Kronikk

Folkemordet på jødene fikk en enspalter på side 7 i The New York Times | Guri Hjeltnes

  • Guri Hjeltnes
    Direktør, HL-senteret

Allerede 30. juni 1942 rapporterte The New York Times om at nazistene hadde myrdet en million jøder. Men saken ble bare en enspalter på side 7. Tilsvarende ble en rekke saker om nazistenes jødeforfølgelser gjemt bort som enspaltere bakover i avisen.

Avisen rapporte tidlig om holocaust, men kunnskapen om tilintetgjøringen ble formidlet fragmentert og neddempet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.


WASHINGTON D. C.: Hva visste amerikanerne om holocaust? Hva fikk de vite? I grunnen visste amerikanerne og USA det meste, mener historikere.

Men kunnskapen om tilintetgjørelsen av jødene i Europa nådde ikke opp. Nyhetene fra gettoene og konsentrasjons- og tilintetgjøringsleirene ble liggende nede i nyhetsstrømmen i den innflytelsesrike avisen The New York Times. Folkemordet ble gjemt bort i små enspaltere bak i avisen.

Guri Hjeltnes, direktør ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Mellom 2. verdenskrigs utbrudd i 1939 og mai 1945 publiserte New York Times over 23.000 førstesidesaker. 11.000 av dem handlet om verdenskrigen. 26 av førstesidesakene handlet om holocaust – drapet på Europas jøder i nord, sør, øst og vest.

I Norge har det i to måneder rast en offentlig og intens diskusjon etter utgivelsen av Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? Det finnes flere paralleller internasjonalt. Her er en av dem: Hva fikk amerikanerne vite gjennom storavisen The New York Times?

Desperate tider

I det store Holocaust-museet i Washington D.C. vises for tiden en mindre utstilling om amerikanerne og holocaust som drøfter hva den amerikanske regjeringen og det amerikanske folket visste om forfølgelsen av jødene i Europa i 1930- og 40-årene, og om hva president Roosevelt og regjeringen gjorde og ikke gjorde.

Samtidig skrev amerikanske magasiner reportasjer og artikler om Nazi-Tyskland og om jødene i Europa, de fleste i 1943 og 1944. Newsweek skrev om massakren i Babij Jar i desember 1943 (to år etter drapene). Time Magazine skrev om Himmler i oktober 1943, Collier’s om Warszawa-gettoen i februar 1943 og om Josef Goebbels i oktober 1943. Tidligst ute blant de utstilte magasinene er The New Republic, som i desember 1942 skrev om massakren av jødene i Europa og at to millioner jøder allerede var drept.

Les også

Aftenposten skrev på lederplass i 1938 at jødepogromene var som «å sparke en fallen motstander». Bildet av «innflytelse» og «jødemakt» sydet gjennom

Holocaust gjemt

Ikke langt unna Holocaust-museet viser museet Newseum filmen Holocaust. The Untold Story flere ganger om dagen. Især den viktige avisen The New York Times er i skuddlinjen. Konklusjonen er nedslående. I New York Times sto det meste om holocaust, når man leser alt samlet. Men stoffet om myrderiene på det europeiske kontinentet er plassert i små spalter utover i avisen. Kunnskapen om tilintetgjøringen ble formidlet fragmentert, i neddempet form og nedprioritert redaksjonelt.

The New York Times er behørig gransket av historikeren Laurel Leff i en studie med den betegnende tittelen Buried by The Times. Hun har studert avisens journalistikk og eierne av avisen og reporternes holdninger til jødene i Europa. Leff viser at nazistenes behandling av jødene havnet mellom annonser på sidene bakover i avisen. Og av de 26 sakene på førstesiden var jøder omtalt som ofre i kun seks.

The New York Times skrev i juli 1943 om nazistenes utryddelse av 3,2 millioner i Polen. At de fleste av dem var jøder er ikke nevnt i tittel og undertittel.

Avisen vegret seg åpenbart for å bruke «jøde» og «jødisk» når det handlet om behandlingen av jødene, avisen brukte «flyktninger», «fanger», «mennesker». New York Times skrev om oppstanden i Warszawa-gettoen uten å nevne jøder, og da 400 000 ble deportert til Treblinka, brukte avisen «personer».

700.000 drepte sist i enspalter

I juni 1942 ble det strid mellom reporter og hovedredaksjon. Da rapporterte Times-korrespondent Bernard Valery i Stockholm en historie om at 60.000 jøder i Vilnius var drept. I New York-redaksjonen tvilte man på historien og sjekket med ulike kilder, «…som er skeptiske til at en slik masseutslettelse kan ha blitt begått uten at Genève visste om det».

Historien sto på trykk på side 6 med et forbehold om kilden til historien. Valery brakte sannferdige detaljer om hvordan jødene, menn, kvinner og barn, ble tatt og fraktet med lastebiler og kjørt til en forstad og meid ned med maskingevær.

The New York Times brakte 16. juni 1942 en enspalter på side 6 om massakre på 60.000 jøder i Vilnius.

Den 27. juni på side 5 trykket avisen flere korte saker i en spalte nedover siden. Øverste historie fortalte at tyskerne tilbød 10 millioner tsjekkiske kroner for informasjon som kunne føre til arrestasjon av tsjekkiske partisaner som hadde drept SS-lederen Reinhard Heydrich. En midt-historie handlet om at 800 mennesker var skutt i en nazistisk hevnaksjon etter drapet på Heydrich.

Men den nederste saken var denne: «700.000 jøder myrdet av nazistene i Polen». Kilden var den polske eksilregjering i London, med en formulering i saken om at dette sannsynligvis var «det største masseslakt i historien, der alle dødelige metoder var benyttet – maskingeværkuler, håndgranater, gasskamre, konsentrasjonsleirer, pisking, torturinstrumenter og sult».

Les også

Harald Stanghelle: En Holocaustdag for selvinnsikt

Utslettet på tre år

30. juni het det at nazistene hadde etablert et enormt slakterhus for jødene i Øst-Europa, og New York Times brakte tallene: 700.000 drept i Litauen og Polen, 125.000 i Romania, 200.000 i naziokkuperte deler av Russland og 100.000 i resten av Europa. Dermed konstaterte avisen at omkring en sjettedel av den jødiske befolkningen før 2. verdenskrig (anslått til mellom 6 og 7 millioner) var «…utslettet på mindre enn tre år.» Historien om folkemordet sto på side 7 i New York Times, mens Herald Tribune kjørte saken på førsteside.

Dette var saker som også kom på trykk i britiske medier, ble sendt over BBC og er trukket inn i vår hjemlige debatt om hva den norske eksilregjeringen visste, gjorde og ikke gjorde. Holocaust i Europa var behørig omtalt i britisk og amerikansk presse. Men hva gjorde man så?

En ny enspalter om holocaust i The New York Times. Denne gang på side 7 den 26. november 1942.

Sjokkerte, men passive

Historikerne Deborah Lipstadt og Michael Berenbaum kommenterer i filmen The Untold Story at redaktører og journalister åpenbart var sjokkerte over nyhetene som kom fra Europa. Men New York Times gjorde ikke noe med det, mens nettopp pressen skulle ha satt en standard: «they should have set the standards» - slått på stortromma, kjørt sakene om tilintetgjøringen av jødene på førsteside.

Disse historikerne går langt i å si at historien kunne vært annerledes, flere kunne blitt reddet, dersom New York Times og andre aviser hadde løftet nyhetene og kunnskapen om holocaust i front.

Hva det skyldes? Dette er store og vanskelige spørsmål og det finnes ingen enkle svar. Men det er viktige temaer som det er all grunn til å tenke over og løfte frem i dag, på Den internasjonale holocaustdagen.

Kilder: Laurel Leff: Buried by The Times. The Holocaust and America’s Most Important Newespaper, Cambridge 2005; utstillingen “Americans and the Holocaust”, USHMM; filmen “Holocaust. The Untold Story”, Newseum.

  • Søndag 27. januar er Den internasjonale holocaustdagen. Les også:
  1. Les også

    Snart er det ingen holocaust-overlevere igjen | Bernt Hagtvet

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Holocaust
  2. Jødehat
  3. Andre verdenskrig
  4. New York Times
  5. Journalistikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Forsker: «Selvsagt visste Quisling om jødeutryddelsene»

  2. NYHETSANALYSE

    Hvem var medskyldige? Hele Europa debatterer andre verdenskrig.

  3. SPORT

    Tyson skremte alle – også USAs president. Slik var hans bokseliv.

  4. KRONIKK

    Hele Norges befolkning får håpe at noen setter foten ned for en planlagt fiasko

  5. KRONIKK

    Torbjørn Røe Isaksen om ny, ikke-sosialistisk regjering: Borgerlig tankegods må oppdateres for en ny tid

  6. KRONIKK

    Vil fred i Afghanistan bety et nytt islamistisk styre?