På tide med skatteomlegging

Hvis vi innretter skattesystemet vårt smartere, kan vi få både mer velferd, mindre økonomiske forskjeller og lavere klimagassutslipp.

Det er bred politisk enighet om at vi skal ha et høyt nivå for den offentlige velferden. Dermed må vi også ha et forholdsvis høyt nivå for skatter og avgifter.

Med et høyt skattenivå blir det ekstra viktig å ha et bra skattesystem. Forrige og nåværende regjering har bedt et utvalg under min ledelse om forslag til hvordan skattesystemet i Norge kan bli bedre, og denne uken har jeg lagt frem våre anbefalinger.

Stor skatteveksling

Sysselsettingsandelen i Norge er høy, men vi er det i-landet i verden med høyest andel av befolkningen som mottar helserelaterte ytelser. I Norge er det også en høy andel som jobber deltid. Vi mener det bør bli mer gunstig å arbeide fremfor å motta trygd eller pensjon. Derfor vil vi redusere skattesatsen for alle inntektsnivåer. Vi foreslår også et nytt fradrag som er målrettet mot de med lave og middels inntekter fra arbeid. Disse forslagene vil samlet gi en skattelettelse på om lag 40 milliarder kroner og redusere inntektsskatten for lønnstagere, trygdede og næringsdrivende med 7–8 prosent.

Vi mener forslagene både vil få flere som står utenfor arbeidslivet, inn i jobb, og bidra til at de som allerede jobber, vil jobbe mer. Lettelsene vil redusere inntektsulikhetene, både ved at de med lavere inntekter får størst skattelettelse, og ved økt deltagelse i arbeidsmarkedet.

Vårt oppdrag har vært å komme med forslag som samlet sett ikke reduserer skatteinntektene til det offentlige. Vi foreslår at de store skattelettelsene for arbeidsinntekter hentes inn gjennom bedre utnyttelse av andre skatter som er mindre skadelige for økonomien.

• Merverdiavgiften er i dag på 25 prosent, men har flere reduserte satser, fritak og unntak. Vi foreslår felles sats på 25 prosent, noe som vil være en betydelig forenkling av systemet.

Den lave merverdiavgiften vi har på matvarer i dag, er ikke god fordelingspolitikk. De med de høyeste inntektene, har de største matbudsjettene. De har derfor den største fordelen av redusert avgift. Men de med lave inntekter bruker en større andel av inntekten sin på mat. Når vi foreslår å øke merverdiavgiften blant annet på matvarer, anbefaler vi derfor samtidig at halvparten av de ekstra skatteinntektene vi får, brukes på målrettede tiltak som kompenserer lavinntektsgrupper, herunder økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte.

• Klima- og miljøavgifter er det beste virkemiddelet politikerne har for å redusere utslipp av klimagasser og miljøskadelig aktiviteter. Når vi setter en pris på utslipp gjennom avgifter, vil folk og bedrifter selv avgjøre hvordan utslipp kuttes på mest effektivt vis. Inntektene som staten får, kan brukes til å redusere andre skatter som hemmer økonomien. CO₂-avgiften bør trappes opp til minimum 2000 kroner pr. tonn i 2030 hvis vi skal nå våre klimamål. Det vil være nærmere en tredobling fra dagens nivå på 766 kroner. I tillegg foreslår vi blant annet en avgift på naturinngrep, økt flypassasjeravgift på reiser ut av Europa og avvikling av tax free-ordningen.
• I dag er det skattemessig meget gunstig å eie egen bolig. For alle andre investeringer må du skatte av avkastningen, enten du investerer i aksjer eller setter penger i banken. Hvis du derimot kjøper egen bolig, kommer avkastningen gjennom din egen bruk av boligen, verdistigning, og kanskje også utleieinntekter for deler av boligen. Alt dette er skattefritt. I tillegg får du fullt fradrag for renteutgifter. Dette er i realiteten en massiv støtte til boligeiere gjennom skattesystemet som leietagere ikke får. Skattesystemet diskriminerer leietagere. Det fører til at vi som samfunn bruker mer av sparingen på større og flottere boliger, at boligprisene blir høyere, og at det blir vanskeligere for de som står utenfor boligmarkedet å komme seg inn. Utvalget foreslår derfor en ny skatt på fordel ved bruk av egen bolig.
• Vi bør hente inn mer grunnrenteskatt slik at fellesskapet får en andel av verdiene av våre felles naturressurser. I statsbudsjettet for 2023 er det allerede lagt på bordet forslag om grunnrenteskatt på havbruk og landbasert vindkraft. Vår utredning støtter opp under at disse skattene bør innføres. Vi tar også til orde for grunnrenteskatt på fiskeri. Akkurat som for utvinning av olje- og gass, vannkraft og lakseoppdrett, så er fiske begrenset av offentlige tillatelser. Deler av overskuddene skyldes at fiskeriet får en eksklusiv rett på å utnytte våre felles ressurser i havet.
• Eldrebølgen vil fremover øke statens utgifter og svekke statens inntekter. Dagens regler for skattlegging av pensjonsinntekter innebærer at det betales vesentlig lavere skatt av pensjonsinntekt enn av samme lønnsinntekt. Utvalget foreslår endringer i skattereglene for pensjonsinntekter. Vi målretter skattefordelene mer mot de laveste pensjonene. Vi styrker incentivene til å stå lenger i arbeid og til å kombinere pensjon og arbeid.

Bør være politisk attraktivt

Den store skatteomleggingen vi foreslår, vil gjøre at vi kan få inn de samme skatteinntektene som i dag til en lavere kostnad for samfunnet.

Vi har vurdert hele skattesystemet og sett ulike skatter i sammenheng. Vi får derfor vist hvordan fornuftige, men isolert sett upopulære skatteskjerpelser, kan brukes for å gi skattelettelser. Våre forslag fremmer både effektivitet og fordeling. Det bør gjøre dem politisk attraktive.

Det er en god tradisjon i Norge at landets politikere ca. hvert tiende år løfter blikket og vurderer hele skattesystemet under ett. Nå er det på tide at politikerne gjør denne øvelsen igjen, og jeg mener vi har gitt dem et godt grunnlag for dette.