Kronikk

Facebook trenger en redaktør som kan stanse Facebook fra å redigere | Jeff Jarvis

  • Jeff Jarvis, professor og leder for Center for Entrepreneurial Journalism ved City University i New York.

Mark Zuckerberg sier at Facebook ikke tilhører mediene. Jeg er enig med ham, skriver Jeff Jarvis. Facebook er noe annet, noe nytt: En plattform som knytter folk sammen, hvem som helst med hvem som helst, slik at de kan gjøre det de vil. Bildet viser Facebook-sjefen på scenen under et folkemøte ved selskapets hovedkvarter i Menlo Park i februar 2015. Foto: STEPHEN LAM / X02789

Ved å anerkjenne signalene tillit, autoritet, troverdighet og kvalitet vil Facebook kunne forbedre sine anbefalinger og tjenester.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En redaktør kan redde Facebook fra pinlige og støtende vurderinger av hva som kan virke krenkende. Slik som beslutningen om å kreve at forfatter Tom Egeland, Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen og deretter Norges statsminister, Erna Solberg, skulle fjerne et fotografi med en sterk, journalistisk fortelling av stor, historisk betydning: Nick Uts bilde av vietnamesiske Kim Phúc som har revet av seg brennende klær og flykter etter et napalmangrep i 1972. Ikke før Hansen skrev et velformulert, overbevisende brev til Facebook-gründeren Mark Zuckerberg på forsiden av avisen, ga tjenesten etter.

Jeff Jarvis, professor og leder for Center for Entrepreneurial Journalism ved City University i New York.

En regel for alle

Facebooks refleksbeslutning om å fjerne bildet er et perfekt eksempel på det jeg kaller algoritmetenkning, et tankesett som dominerer i det programvarebygde kongeriket Silicon Valley. Facebooks teknologer ønsker å formulere regler og deretter iverksette algoritmer som håndhever dem. Det er ikke bare effektivt (hvem ville hatt råd ansette noen til å treffe disse beslutningene når over en milliard mennesker legger ut stoff hver dag?), men de mener også at det er rettferdig fordi reglene gjelder for alle. Som de liker å si i Silicon Valley: Det er skalerbart.
Regelen, som bestemte algoritmen, var tydelig i dette tilfellet: Om et bilde fremstiller et barn (kryss), som er nakent (kryss), avvises bildet. Motivet bak regelen kunne ikke ha vært mer ærbart, å hindre distribusjon av barnepornografi. Men i dette tilfellet utgjorde selvfølgelig ikke bildet av den nakne jenta barneporno. Nei, pornografien her er et krigsredskap, som Uts foto så sterkt formidler.

Som de liker å si i Silicon Valley: Det er skalerbart.
  • Les Espen Egil Hansens åpne brev til Facebook:
Les også

Kjære Mark. Jeg skriver for å fortelle at jeg ikke vil etterkomme kravet om å fjerne dette bildet.

Unik tjeneste til hver bruker

Teknologi er skalerbart, men det er ikke livet. Det er et problem Facebook, om noen, burde innse, for Facebook er post-masse-bedriften. Massemediene behandler alle likt, fordi det er det Gutenbergs oppfinnelse krever: Storskalatrykking ved å tvinge mediene til å publisere nøyaktig det samme produktet for tusener til millioner av lesere. På den andre siden behandler ikke Facebook alle likt. Som Google er Facebook en personlig tjenesteyter som gir hver bruker en unik tjeneste, to kontoer er aldri like.
Problemet med algoritmetenkningen er paradoksalt nok at den fortsetter massetankesettet. Alle som legger ut innlegg og det de publiserer behandles på nøyaktig samme vis i henhold til en regel som er tenkt å kunne regulere ethvert forhold.

Problemet med algoritmetenkningen er paradoksalt nok at den fortsetter massetankesettet

Regelrytteri bør erstattes av respekt

Løsningen på Facebooks dilemma er å tilføye menneskelig vurdering til prosessene sine. Hansen har rett i at redaktører ikke kan leve med Zuckerberg & Co som sjefredaktører. Det vil det være klokt av Facebook å anerkjenne. De bør behandle redaktører av respekterte nyhetsorganisasjoner annerledes og gi dem tillatelse til å treffe beslutninger.
Kanskje bør Facebook vurdere å tildele redaktører plass de kan bruke til å informere sine brukere bedre? De bør la en redaktør i Hansens posisjon få bryte regler hvis de har en grunn til det. Jeg argumenterer ikke for et klassesystem som skal behandle redaktører bedre enn massene. Jeg argumenterer for at Facebook ved å anerkjenne signalene tillit, autoritet, troverdighet og kvalitet vil forbedre sine anbefalinger og tjenester.

Når det oppstår uenigheter, og det vil det gjøre, trenger Facebook å ha en prosess på plass, en person: En redaktør som kan forhandle på bedriftens vegne. En utenforstående trenger ikke alltid vinne; dette er fremdeles Facebooks tjeneste, merke og bedrift, og når alt kommer til alt har de like mye rett til å bestemme hva de vil distribuere som Hansen har rett til å bestemme hva som trykkes på sidene i hans avis. Det er ikke sensur, det er redaksjonelt arbeid. Men den utenforstående bør i det minste bli hørt, eller, med andre ord, respekteres.

Mediene er gjester i Facebook samtalen

Hvis Facebook skulle ansette en redaktør, ville det ikke da være det endelige beviset på at Facebook tilhører det kollegene mine i mediene insisterer på at det tilhører, nemlig mediene? Vi i mediene har en tendens til å se gudelignende på verden, se den i vårt eget bilde. Vi ser noe som har tekst og bilder (vi insisterer på å kalle dette innhold) med annonser (det kaller vi inntektene våre) og vi sier at det er medier i henhold til den egosentriske antagelsen om at alle vil være som oss.

Vi i mediene har en tendens til å se gudelignende på verden, se den i vårt eget bilde.

Mark Zuckerberg er uenig. Han sier at Facebook ikke tilhører mediene. Jeg er enig med ham. Facebook er noe annet, noe nytt: En plattform som knytter folk sammen, hvem som helst med hvem som helst, slik at de kan gjøre det de vil. Teksten og bildene vi ser på Facebook-sidene (selv om det selvfølgelig i virkeligheten kun er én endeløs side) er ikke innhold. Det er samtale. Det er deling. Innhold slik mediefolk ser på det, er tillatt, men bare som et verktøy, et uttrykk som folk bruker i samtalene sine. Mediene er gjester her.

Mediene kan lære av Facebook

Hver gang vi i mediene insisterer på å presse Facebook inn i våre trange båser, ser vi ikke skogen for bare trær: Vi ser ikke at Facebook er et sted for folk, mennesker vi trenger å utvikle relasjoner til og lære å betjene på nye måter. Det, påstår jeg, er det som vil redde journalistikken og mediene fra utryddelse: Å bli kjent med behovene til både mennesker som individer og som medlemmer av samfunn for å levere en tjeneste som har større relevans og verdi for dem. Facebook kan hjelpe oss å lære det.
En redaktør innenfor Facebook vil kunne forklare Facebooks verdenssyn til journalister og forklare journalistikkens etikk, standarder og prinsipper til Facebooks teknikere.
Facebook nekter fremdeles til fulle å anerkjenne den rollen de spiller når det gjelder å informere samfunnet, og det ansvaret – om de liker det eller ei – som nå hviler på deres skuldre. Hvilke prinsipper drives Facebook etter? Det er opp til Mark Zuckerberg å bestemme disse prinsippene, men en redaktør – og et rådgivende redaktørorgan – vil kunne informere ham når han skal bestemme seg.

  • Ønsker Facebook å ha en aktiv rolle i å informere offentligheten bedre eller la det hele være tilfeldig (et spørsmål vi journalister også trenger å forholde oss til når vi beslutter om vi måler vår verdi etter publikum eller etter effekt)?
  • Ønsker Facebook å la intelligente mennesker – ikke bare redaktører, men også forfattere, statsministre og borgere – bruke denne plattformen til å fremsette modige utsagn om rettferdighet?
  • Ønsker Facebook en kultur der intelligens – menneskelig intelligens – vinner over algoritmene? Det tror jeg at de gjør.

En redaktør kan skape smartere Facebook

Derfor bør Facebook bygge prosedyrer og ansette folk som kan bidra til å gjøre det mulig. En redaktør innenfor Facebook kunne ha sittet ved samme bord som teknologer, produkt- og PR-folk og fastsette politikk som vil være til fordel både for brukerne og bedriften. En redaktør kunne ha bidratt til bedre informasjonsgrunnlag for produktene, slik at Facebook kan gjøre en bedre jobb med å opplyse sine brukere samt faktasjekke dem når de er i ferd med å dele det siste ryktet, som allerede er påvist å være feil etter faktasjekk utført av journalister. En redaktør innenfor Facebook kunne hjelpe Facebook å hjelpe journalistikken til å overleve ved å informere nyhetsindustriens strategi, lære oss hvordan vi må gå til leserne våre fremfor å fortsette å la leserne komme til oss.
Men en redaktør innenfor Facebook burde ikke ansette journalister, skape innhold eller bygge opp en nyhetsredaksjon. Nei, en redaktør innenfor Facebook kan bare bidra til å skape et bedre, smartere Facebook for oss alle.
Hvem burde få denne jobben? På bakgrunn av hans kloke brev til Mark Zuckerberg nominerer jeg Espen Egil Hansen.

Oversatt av Inger Sverreson Holmes


Les også

  1. – Jeg får sjelden utfordret standpunktene mine på Facebook

  2. Mathias Fischer: Hva er det Espen Egil Hansen tror Facebook er?

  3. Dette er ikke lov på Facebook, Snapchat og Instagram

  4. Mark Zuckerberg er under press internasjonalt etter Facebooks bildesensur

  5. Facebooks retrett er et skritt fremover

  6. «Napalmjenta» Kim Phuc etter Facebooks snuoperasjon: – Lettet

  7. Facebook svarer: – Vi erkjenner at dette bildet er ikonisk

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Mark Zuckerberg
  3. Espen Egil Hansen
  4. Journalistikk
  5. Facebook
  6. Google