Kronikk

Unyansert fra NRK om kjønnsforskjeller i skolen | Flatø, Torvik og Stoltenberg

  • Camilla Stoltenberg
  • Martin Flatø
  • Fartein Ask Torvik

Professor Thomas Nordahl. Foto: Skjermklipp fra NRK Brennpunkt-dokumentaren Kjønnskampen

Diskusjonen Brennpunkt legger opp til om gutter og kjønnsforskjeller i skolen, er positiv, men blir for enkel.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I NRK Brennpunkts dokumentar Kjønnskampen sier professor Thomas Nordahl at «de indikasjona vi ser her tyder på at gutter diskrimineres i vurderingsarbeidet i skolen».

Han viser til at nasjonale prøver med små kjønnsforskjeller er anonyme i motsetning til standpunktkarakterer der kjønnsforskjellene er store. Det etterlatte inntrykket er at hvis man bruker anonyme prøver i stedet for standpunktkarakterer, blir kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner borte. Så enkelt er det ikke. Til tross for at dokumentaren tar opp en viktig problematikk, synes vi denne saken fortjener flere nyanser.

Det høres enkelt ut. Vi får se et stolpediagram som viser at kjønnsforskjellen i standpunktkarakterer er over 10 prosent. Deretter forteller redaksjonen oss at på nasjonale prøver er kjønnsforskjellene borte.

Camilla Stoltenberg er direktør ved Folkehelseinstituttet og ledet Stoltenbergutvalget om kjønnsforskjeller i skolen. Martin Flatø (t.v.) og Fartein Ask Torvik er forskere ved Folkehelseinstituttet, og Martin Flatø satt i sekretariatet til Stoltenbergutvalget.

«Det som kjennetegner nasjonale prøver er jo at læreren ikke vet identiteten til eleven», forklarer Nordahl. Han sier videre at diskusjonen om gutter og kjønnsforskjeller i skolen ikke har vært knyttet til empiriske fakta.

Men er det så enkelt som at bare lærerne setter en riktig karakter, så forsvinner kjønnsforskjellene?

Stoltenbergutvalget tegner et betydelig mer sammensatt bilde enn det som tas opp i Brennpunktdokumentaren. Vurderingsform utgjør kun en liten del av kjønnsforskjellene, og diskriminering av gutter ved lik prestasjon en enda mindre del. Noe av forklaringen på kjønnsforskjellene kan ligge i ulik utvikling hos jenter og gutter gjennom tenårene og at vurderingstidspunktet på slutten av 10. klasse er spesielt uheldig for gutters del.

Det er også kjønnsforskjeller i nasjonale prøver

Det stemmer ikke at gutter og jenter presterer likt på nasjonale prøver. Stoltenbergutvalget har forholdt seg til SSBs analyse av elevkullet som avsluttet grunnskolen i 2017. På 8. trinn er jentenes resultater i norsk over guttenes (0,22 standardavvik), og i matte presterer guttene best (0,16 standardavvik over jentene).

På nasjonale prøver på 9. trinn endrer dette seg noe. Her scorer jentene enda tydeligere bedre enn guttene i norsk (0,32 standardavvik), og ligger bare litt under i matte (0,08 standardavvik). De har altså forbedret sin relative posisjon i både norsk og matte gjennom 8. klasse, også når vi bare ser på nasjonale prøver.

Nasjonale prøver og standpunktkarakterer kan ikke sammenlignes

Nasjonale prøver gjennomføres på høsten på 8. og 9. trinn, mens standpunkt settes våren på 10. trinn. I løpet av den tiden skjer det mye læring og utvikling, både for jenter og gutter. Mye av pubertetsutviklingen skjer i disse årene, i snitt tidligere for jenter enn for gutter. I tillegg utvikler gutter og jenter ulike leksevaner som potensielt har større betydning i ungdomsskolen enn tidligere. Vurderingsformen er også svært annerledes og de kan dermed ikke sies å måle det samme. Nasjonale prøver er flervalgstester, mens standpunktkarakterene viser elevens sluttkompetanse og settes på et bredt vurderingsgrunnlag.

Å sammenligne disse resultatene uten å diskutere forskjellene mellom dem, blir misvisende. Det er mer interessant å se på resultater som er målt samtidig, og som er ment å måle den samme kompetansen.

Skoleresultater som ikke nevnes

Det finnes anonymiserte skoleresultater som man kan sammenligne standpunktkarakterene med. Det mest nærliggende er å sammenligne med skriftlige eksamensresultater. For 2017-kullet var kjønnsforskjellen i standpunkt norsk hovedmål noe større enn forskjellen på eksamen (0,67 versus 0,61 standardavvik). Forskjellen i kjønnsforskjell mellom standpunkt og eksamen er like stor i matte (0,20 standardavvik i standpunkt mot 0,14 standardavvik på eksamen, begge deler i jenters favør). Det kan altså være at guttas standpunktkarakterer er satt for lavt, for eksempel på grunn av at læreren kjenner eleven, slik Nordahl indikerer. Men dette utgjør altså bare maksimalt en tiendedel av kjønnsforskjellen i norsk og en fjerdedel av kjønnsforskjellen i matte (0,06 standardavvik).

Forskning som ikke nevnes

For å kunne hevde at lærere med kjennskap til eleven diskriminerer gutter i karaktersetting, må man sammenligne karaktersettingen til lærere som kjenner elevens kjønn med en anonym sensor. Stoltenbergutvalget gikk gjennom forskningen på feltet og en svensk studie tester dette direkte. Forskerne ga nøyaktig samme prøve i svensk skriftlig til elevenes egen lærer og til en ekstern sensor. De finner ikke tegn til at lærers kjennskap til eleven bidrar til kjønnsforskjeller, og viser at diskriminering av gutter ikke kan utgjøre noen stor forskjell (maksimalt 0,1 standardavvik).

Les også

OECD: Norge blant land med størst forskjeller mellom jenter og gutter i skolen

Et mer sammensatt bilde

På Folkehelseinstituttet er vi i gang med forskning for å studere hvordan barns utvikling henger sammen med skoleprestasjoner, og konsekvenser av dette for videre livsløp og helse. Gjennomsnittlige forskjeller mellom jenter og gutter i motivasjon, pubertetsutvikling eller personlighetstrekk kan være faktorer som bidrar til kjønnsforskjellen i skoleprestasjoner, og må ses i sammenheng med skolens innhold og vurderingsform. Svake skoleprestasjoner og frafall kan hindre tilknytning til arbeidsmarkedet og muligheter for familiedannelse, og rammer oftere menn. Dette taper samfunnet på. At Brennpunkt setter søkelyset på at gutter kommer skjevt ut av utdanningssystemet oftere enn jenter, er derfor positivt. Men diskusjonen de legger opp til om gutter og kjønnsforskjeller i skolen er snever, og blir derfor unyansert.

Les også

Aftenposten mener: Verdt å prøve fleksibel skolestart

  • Vi anbefaler også denne podcasten:

Les også:

  1. Les også

    «Billig» og «pulbar» – #metoo kom aldri til skolegården


Les mer om

  1. Kjønn
  2. Skole og utdanning
  3. Diskriminering

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kjønnsforskjeller i skolen: Lærernes vurderingspraksis er verdt å debattere

  2. NORGE

    Camilla Stoltenberg om kjønnsforskjeller i skolen: – Regjeringens tiltak er ikke tilstrekkelige

  3. DEBATT

    Feilaktig og tendensiøs kritikk av «Kjønnskampen»

  4. DEBATT

    Svarer om «Kjønnskampen»: Påstander om diskriminering må belegges med fakta

  5. NORGE

    Tiendeklassingene fikk høyere standpunktkarakterer

  6. POLITIKK

    Økende forskjeller på nasjonale prøver