Kronikk

Twitterrevolusjonens vekst og fall | Bintu, Dahl, Gjerløw og Sagård

  • Haakon Gjerløw
  • Tora Sagård
  • Zahara Bintu
  • Marianne Dahl

I alle verdensdelene, bortsett fra polene, har det høsten 2019 foregått store protester. Dette skjer i det samme tiåret som åpnet med den arabiske våren, og skriver seg kanskje inn i historien som masseprotestenes tiår, skriver kronikkforfatterne. Leah Millis/Reuters/NTB scanpix

Internett og sosiale medier er blitt kronet til en liberaliseringsteknologi for kampanjer som utfordrer autoritære regimer. Samtidig er internett en enorm informasjonskilde for autokratiske ledere.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ved utgangen av 2019 er verden preget av en ny bølge ikkevoldelige kampanjer. I alle verdensdelene, bortsett fra polene, har det høsten 2019 foregått store protester. Dette skjer i det samme tiåret som åpnet med den arabiske våren, og skriver seg kanskje inn i historien som masseprotestenes tiår.

Haakon Gjerløw er seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) PRIO

Tora sagård er forskningsassistent ved Institutt for fredsforskning (PRIO) PRIO

Smitteeffekt

Forskning viser at protester smitter mellom land. Jo flere protester som foregår på et gitt tidspunkt, jo mer sannsynlig er det at en ny bryter ut. Revolusjonsbevegelsene i Europa i 1848, avkoloniseringen av Afrika på 50- og 60-tallet, og det Sovjetiske fallet i 1989 er alle eksempler på massebevegelsenes potensielle smitteeffekt.

Likevel virker noe å være annerledes. Mens antall kampanjer som utfordrer sittende regimer ser ut til å tilsvare toppåret 1989, er den globale spredningen i dag større. Det er naturlig å tenke seg at dette henger sammen med de muligheter moderne kommunikasjonsteknologi byr på. Internett og sosiale medier er blitt kronet til en liberaliseringsteknologi, ikke minst etter de såkalte «Twitterrevolusjonene» under den Arabiske våren. Internett gjør det enklere å dele misnøye, mobilisere likesinnede, og koordinere handling, samt lære om og av protester i andre land langt raskere enn før.

Selv om slike læringsprosesser også har vært sentrale tidligere i historien, sprer dagens teknologi informasjonen både raskere og til langt fler enn hva som var tilfelle tidligere.

Les også

Kveles protestbevegelsene i Hongkong, har vi alle tapt | Kacper Szulecki

Zahara Bintu er forskningsassistent ved Institutt for fredsforskning (PRIO) PRIO

Marianne Dahl er seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) PRIO

Regimers internettdekning

Dessverre er ikke dette den eneste effekten av internett, og 2010-tallet ble ingen seiersmarsj for det liberale demokratiet. I sin bok The Internett And Political Protest In Autocracies viser Nils Weidmann og Espen Rød at det er mindre sannsynlig at protester bryter ut i autoritære regimer med høy grad av internettdekning. Internett byr ikke bare på muligheter for befolkningen, det byr også på muligheter for autoritære regimer. Hvorfor?

For det første er det ikke tilfeldig hvor mye internettdekning autokratier tillater, heller ikke hvilke områder som får dekning. Og skulle regimet være i ferd med å miste kontroll på situasjonen, kan internett alltids kuttes eller sosiale medier sperres, slik vi så i Iran i november i år.

Informasjonskilde for autokratiske ledere

Men enda viktigere: Internett er en enorm informasjonskilde for autokratiske ledere. Internett gir autoritære regimer et innblikk i befolkningens frustrasjoner, både hva de gjelder og hvem som står bak.

Dette gjør det mulig å hindre at politisk aktive personer lykkes i å mobilisere mot regimet, ved å undertrykke befolkningen med presisjon. For eksempel viser forskning av Anita Gohdes at områder i Syria med bedre internettdekning opplever mer målrettede henrettelser. Områder med dårligere dekning opplever mer ikke-diskriminerende undertrykkelse.

Internett kan derfor gjøre det vanskeligere for folk å mobilisere. Men hvis internett gjør det vanskeligere å mobilisere, så kan det vel heller ikke henge sammen med dagens protestbevegelser?

Les også

Hongkong frykter å bli slukt av et kommunistisk diktatur | Guri Melby

Jo flere protester som foregår på et gitt tidspunkt, jo mer sannsynlig er det at en ny bryter ut, skriver kronikkforfatterne. Tyrone Siu/Reuters/NTB scanpix

Mer internett, større kampanjer

Dersom folk først har lykkes i å organisere seg mot det sittende regimet, byr internett på muligheter. Jo mer internett, jo større kampanjer.

Internett tilrettelegger for at kampanjen sprer seg, etter at den først har startet, fra en by til en annen, og øker antall mennesker som slutter seg til bevegelsen. Internett sprer informasjon raskt, om hvor nye protester skal finne sted. Men det er ikke bare informasjonsspredning internett kan brukes til. Det kan også bidra til å vekke følelser og hjelpe mennesker til å identifisere seg med bevegelsen, som da facebook-gruppen «vi er alle Khaled Said» bidro til å fremme den egyptiske revolusjonen i 2011.

Å mobilisere mange mennesker er nettopp oppskriften på suksess for ikkevoldelige bevegelser. Jo flere mennesker som slutter seg til bevegelsen, jo høyere sannsynlighet er det at kampanjen lykkes i å nå sine mål, om det er å fjerne regimet eller gjennomføre spesifikke lovendringer.

Så mens internett gir mange nye verktøy til verdens autokrater, gir det også mange nye verktøy til verdens demonstranter.

Facebook-gruppen «vi er alle Khaled Said» bidro til å fremme den egyptiske revolusjonen i 2011, skriver kronikkforfatterne. Tobias Schwarz/Reuters/NTB scanpix

Ny vår

Det er mye som tyder på at internett også er med på å forme bevegelsene, ved å gi en ny vår til lederløse kampanjer. Et eksempel på dette er Hongkong. På tross av sentrale skikkelser som Joshua Wong, er det ingen (kjent) formell organisasjonsstruktur bak disse protestene. Likevel klarer tusenvis av mennesker å tilpasse seg en "vær vann"-taktikk, der de bryter opp så snart politiet ankommer, og raskt samles på et nytt sted. Dette var mulig gjennom apper som for eksempel «Hkmap.live», hvor demonstranter kunne følge med på hvor politiet befant seg, og forflytte seg deretter. Denne strategien gjør det svært vanskelig for myndighetene å bryte opp protestene ved tvang.

Siden bevegelsen ikke ledes av enkeltpersoner, kan heller ikke bevegelsen stoppes ved å fjerne disse. En gjennomgang av de store kampanjene som har vært aktive høsten 2019 viser at flere har vært drevet av den samme lederløse strukturen som vi har sett i Hongkong. Protester i Frankrike, Chile, Libanon, Iran og Irak har alle oppstått uten noen fremtredende lederskikkelse. Mer eller mindre lederløse bevegelser har også eksistert tidligere, for eksempel i Romania i 1989. Disse har typisk vært spontane og relativt kortvarige.

Iøynefallende utfordringer

Selv om den organisasjonsløse strukturen byr på høy grad av fleksibilitet byr den også på noen ganske iøynefallende utfordringer. Da demonstranter i Hongkong banket opp en lokal beboer i den tro at han var politi som hadde infiltrert kampanjen, fantes det ingen som med tyngde fra kampanjen kunne unnskylde i ettertid. Mangelen på organisasjon og ledelse gjør det også vanskelig å få til forhandlinger mellom myndigheter og kampanjen.

En annen utfordring ikkevoldelige bevegelser står overfor er å forhindre at de eskalerer til vold. Karismatiske ledere, som Martin Luther King og Mahatma Gandhi, har vært enormt viktige for å sikre at kampanjene forble ikkevoldelige. Det er ikke åpenbart hvordan disse organisasjonsløse bevegelsene skal løse nettopp denne utfordringen. Så selv om dagens protester kan ha blitt formet og skapt av moderne teknologi, er det lite som tyder på at smarttelefonene vil sikre seier.

Les også

De gule vestene lever fortsatt | Kjerstin Aukrust


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Internett
  2. Hongkong
  3. Protest
  4. Teknologi
  5. Debatt
  6. Aftenposten

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Antall massedemonstrasjoner har skutt i været. Men forskere tror ikke lenger demonstrantene vil lykkes.

  2. KRONIKK

    Kveles protestbevegelsene i Hongkong, har vi alle tapt

  3. KRONIKK

    Stollek i Moskva: Hva betyr Putins reformer?

  4. KRONIKK

    Barneekteskap, æresdrap og kvinners rettigheter. Den feministiske likestillingskampen i islam skjer nå.

  5. KRONIKK

    NATOs Kina-diskusjon synliggjør Norges krevende balansegang

  6. KRONIKK

    Kina sitter med nøkkelen til å redde det globale klimaet