvis Akershus i stedet for dagens 22 kommuner samler seg i fire: Vestregionen, Follo, Øvre og Nedre Romerike, kan kommunene bli betydelig sterkere. De vil oppnå et tilstrekkelig antall innbyggere til å kunne påta seg de samme fylkeskommunale oppgaver som Oslo kommune har i dag.

Med såpass få og mer likeartede aktører, kan man lage en sterkere styringsmodell for å takle de felles utfordringer vi har, særlig innenfor areal- og transportpolitikken.

Hvis Akershus i stedet for dagens 22 kommuner samler seg i fire, kan kommunene bli betydelig sterkere

Man kunne for eksempel se for seg at de fire nye Akershus-kommunene og Oslo kommune kunne gå sammen om et Hovedstadsråd som fikk ansvar for å fastlegge nødvendig og grensekryssende felles politikk innenfor areal og transport i hele regionen.

Hovedstadsrådet kunne også fungert som et indirekte folkevalgt regionalt nivå, med direkte representasjon fra de politiske ledere i kommunene. Da vil de som representerer sine fem kommuner i et slikt råd, ha skoen på og tilpasse rådets oppgaver til det som er nødvendig for regionens samlede utvikling.

Et slikt forpliktende og effektivt nivå tror jeg vil kunne gi en langt sterkere hovedstadsregion enn det vi får til med dagens styringsmodell.

Les også:

Les også

Sanner stryker enda et krav for å sikre færre og større kommuner

Samlet ansvar gir resultater

Erfaringene fra Oslo tilsier at innbyggerne i nye storkommuner vil kunne få bedre og mer helhetlige tjenester på en rekke områder .

Osloskolens suksess er til dels et resultat av at kommunen har et samlet ansvar for både grunnskole og videregående opplæring. Særlig dyktige elever i ungdomsskolen kan ta fag på videregående nivå, og overgangen fra grunnskole til videregående opplæring går bedre.

Samlingen av ressurser gjør det også enklere å gjennomføre kompetanseløft for lærere og skoleledere.

Tilsvarende gevinster kunne oppnås innenfor barnevernet. Oslos erfaring med å ha et samlet ansvar for hele barnevernet er at tjenestene blir bedre. Trondheim gjennomførte for noen år siden et forsøk med det samme, som også viste klare forbedringer i tilbudet.

På andre tjenesteområder, som helse og velferd, burde de nye Akershus-kommunene, Oslo kommune og andre storkommuner få overta enda flere statlige oppgaver.

Skal småkommunene sette standarden?

I debatten om kommunereformen er det fra distriktene blitt lagt vekt på at man ikke kan tre en modell, med et fast minste innbyggertall, ned over hodet på hele Kommune-Norge. Til det er landet for variert, hevdes det. Og det er sikkert sant.

Litt forundret blir jeg, når det fra samme hold tviholdes på det såkalte generalistkommuneprinsippet, som betyr at alle kommuner uavhengig av innbyggertall skal ha det samme ansvaret overfor egne innbyggere. I dag er Oslo kommune det eneste unntak fra dette prinsippet.

Er det ikke urimelig dersom kommuner – som er for små til å ivareta de oppgaver de allerede har – skal sette standarden for alle andre kommuner?

La oss i stedet tenke oss et innbyggerprinsipp for kommunereformen:

Vi bør finne frem til løsninger som er bra for innbyggerne – til og med for dem som bor i storbyene.

Mitt innspill er et forsøk på å følge dette prinsippet. Med fire Akershus-kommuner og et Hovedstadsråd sammen med Oslo, kunne vi skapt noe nytt og målrettet i vår region.

Kommunalministeren har sagt at Kommune-Norge nå skal ha «den gode nabopraten over gjerdet». Dette er min åpning. Vil Akershus-kommunene være med på praten?

Les også

  1. - Sanner kastrerer fylkeskommunen

  2. Ordførere går imot svartelisting av kommuner

  3. – Leve Bærum!

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Kollektivtransport
  3. Kommunereform
  4. Kommunesammenslåing