Norsk bistand kan utløse milliarder i fornybarinvesteringer
Energibehovet i utviklingsland ventes å øke med over 80 prosent innen 2050. Samarbeid mellom bistand og næringsliv kan bli en viktig del av løsningen for å møte behovet – med fornybar energi.
Hvilke valg utviklingsland tar for å møte fremtidens energibehov, vil bli avgjørende for å nå Parismålene om nullutslipp i 2050. Frem til i dag har kull vært blant førstevalgene i mange land. Men vi har både teknologi og kompetanse for å få til det nødvendige skiftet fra kull til fornybart. Når bistand og næringsliv spiller på lag, kan vi bidra til at utviklingsland velger å investere i storskala fornybar energi.
Utfasing av fossilt
De fleste utviklingsland er avhengige av strøm fra kull, olje og gass. Samtidig må fossil energi fases ut så snart som mulig dersom vi skal nå målene i Parisavtalen. Det krever at noen baner vei og viser at fornybare investeringer kan lykkes, ikke bare i Europa, men også globalt.
Erfaringer viser at det kan være både krevende og kostbart for enkeltselskaper å slippe til med ny teknologi. Men til tross for mange barrierer er det mulig, og det finnes gode eksempler på det.
Solenergi som medisin
Det internasjonale energibyrået IEA antar at den globale kullindustrien nådde toppen i 2018. Alle piler peker nå nedover. Afrikabanken annonserte i 2019 at de ikke lenger vil finansiere utbygging av kull.
Med andre ord: Nye investeringer i kull kan bli økonomisk ulønnsomme relativt raskt.
Mosambik kan unngå denne risikoen ved å satse på sine fornybare ressurser i stedet. Men investeringer i sol og vind har inntil nylig uteblitt, i stor grad fordi investorer opplever at den kommersielle risikoen er for høy. Dette bildet er heldigvis i endring.
Ideen om Mosambiks første store solkraftverk ble klekket ut i 2015, og i 2019 sto solparken Mocuba ferdig. Den er bygget av norske Scatec.
Norske myndigheter, gjennom Norad, Norfund, Utenriksdepartementet og ambassaden, bidro med tilrettelegging og finansiering av forstudier, aksjekapital, garantier, linjeutbygging og transformatorstasjon.
40 år med norsk energibistand medvirket også til å skape tillit hos Mosambiks myndigheter.
De positive ringvirkningene er allerede tydelige. Ikke lenge etter at Mocuba startet strømproduksjon, begynte byggingen av et nytt solkraftverk i regi av franske Neoen, etter svært lik modell som Mocuba.
Hele 40 prosent av verdens solenergipotensial ligger i Afrika
I 2020 la myndighetene frem planer for ytterligere storstilt utbygging av 230 megawatt sol og vind innen 2024. Og flere prosjekter er allerede under utvikling.
Mocuba-kraftverket viser at det er mulig å bygge fornybart i Mosambik med både utviklingsmessig og økonomisk bærekraft. Norge og Scatecs investeringer i Mocuba har ikke bare utløst kommersiell kapital. De har skapt et reelt alternativ til videre satsing på kull.
Fornybart kan mette fremtidens etterspørsel
615 millioner innbyggere i Afrika har fortsatt ikke tilgang til elektrisitet. Og Afrikas befolkning vil vokse med en halv milliard frem mot 2040. Det betyr at husholdninger og bedrifter vil trenge mye mer strøm.
Afrika har store forekomster av kull og gass, men også et enormt potensial for fornybar energi. Hele 40 prosent av verdens solenergipotensial ligger i Afrika.
Hvilke valg Afrikanske land tar i utbyggingen av sine energisystemer, dreier seg ikke bare om å sikre tilgang eller å ta hensyn til klimaet. Det dreier seg om å velge alternativer som er lønnsomme flere tiår frem i tid.
Pionérprosjekt i Pakistan
Energivalgene i fremvoksende asiatiske land er også av stor betydning. Gjennomsnittlig energiforbruk i Asia utenom Midtøsten er fem ganger høyere enn i Afrika.
I Pakistan har et vellykket samspill mellom bistand og næringsliv bidratt til utvikling av solkraftverket Sukkur. Kraftverket vil øke landets forsyning av solenergi med ti prosent.
Norske bistandsmidler var helt avgjørende for at finansieringsavtalen for Sukkur kom på plass i februar i år. Med nesten dobbelt så mange soltimer i året som Norge har Pakistan et enormt potensial for solenergi. Men de regulatoriske og tekniske utfordringene er mange, og det tok Scatec flere år å få prosjektet i havn.
Norsk bistand avlastet Scatecs risiko på flere måter, blant annet gjennom forstudier for å finne ut om de tekniske forutsetningene var gode nok. Norge bidro også med risikoavlastning i finansieringen, som var avgjørende for at prosjektet nå gjennomføres.
Den neste investoren i solkraft i Pakistan vil høyst sannsynlig bruke mindre tid og møte færre hindringer, fordi veien er brøytet opp.
Bistand som døråpner
Solkraftprosjektene i Pakistan og Mosambik viser hvor viktige norske bistandsmidler er for å utløse kommersielt lønnsomme fornybarinvesteringer som ellers ikke ville funnet sted.
Relativt beskjeden bistandsstøtte målt i kroner kan bli katalysator for en mange ganger så stor investering fra et kommersielt selskap.
I Pakistan utløste 40 millioner kroner i bistandsstøtte en investering på om lag 900 millioner kroner.
Regjeringens bidrag til ny garantiordning for fornybar energi åpner enda flere dører for denne typen partnerskap mellom bistand og næringsvirksomhet. Et relativt lite beløp fra Norad kan være utløsende for en kommersiell investering som er flere titalls ganger så stor.
Mellom 2013–2018 gikk bare 0,23 prosent av private norske utenlandsinvesteringer til fattige land.
Vi håper at erfaringene fra samarbeidet mellom Scatec og norske myndigheter vil inspirere flere norske bedrifter til å satse i disse landene.
For å få til dette må Norge fortsatt bidra til å redusere risiko i fremvoksende markeder. Det vil gi lønnsomme prosjekter. Men like viktig: Økt energitilgang i områder med strømmangel gir positive ringvirkninger i form av klimagevinst, økonomisk vekst, grønne jobber, utdanning og helse.
