Kronikk

Oljen og vår livsløgn | Anne Karin Sæther

  • Anne Karin Sæther
    Forfatter

Finansminister Siv Jensen besøkte Valhall-feltet i Nordsjøen i august i år. Artikkelforfatteren skriver at oljefolkets ene, virkelig gode argument, pengene, nå er truet. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Kanskje 2018 blir året der vi legger fra oss troen på at norsk olje er ren godhet?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Finansminister Siv Jensen besøkte Valhall-feltet i Nordsjøen i august i år. Artikkelforfatteren skriver at oljefolkets ene virkelig gode argument, pengene, nå er truet. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Nå har vi levd med oljen i rundt 50 år. Vi kunne ha klart oss uten den, men stadige storbyferier i utlandet og dyre biler er blitt normalen, og vi liker det.

Politikerne er blitt vant til å klippe snorer for nye broer, barnehager og kulturhus – og love mer penger hver gang noen klager over velferdstilbudet.

Forbruk vs. bekymring

Det ligger en spenning mellom vårt forbruk av oljepenger og vår bekymring for klimaendringene. En dirrende kognitiv dissonans.

Hvordan kan vi fortsette å leve nesten akkurat som før når vi vet stadig mer om trusselen som henger over oss?

Hvordan kan politikerne med troverdighet snakke om å ta ansvar i klimakampen når det store flertallet av dem alltid har prioritert oljepenger høyere enn sine egne klimamål?

Heldig nok finnes det noe som gjør det lettere å leve med de valgene som er tatt. Noe som gjør det mulig å stå imot når kritikken kommer veltende. Ideen om vår oljes godhet.

Myte 1: Klimavennlig olje

Den sterkeste myten om den gode oljen er den som sier at norsk olje er klimavennlig.

I realiteten er det klassisk nytale, ettersom noe som skader klimaet ikke kan være bra for klimaet. Men ideen har passert, og den har levd godt.

Statoil sier at boring utenfor Lofoten vil være bra for klimaet. Utslippene under produksjon på norsk sokkel er nemlig litt lavere enn de fleste andre steder i verden, og det vil gi utslippskutt hvis vår olje brukes i stedet for andres mer skitne olje.

Les også

Statoil vil utvinne mer olje for å nå klimamålet

Spørsmålet er om det alltid står mellom vår olje og en skitnere olje?

En gruppe økonomer fra Statistisk sentralbyrå har tidligere påvist at det ikke nødvendigvis alltid vil være slik. Hvis vi trapper ned produksjonen, kan det, avhengig av markedet, hende at noe av oljen ikke blir erstattet i det hele tatt.

Noe av den norske oljen kan også bli erstattet av mindre skitten olje, ettersom det finnes mange produsenter, spesielt i Midtøsten, som har langt lavere utslipp når de henter ut petroleum.

Uansett utgjør utslippene under produksjon bare noen ytterst få prosent av de totale utslippene fra fossil energi. Det er utslipp under bruk, for eksempel på motorveien, som teller, og under bruk spiller det ingen rolle om bensinen stammer fra Nigeria, Saudi-Arabia eller Norge.

Myte 2: Norsk gass erstatter kull

En annen sentral myte er at norsk gass er bra for verdens klima fordi den erstatter kull, som går for å være betydelig mer skittent. Dette argumentet ble brukt i gasskraftstriden på 1990-tallet, og det ble brukt av regjeringsadvokaten i Oslo tingrett nå i november, da staten måtte forsvare seg i klimasøksmålet.

Les også

Derfor mener de staten bryter Grunnloven i oljepolitikken

I hvilken grad gassen vår faktisk erstatter kull, er det ingen som vet. Vi vet imidlertid at det meste av gassen går til industriformål, oppvarming og gasskomfyrer, der kull ikke er et alternativ. Det er bare rundt en fjerdedel som går til strømproduksjon, der gassen har en reell mulighet til å erstatte kull. Men der konkurrerer gassen også mot annen gass, atomkraft, vannkraft, vindkraft og solkraft.

Etter hvert vil det være vel så sannsynlig at gassen står oppimot fornybar energi som at den står oppimot kull.

Myte 3: Olje som u-hjelp

En tredje myte er at Norge hjelper verdens fattige ved å produsere olje og gass. Verden trenger energi, og de fattige skal løftes ut av fattigdom. Vi produserer i ren solidaritet. Enkelte politikere har sogar kalt oljeeksporten for u-hjelp.

Nå selger vi imidlertid først og fremst til Europa og noen få andre rike OECD-land. De fattigste ser ikke snurten av oljen vår, og endringer i markedet på grunn av liten eller stor oljeeksport fra Norge vil neppe påvirke dem stort.

Dessuten er det strøm som trengs når noen skal bruke leselamper, kjøleskap og mobiltelefon for første gang. Ettersom olje sjelden brukes til å lage strøm, og solenergi blir stadig billigere, er det ikke olje som fremstår som løsningen.

Si det som det er

Når noen omtaler norsk olje som et gode for klimaet og fattige er det vanskelig å ta dem på alvor. Mytene om oljens godhet har imidlertid fungert godt, fordi de har bidratt til oljens sterke omdømme i Norge, og selskapenes «licence to operate».

Egentlig er mytene dårlige unnskyldninger for å fortsette å tjene penger på oljen. Tenk om politikerne bare kunne si det som det var: «Vi har tjent gode penger på oljen. Vi vet den har bidratt til forurensning og klimaendringer, men vi har prioritert pengene høyere enn klimaet».

Vi trenger ikke miste selvrespekten om livsløgnen tas fra oss. Vi kan tvert imot rette ryggen og vise oss som redelige og fornuftige mennesker ved å la den mest pompøse retorikken ligge.

Klimaåret 2018

I 2018 vil olje-klima-konflikten dra seg til, og det vil bli stadig vanskeligere å holde fast ved at oljen vår er bra for klimaet.

  • Året startet med at klimaloven trådte i kraft 1. januar. Lovens formål er å fremme omstillingen til et lavutslippssamfunn og bidra til større åpenhet og offentlig debatt.
  • I går, 4. januar, falt dom i klimasøksmålet. Greenpeace og Natur og Ungdom vant ikke frem med at utdeling av nytt areal på sokkelen strider mot miljøparagrafen i Grunnloven. Det vil imidlertid bli debatt om at utslippene fra norsk olje og gass i utlandet ikke skal kunne knyttes til de rettighetene miljøparagrafen gir.
  • I 2018 kommer FNs klimapanel med en rapport om konsekvensene av 1,5 graders oppvarming og hva som skal til for å nå et 1,5 gradersmål.
  • I slutten av 2018 skal det regjeringsoppnevnte Skancke-utvalget levere sin rapport om økonomisk risiko knyttet til klimaendringer og klimapolitikk. Det forventes at risikoen for å tape penger investert i oljevirksomhet vil være et sentralt tema.

Kronargumentet er truet

Oljefolkets ene, virkelig gode argument – pengene – er truet. Billigere elbiler, el-lastebilenes inntog og mulig dieselforbud i europeiske byer gjør fremtidsutsiktene for fossilt drivstoff dystre.

Den viktigste oljedebatten i 2018 blir sannsynligvis den om økonomisk risiko, og det sentrale spørsmålet kommer ikke til å være hvor ren eller god oljen vår er, men dette: Hvor lenge vil vi kunne tjene penger på den norske oljen?

Artikkelforfatteren har skrevet boken «De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen»

Les mer om

  1. Fornybar energi
  2. Oljepenger
  3. Klima
  4. Utslipp
  5. Debatt