Kronikk

Med Netflix på timeplanen | Marianne Takvam Kindt og Jon Rogstad

Det er langt flere enn de svakest presterende elevene som synes å ha lært mindre i perioden med hjemmeundervisning.

Det er ikke bare næringslivet som må få tilført ressurser etter koronaens tid, det er også store elevgrupper som vil ha behov for påfyll når den gamle hverdagen en gang starter igjen, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto. Thomas Brun

  • Marianne Takvam Kindt
    Fafo
  • Jon Rogstad
    Fafo

Thomas Brun

Hvetebrødsdagene for digital undervisning er forbi. De minste elevene har vendt tilbake til skolen, men innslaget av digital undervisning for store deler av elevene ser ut til å vare. Eksamensfrykten var derfor noe som kunne legges bort, sammen med russedressen og gleden over en kollektiv feiring av et avsluttet løp på 13 års skolegang.

Spørsmålet er ikke om koronakrisen har presset frem et digitalt skifte i Skole-Norge, men hva som er gode og mindre gode grep.

Les også

Lei av hjemmeundervisning? Her er tre mulige scenarioer for skoleåpning.

Noe vet vi

Digital undervisning – full dag og i alle fag – har vi ikke erfaring med fra før. Dermed er det ikke sagt at vi er uten kunnskap om bruk av digitale verktøy i skolen.

I fjor publiserte Fafo rapporten «Digitale skillelinjer», om eksamen i matematikk på 10. trinn. Et funn er at en digitalisering av undervisningen ikke nødvendigvis bidrar til en sosial utjevning mellom elevene. Årsakene til det er knyttet til tre forhold, som er egnet til å kaste lys over dagens situasjon.

• Skolene har prioritert ulikt i innkjøp av digitale verktøy. Mens noen skoler har en PC til hver, er det andre skoler hvor de har få maskiner og utdatert programvare.

• Det er store forskjeller i opplæringen lærerne har fått. Elevene har derfor ikke bare ulikt utstyr, de har også fått svært varierende kvalitet på undervisningen.

• Opplæring av elevene har ikke fulgt en klar plan. Konsekvensen er at noen behersker digitale verktøy godt, mens andre elever har mindre forutsetninger for å ta teknologien i bruk.

I tillegg stiller også elevene ulikt i hvilke digitale muligheter de har når de kommer hjem. Hva slags nett de har (om noe), hvor mange datamaskiner husholdningen disponerer og hva slags kunnskaper foreldrene har om bruk av digitale verktøy, utgjør noen av forskjellene.

Våre data indikerer at jentene tjener på å bruke digitale verktøy i undervisningen, mens dette er mindre fordelaktig for guttene.

Ulike forutsetninger

Med helt eller delvis stengte skoler har lærerne måttet kaste seg rundt og finne ut hvordan de skal gjennomføre undervisningen og ikke minst hvordan vurderinger skal gjøres på en måte som sikrer at elevene vurderes på like vilkår.

Fra studien om matematikkeksamen vet vi at skolene, lærerne og elevene har ulike forutsetninger for å mestre digital undervisning.

Marianne Takvam Kindt og Jon Rogstad. Fafo

Hva vet vi om undervisningen under korona? Foreløpig lite, men det er likevel mange som mener mye. Vi trenger å systematisere erfaringene som er gjort. Hva er de gode grepene som bør tas, og hva er konsekvensene av de grepene som blir tatt?

Vi har ikke data til å konkludere på noen av disse spørsmålene nå. Men på oppdrag fra Fafo har Respons analyse gjennomført en landsomfattende meningsmåling (N=1001) i perioden 14.–21. april.

I utvalget er det et betydelig antall foresatte (N=349) med barn i barneskole, ungdomsskole eller videregående skole.

Som et første drypp er det derfor interessant å høre mer om hvordan de vurderer at den digitale undervisningen fungerer for barna.

Digital medvind

Vi har allerede lest mange oppslag om hvordan elever påvirkes av hjemmeskolen. En fortelling handler om at hjemmeskolen fungerer demokratiserende.

Det er for eksempel blitt hevdet at stille elever kan blomstre. Som Amanda Lunder (17) sa i Aftenposten 27. april: Det er lettere å konsentrere seg hjemme.

Les også

Noen elever gjør det bedre med hjemmeskole. Det har gitt lærere nye ideer.

En annen fortelling handler om elever, særlig de som lever i familier med sammensatte levekårsutfordringer, som går glipp av verdifull undervisning og skolen som et trygt oppholdssted.

Veien til Netflix er kortere når man sitter hjemme enn i et klasserom. Kort sagt kan det være at situasjonen øker forskjellene mellom elevene.

Som Marte Løvik, kommunalråd i Trondheim, skriver i et innlegg på NRK Ytring 27. april: Det er «elever som ikke får hjelp til å stå opp, bruker dagen i senga, natta på sosiale medier, spill og strømmetjenester».

Våre data utfordrer ideen om den utjevnende effekten. Det er langt flere enn de svakest presterende elevene som synes å ha lært mindre i perioden med hjemmeundervisning.

Mens under én av ti (8 prosent) av de foresatte mener at barna har lært mer, er det én av fire (25 prosent) som mener at barna har lært mindre i denne perioden, og det uavhengig av hvilket trinn barna går på.

Det avgjørende poenget er at begge deler kan være sant. Samtidig. Det er polarisering, men det er altså en langt større andel som lærer mindre enn som lærer mer, gitt at foreldrenes vurderinger er riktige.

Les også

Trenger du hjelp til hjemmeskolen eller inspirasjon til læring?

Lærerne jobber mer ...

Til tross for at en betydelig andel av foreldrene mener at barna har lært mindre, gir de honnør til lærernes innsats. På spørsmålet «Alt i alt hvordan syns du digital undervisning har gått for ditt barn?» svarer åtte av ti at det har gått veldig eller ganske bra. Heller ikke på dette spørsmålet er det forskjeller i vurderingene når det gjelder små og store barn.

Flertallet er fornøyd, til tross for at de mener at barna lærer mindre.

Det kan tenkes at dette reflekterer en oppfatning blant foresatte om at også Skole-Norge er en del av dugnaden. Situasjonen er kanskje ikke ideell, men det forhindrer ikke at man kan være imponert over skolens og lærernes innsats.

... men elevene jobber mindre

Hva er konsekvensene for elevene? Ifølge de foresatte er innsatsen lavere: Fire av ti sier seg helt eller delvis enig i at barna jobber mindre under korona enn i perioden før.

Samtidig er dette en vurdering som i noen grad synes å variere med foreldrenes utdanning og inntekt. Jo høyere utdanning og inntekt, desto større andel synes at elevene har hatt mindre arbeid i perioden. Her er selvsagt antall som svarte, lavt for å trekke bastante konklusjoner, men trenden er klar.

Enhetsskolen under press

Konklusjonen er altså at den digitale undervisningen synes å gå ganske bra etter forholdene. Men om vi legger foresattes vurderinger til grunn, er det grunn til å være oppmerksom på at det trolig er flere enn de svakest presterende elevene som har lært mindre i perioden med hjemmeskole.

Ikke minst kan det synes som om læringsutbytte henger sammen med foreldrenes utdanning.

Dette er ikke en overraskende eller en ny konklusjon, men betydningen av elevenes familiebakgrunn aktualiseres likevel på nytt. Funnene leder til en utdanningspolitisk utfordring. Det er ikke bare næringslivet som må få tilført ressurser etter koronaens tid, det er også store elevgrupper som vil ha behov for påfyll når den gamle hverdagen en gang starter igjen.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Undervisning
  3. Koronaviruset
  4. Skole og utdanning

Koronaviruset

  1. NORGE

    Forskerne testet tre mulige koronamedisiner. Nå har de lagt to av dem til side.

  2. VERDEN

    Lørdag morgen åpnes engelske barer. Nødetatene er i beredskap.

  3. VERDEN

    Ikke en norsk turist i sikte. Nå har svenskene regnet på hvor mye de taper.

  4. VERDEN

    Deler av Melbourne i lockdown etter sexanklager mot ansatte ved karantenehotell

  5. NORGE

    Direkteblogg om korona

  6. NORGE

    Da folk stimlet sammen for to uker siden, ba helsedirektøren folk skjerpe seg. Nå viser FHI-rapport konsekvensene.