Kronikk

Unge menn tiltrekkes av vold – og IS er et slags optimalt punkt for voldsutøvelse. Hvorfor? Og hva kan vi gjøre? | Jørgen Lorentzen

  • Jørgen Lorentzen, daglig leder Stiftelsen Hedda

IS har legitimert voldsutøvelse – og gitt den status, mener kronikkforfatteren. Bildet er fra en militærparade i den nordsyriske provinsen Raqqa, hvor ekstremistgruppen IS i 2014 erklærte at de hadde opprettet en islamsk stat. Foto: Reuters / NTB scanpix

Her er fire tiltak i kampen mot ekstremistgruppenes rekruttering.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 30 år har jeg jobbet med temaer knyttet til menn, maskulinitet og vold. Jeg har forsøkt å forstå hvorfor menn slår sine partnere, hvorfor volden til tider er slik en nær venn for så mange menn, og hvorfor menn utøver så mye vold mot seg selv.

Et av de temaene som har foruroliget meg mest, og som uten tvil har fått en økende betydning de siste 30 årene, er bruken av vold fra ideologiske, politiske eller religiøse motiver. Denne typen vold har en særegen tiltrekningskraft for en del unge menn, og i det siste har vi sett en valfart av unge menn til IS i Syria og Irak. Det er som en sentripetalkraft som trekker dem inn mot sentrum av voldsforherligelse.

IS er et slags optimalt punkt for voldsutøvelse, hvor det meste er legitimert av denne falske staten.

Nettopp dette er et vesentlig poeng, for i de unge menns voldsutøvelse i andre sammenhenger utøver de en illegitim vold.

Volden i seg selv har den utrolige effekt at den kan booste en ung manns selvfølelse eller maskuline egenverdi, men når den går ut over egen kjæreste, eller utsatte unge gutter i skolegården, eller er såkalt blind vold (som sjelden er blind) i sene nattetimer på byen, er denne formen for vold illegitim.

Jørgen Lorentzen er kjønnsforsker, og daglig leder ved stiftelsen Hedda. Nederst i kronikken beskriver han fire tiltak mot ekstremistgruppenes rekruttering. Foto: Stein J. Bjørge

Menn vet dette. Det er en bakside ved å utøve vold i nære relasjoner, eller gjennom mobbing og slåssing, den gode følelsen ved å slå vil forsvinne igjen fordi volden er uakseptabel. Ikke bare kan mennene bli straffet, de får også ofte dårlig samvittighet eller føler anger fordi de tar inn over seg samfunnets moral.

IS har legitimert voldsutøvelsen – og gitt den status

IS har skapt en annen situasjon. De har gjort voldsutøvelsen legitim. I tillegg vil man kunne belønnes gjennom å få status og kone, eller i noen tilfeller tilgang til sex gjennom sexslaver, som er legitimert av denne religiøse staten.

Volden gir ikke bare mening for den enkelte mann, den gir også status og belønning, hvor den ytterste form for belønning ligger i selve den heroiske døden.

Jeg skal være den første til å påpeke at også kvinner utøver vold, og kvinner lar seg rekruttere til IS. Men for det første er andelen unge menn som rekrutteres overveldende (mellom 80 og 90 prosent), og for det andre ønsker jeg et fokus på de unge mennene fordi så altfor få både her hjemme og internasjonalt har noen interesse av å forstå dem, eller eventuelt hjelpe dem.

Les også

John L. Esposito: Frykten for islam vokser. Ikke bare i USA, men også i Europa

Unge menn har til alle tider vært en utrolig ressurs for nasjoner og samfunn.

Men unge menn har også en voldsom kraft til å rive ned, og i dag er det intet man frykter så mye som unge menn på vandring.

I mitt arbeid med unge menn og ekstremisme har jeg blitt overveldet av den mangel på kunnskap som finnes om disse unges tilværelse, av hvordan frykten rår, og at det er et sikkerhetsperspektiv som dominerer.

Det er også fascinerende å se hvordan nettopp et slikt sikkerhetsperspektiv er grunnlaget for reaksjonære politiske bevegelser i Europa og USA, som effektivt hindrer den forståelsen som er nødvendig for å kunne redusere faren.

Europa trues av høyreekstreme. Globalt er det annerledes

De fleste som forsker på vold og ekstremisme i Europa i dag, er enige om at den mest overhengende faren for politisk voldsutøvelse i europeiske land kommer fra høyreekstreme krefter, slik vi så det nylig med brenning av asylmottak i Sverige.

I de siste 40 årene er det ytre høyre som har stått for mesteparten av den politiske volden, og selv om den er redusert det siste tiåret, vil det med stor sannsynlighet fortsette å være høyresiden som man skal se mest opp for.

I et globalt perspektiv ser det imidlertid annerledes ut. Rekrutteringen til fundamentalistiske islamske grupper og miljøer er omfattende, og disse gruppene forårsaker ekstrem vold i mange land i Midtøsten, Afrika og Asia.

Denne volden er truende også på et annet plan, fordi den er i stand til å destabilisere hele nasjoner og regioner – ja, til og med skape frykt for en verdensomfattende krigstilstand. Både Afghanistan og Syria er eksempler på dette.

Urovekkende mangel på støtte fra Vesten

Unge menns tilslutning til ekstreme grupper følger stort sett de samme sporene. Deres tilværelse er truet på flere måter, deres tilknytning til samfunnet er ofte svak, og propagandaen om tilhørighet og mening er forlokkende.

Selv om tusenvis har dratt fra vesteuropeiske land til IS, er likevel rekrutteringen fra nærliggende land, som Saudi-Arabia og Tunisia, mest omfattende.

Det er vel og bra at de nordiske landene har omfattende sikkerhetstiltak for å stoppe et titalls jihadister fra å reise fra våre land, men det er overraskende at ikke fokuset er større på hva som skjer i disse viktigste rekrutteringslandene.

Les også

Assad og Amjad – en historie om hvordan to gutter blir IS’ dødelige våpen

På besøk i Tunisia nå i januar møtte jeg organisasjoner som med småpenger forsøker å etablere nettverk som jobber med ungdommen for å redusere tilstrømmingen til ekstreme grupper.

Fraværet av støtte fra europeiske land er både overraskende og urovekkende.

For det er først og fremst her, i land som Tunisia og de andre nabolandene, at kampen mot ekstreme grupper må kjempes.

Saudi-Arabias dobbeltmoral – med bånd til Norge

Enda mer overraskende er tilfellet Saudi-Arabia, som åpenbart strutter av den største dobbeltmoral som kan tenkes på dette området. Saudi-Arabia har faktisk utviklet det mest omfattende deradikaliseringsprogrammet i muslimske land, med stor suksess for egne borgeres sikkerhet.

Dette programmet består ikke av å forandre de unge mennenes ekstreme syn på verden (og vesten), men å sørge for å gi legitimitet til landets egen fortolkning av religionen. For samtidig sprer de sin egen versjon av islam, wahhabismen, i flere av de omkringliggende landene, som rekrutterer unge menn til en ekstrem fortolkning av islam.

Saudiarabisk politikk er å forsøke å stoppe voldelig islamisme i eget land, men ikke nødvendigvis hindre det i andre.

Om de unge saudiarabiske mennene kjemper i Syria synes ikke det å være noe problem.

På tross av dette opprettholder vesten, Norge inkludert, nære politiske og økonomiske bånd til regimet.

Både kongehus og utenriksminister Børge Brende drar på besøk, uten å reise spørsmål om Saudi-Arabias støtte til ytterliggående grupper. Skal vi virkelig kunne redusere rekrutteringen til voldelig islam er det ingen vei utenom å stoppe veksten av wahhabismen, og engasjere seg i å reformere Saudi Arabias reaksjonære regime på en helt annen måte enn det som gjøres i dag.

Les også

Kronikk av Iyad El-Baghdadi: Satiren blomstrer på saudiske sosiale medier

Fire tiltak i kampen mot ekstreme bevegelser

Hvis jeg skulle forsøke meg på noen anbefalinger om hvordan vi kan kjempe bedre mot ekstreme bevegelser og rekrutteringen til disse bevegelsene, så vil det være noe slikt som dette:

  1. Støtte til organisasjoner som jobber med inkludering og forsøker å bygge et ikkevoldelig sivilsamfunn i de mest utsatte landene i Midtøsten. Det finnes organisasjoner som jobber direkte med utsatte unge menn i muslimske land, som for eksempel i Tunisia.
  2. Intensivere den internasjonale kampen mot wahhabismen. Dette vil inkludere et tettere samarbeid med muslimske stater fra Pakistan til Marokko som forsøker å stå imot wahhabistisk propaganda, og en helt annen politikk i forholdet til Saudi-Arabia.
  3. I Norge, og andre land: Et tydelig fokus på unge menn og psykisk helse ut fra et tilværelsespsykologisk perspektiv. Det er mangel på integrering og deltagelse og grunnleggende menneskelige rettigheter som er sterke faktorer for at de unge mennene rekrutteres til så vel høyreideologiske ekstreme grupperinger som religiøse bevegelser.
  4. Voldelige grupper er gode på egenreklame, og voldsforherligelsen er lett tilgjengelig på nettet. Innstramminger på dette området er helt nødvendig.

Twitter: @JorgLorentzen

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Rekruttering
  2. Saudi-Arabia
  3. Tunisia
  4. Syria
  5. Ekstremisme