Kronikk

Kroken på døren for WTO? Appelldomstolen legges ned. | Hildegunn Kyvik Nordås

  • Hildegunn Kyvik Nordås
    Hildegunn Kyvik Nordås
    Forsker I, NUPI

Norge vant frem i WTOs tvisteløsningsorgan i spørsmålet om antidumpingtiltak mot norsk laks. Foto: Henning Bagger / NTB scanpix

Tvisteløsningsorganet med tilhørende appellinstans har vært WTOs største suksess.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kan WTO fungere uten et tvisteløsningsorgan? Det får vi snart vite, for den 11. desember legger appelldomstolen i WTO ned virksomheten. Krisen har oppstått fordi Trump-administrasjonen nekter å godkjenne nye dommere. Den 10. desember er det bare én igjen, og da er det slutt.

Hildegunn Kyvik Nordås er forsker I ved NUPI.

Tvisteløsningsorganet med tilhørende appellinstans har vært WTOs største suksess. Den har for eksempel behandlet gjensidige beskyldninger fra EU og USA om ulovlige subsidier til henholdsvis Airbus og Boeing og funnet at begge har brutt reglene.

Et eksempel på at små land kan vinne frem med klager var da Antigua og Barbuda stevnet USA for å ha innført restriksjoner på nettgambling. De vant saken, fordi USA hadde listet gambling som en åpen sektor før nettgambling var aktuelt.

WTOs medlemmer, store som små, har rettet seg etter domstolens avgjørelser. I motsatt fall har den vinnende part rett til å innføre straffetoll eller andre sanksjoner mot den tapende part. Straffetiltak ser vi spesielt i viktige saker som tar lang tid, som for eksempel Airbus-Boeing konflikten. Dette har vært nok til å disiplinere WTO-medlemmene og sikre at avtalene i det store og hele er blitt etterlevd.

Norge har reist fem saker

Dommere i WTO kan synes fjernt fra norsk virkelighet, men et fungerende WTO er viktig, spesielt for små land.

Norge har reist fem saker i tvisteløsningsmekanismen, tre mot EU og to mot USA.

I tillegg har Norge meldt seg på som tredjepart i 104 saker. Tredjepart har rett til å følge og komme med innspill og kan dermed påvirke utfallet gjennom å belyse saken.

Norge har aldri sittet på tiltalebenken i WTO.

Kan nedleggelse av en ordning Norge har brukt i bare fem saker i løpet av 25 år virkelig være noe å bekymre seg over? Betydningen kan i noen grad sammenlignes med det nasjonale rettsvesenet. De fleste av oss kommer sjelden eller aldri i direkte kontakt med det, men vi har tillit til lov og rett fordi det finnes et rettsvesen.

Les også

USA innfører straffetoll på ost, vin, fly og whisky fra EU

Laks, selprodukter, stål og aluminium

Sakene Norge reiste mot EU i WTO, dreide seg om importbegrensninger og senere antidumping for norsk laks. Saken om importbegrensninger ble løst i minnelighet etter konsultasjoner, mens anti-dumpingsaken ble behandlet av tvisteløsningsorganet der Norge vant frem.

Den tredje saken mot EU gjaldt import og reklameforbud for selprodukter. Her fikk Norge medhold på noen punkter og EU på andre. Begge anket til appelldomstolen, som fant at siden EU tillater begrenset markedsføring og salg av selprodukter fra Grønland, kan de ikke diskriminere mot tilsvarende norske (og canadiske) produkter. EU har rettet seg etter dommene, som igjen er et eksempel på at små land får rett når de har rett i WTO.

Norge er ett av mange land som reiste sak mot Trump-administrasjonens innføring av høye tollsatser på stål og aluminium i fjor høst. Saken er under behandling i tvisteløsningsorganet, men en avgjørelse er ventet først neste høst.

Vi får sannsynligvis aldri til en rettskraftig dom, siden appelldomstolen vil være nedlagt når så langt kommer.

WTO mangler fleksibilitet

Hvorfor vil ikke USA godkjenne nye dommere til appelldomstolen? Er dette et nytt utslag av at Trump-administrasjonen setter Amerika først? Det er nok mer alvorlig enn som så.

USA har vært kritisk til WTO siden lenge før Trump kom til makten, noe som har bakgrunn i store hull i selve avtaleverket i WTO.

Da WTO ble etablert i 1995, var det store forventninger til organisasjonen. Den kalde krigen var over, og de fleste så for seg at vestlig demokrati og markedsøkonomi skulle bli verdensomspennende.

Ny teknologi åpnet muligheter for å handle med tjenester, mens nasjonale standarder og reguleringer kom i veien for sømløse internasjonale verdikjeder. Dermed var det behov for et regelstyrt globalt handelsregime utover toll og kvoter på varer.

Da WTO ble etablert, var det enighet om å fylle et noe uferdig regelverk gjennom videre forhandlinger. Dette har gått tregt. Mye gjenstår, og det har vist seg at WTO mangler den fleksibiliteten som kreves for å håndtere 164 medlemsland, stress i internasjonale relasjoner og rask teknologisk utvikling.

Handelskonflikter krever rask avklaring

USA mener at appellinstansen har gått utover sitt mandat og driver handelspolitikk på egen hånd. Dels som en følge av dette klarer domstolen heller ikke å oppfylle avtalens krav til saksgang og tidsfrister.

Det skal for eksempel ta maksimalt 90 dager å behandle en sak i appelldomstolen, men i realiteten tar det flere år. Så USA har nok et poeng.

Handelskonflikter oppstår ofte akutt, kan ha store konsekvenser for bedrifter og arbeidstagere og krever en rask avklaring.

Men løsningen på WTOs problemer må være nye forhandlinger om et fremtidsrettet avtaleverk, inklusive konfliktløsningsmekanismens mandat, ikke å stenge det ned. Det er lite håp om en løsning i siste øyeblikk. Derfor har EU inngått avtale med Norge og Canada om en midlertidig appelldomstol for WTO-saker utenfor WTO, og håper å få flere land med.

Les også

Verden har fått nye regler. Norge og Europa må slutte å spille etter de gamle. | Øystein K. Langberg

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. WTO
  2. Norge
  3. Aluminium
  4. Laks
  5. USA
  6. Toll