Vi vil utrede Høyblokka på nytt

Riksantikvar Jørn Holme er svært kritisk til anbefalingen om å rive Høyblokka.

Regjeringskvartalet forteller historien om den norske statens utvikling fra beskjedne kår i det førindustrielle Norge frem til i dag, som et av verdens rikeste land. Forsvinner Høyblokka og Y-blokken, forsvinner også de viktigste avtrykkene fra etterkrigstidens velferdssamfunn.

Skjebnen til dette kvartalet ligger nå i våre folkevalgtes hender. De avgjør om Norge skal være en kulturnasjon. Da er det viktig at saken er godt opplyst, med alle aspekter godt ivaretatt. "Konseptvalgsutredning for fremtidig regjeringskvartal", som ble lagt frem 27. juni i år står seg svært dårlig som beslutningsgrunnlag for Høyblokka og Y-blokkens skjebne. Særlig hvis ikke utredningen suppleres der den har helt klare mangler.

Skulle fredes

Før terroranslaget 22. juli 2011 samarbeidet Fornyings-, administrasjons— og kirkedepartementet med Statsbygg og Riksantikvaren om en verneplan for Regjeringskvartalet. Her skulle blant annet Høyblokka og Y-blokken fredes med alle betongutsmykningene. Et omforent forslag til vern og fredning av Regjeringskvartalet var klart i juni 2011. Den videre behandlingen ble utsatt etter bombeangrepet 22. juli 2011.

Høyblokken verneverdi og symbolverdi er ikke mindre i dag. De tekniske undersøkelsene etter terroranslaget viser at bygningskonstruksjonen ikke er avgjørende skadet og at den integrerte kunsten fortsatt er intakt. Høyblokken og Y-blokken er i alle ordets betydninger monumental arkitektur i et kvartal som har huset statlig virksomhet siden før 1814.

Konseptvalgsutredning

”Konseptvalgsutredning for fremtidig regjeringskvartal” ble lagt frem av en konsulentgruppe bestående av Metier, Opak og LPO arkitekter. Vurdering av kulturminneverdier og verneverdi var ikke i mandatet til utvalget. Det heter i utredningen at utvalget har "valgt å synliggjøre merkostnader ved bevaring av bygninger og kunst, men ellers løfte spørsmålet om bevaring av bygninger og kunst over til den politiske arena. "

Utvalget har allikevel gjort en enkel vernevurdering. Den mangler en klar analyse og drøfting av de kulturhistoriske forholdene, både i historisk, arkitektonisk og kunstnerisk perspektiv. Riksantikvaren er grunnleggende uenig i en slik tilnærming til spørsmålet og vil understreke at en vurdering av verneverdier i Regjeringskvartalet nettopp er et faglig spørsmål.

Et revolusjonerende høyhus

Høyblokka var revolusjonerende, arkitektonisk og kunstnerisk, og representerer på mange måter modernismens inntog i Norge. Arkitekt Erling Viksjøs bygg og teknikker var toneangivende. Naturbetongen med elvegrus i overflaten ble tatt i bruk av andre i et slikt omfang at det er vanskelig i dag å forestille seg hvor epokegjørende dette var på 1950-tallet.

Høyblokka og Y-blokken ble effektive kontorbygg som viste nye idealer om kunstens plass i det offentlige rom. Utsmykningene ble utført av flere av samtidens fremste norske kunstnere. I tillegg ble Pablo Picasso invitert til å delta av Viksjø og kunstneren Carl Nesjar. Picasso ble svært fascinert av naturbetongen, og bidro med nye og unike motiver, slik Nasjonalmuseets fotoutstilling om kunsten i regjeringskvartalet, Picasso–Oslo, så tydelig viser.

Picassos verk Fiskerne på utsiden av Y-blokken og Viksjøs piktogrammer på utsiden av Høyblokken er kanskje kjent for de fleste. Men Picasso leverte tilsammen fem skisser til utsmykningene i Høyblokka. Fire av disse, sammen med de norske kunstnernes bidrag, befinner seg inne i Høyblokka.

Umulig kunstflytting

I konseptvalgsutredningen foreslår man å bevare kunsten fra Høyblokka, ved å flytte den. Riksantikvaren ser ikke denne løsningen som noe reelt alternativ. Kunstens uttrykk henger uløselig sammen med plasseringen i bygningen og materialbruken. Opplevelsen av kunsten vil på ingen måte bli den samme om den skulle flyttes ut.

I Høyblokka sto Viksjø selv for piktogrammene på fasadens sørvegg og for alle utsmykninger på søyler og mindre veggflater inne i bygget. Piktogrammene på sørveggen går over alle Høyblokkens opprinnelige 14 etasjer. Konseptutvalget har ikke gått nærmere inn på hvordan en slik flytteprosess skal skje, forståelig nok.

Samlet og moderne

Riksantikvaren ser behovet for å samle alle departementer på ett sted, i sikre, effektive og moderne lokaler. Det kan vi klare å få til, også med bevaring av Høyblokka og Y-blokken. Moderniseringen av andre betongbygninger, som det fredede NVE-bygget i Middelthuns gate i Oslo, viser oss at dette er mulig. NVE-bygget er fra 1964 og bygget i naturbetong. Bygget er i dag gjort om til moderne og effektive kontorlokaler, med energiklasse B.

Sikkerhetstiltak, klimatiltak og gode kommunikasjonsløsninger vil være mulig innenfor rammene av en bevaring av Høyblokka og Y-blokken. Bevares kun deler av interiøret, som trappeløp og vestibyler med integrert kunst, vil det også kunne etableres arealeffektive kontorløsninger i åpent landskap.

Miljø og vern

Konseptvalgsutredningen anbefaler å rive Høyblokka og Y-blokken på bakgrunn av et regnestykke utvalget selv innrømmer at det hefter stor usikkerhet ved. I utredningen forutsettes det at nye og/eller gjenbrukte bygg oppfyller relevante miljøkrav. Både norske og europeiske energidirektiv gir adgang til å lempe på disse kravene for å sikre historiske verdier. Det nevnes ikke i rapporten.

Utredningens underlagsrapport om miljø sier: "Dersom objektet lar seg rehabilitere til en energieffektivitet som nærmer seg nybygg er det sannsynlig at rehabilitering er det mest fornuftige valget." Rapporten presiserer at det må bedre beregninger til for å konkludere med sikkerhet.

Andre eksempler på modernisering av tilsvarende betongbygg fra samme periode, har vist seg lønnsomme. Aspelin Ramms rehabilitering av Viksjøs bygg «Standard Telefon- og kabelfabrikk» fra 1968 er et utmerket eksempel. Bygget på Økern i Oslo er nå det moderne Hotel 33.

Utvalgets anbefaling om å rive Høyblokka og Y-blokken bygger med andre ord på forhold det knytter seg stor usikkerhet til. Dette bør også utredes nærmere av de rette fagmiljøene.

En hovedstad verdig

Gjennom sommeren har Regjeringskvartalet vært hyppig debattert, også ved bruk av begreper som stygt og fint. På 1950-tallet ville flere ledende politikere fra Arbeiderpartiet også rive stortingsbygningen som stygg og uhensiktsmessig. Historien gjentar seg.

Forslaget om å rive Høyblokka og Y-blokken tyder på at modernismen ennå ikke fullt ut er anerkjent som en viktig periode i norsk arkitektur. Det er som å hoppe over en del av vår historie. Ingen kan spå hva fremtiden bringer. Det eneste vi med sikkerhet kan si, er at tidsånden endrer seg kontinuerlig. Og at vi i fremtiden vil omfavne stadig nye arkitektoniske og kunstneriske uttrykk, og kalle dem vakre. Begreper som stygt eller fint bør derfor settes på sidelinjen når Regjeringskvartalet skjebne skal diskuteres. Så får vi overlate til de neste generasjoner å mene noe om akkurat det. Den største feilen vi nå kan gjøre er å frata dem muligheten til å mene noe som helst.

Riksantikvaren ønsker at Høyblokka og Y-blokken også i fremtiden skal utgjøre en viktig del av hovedstadens og Norges identitet. Derfor ønsker vi å lage en supplerende utredning, som tar hensyn til Regjeringskvartalets kulturhistoriske verdier. Vi vil sørge for innspill fra fagmiljøer innen arkitektur, kunst og historie. Vi vil gjøre vårt ytterste for at en fremtidig avgjørelse om Regjeringskvartalet ikke kan overse etterkrigstidens viktigste bygningsmiljø i Norge.