Kronikk

Nei, USA kan ikke friskmeldes

  • Espen Hammer
    Espen Hammer
    Professor i filosofi ved Temple University i Philadelphia

Skal USA bli bedre, slik jeg og mange håper, må det åpenlyst erkjenne sine problemer, skriver Espen Hammer. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Moab Republic / Shutterstock / NTB

Terje Tvedt er opptatt av imperier, makt og de lange linjer. For meg er det vel så viktig å observere og forstå det som skjer rundt meg.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en bredt anlagt kronikk polemiserer historikeren Terje Tvedt mot alle dem som i dagens USA ser store problemer og utfordringer. USA er aldeles ikke det 21. århundrets «syke mann», hevder han.

Tvert imot oppviser dette landet en kulturell, økonomisk, teknologisk og militær dominans som etter all sannsynlighet vil fortsette å eksistere lenge ennå. Verdens ledende stormakt, ingen over, ingen ved siden.

En slik friskmelding av USA kan virke kjærkommen.

Espen Hammer er professor i filosofi ved Temple University i Philadelphia og har bodd i USA i over 20 år. Foto: Trygve Indrelid

Forhastede spådommer om ufravikelig forfall og snarlig endelikt har hatt en tendens til å dominere nyhetsbildet og debatter i norske og utenlandske aviser. Det har Tvedt rett i.

Diagnoser av dette slaget hviler gjerne på politiske premisser som forblir uuttalte. Den veien USA slo inn på med Trump, virker så fremmed for mange europeere og liberale amerikanere. Dermed trekkes det raskt en konklusjon om at alt er i ferd med å gå til helvete.

Det internasjonale samfunn i strid

Tvedts hyllest til USAs styrke og makt virker imidlertid som en gjenklang av den i dag diskrediterte nykonservative retorikken under George W. Bush.

I denne perioden ble Pax Americana, en verden formet i USAs bilde, fremstilt som historiens mål og mening. Det ligger en betydelig ironi i at USAs nå svekkede stilling internasjonalt i stor grad henger sammen med nettopp dette idealet. Både Bush II og Trump har sett internasjonale avtaler som uforpliktende, og latt seg styre av rene maktinteresser.

Parisavtalen om klima ble revet i stykker. Det samme ble Iran-avtalen om utvikling av atomvåpen. Nato er svekket som følge av Trumps trusler om amerikansk uttrekkelse. Listen kan gjøres lengre.

Poenget er at den internasjonale orden som en gang eksisterte, og som Tvedt trekker frem som evidens for amerikansk fortreffelighet, er betydelig svakere enn den en gang var. USA er en nølende, men samtidig maktorientert spiller. Og med det er det internasjonale samfunn, i dag mer enn tidligere, i strid. Det er alle mot alle, mer enn et system regulert av lover og avtaler.

Nasjon preget av ekstreme motsetninger

Tvedt oppfatter USAs langvarige kriger i Midtøsten som mislykkede. Likevel ser han dem som uttrykk for «imperiets helt spesielle profil og styrke». Maktkynismen som ligger i en slik vurdering, må stå for Tvedts regning.

Ikke mindre vanskelig er det å gi Tvedt medhold i at de lettsindig igangsatte krigene virkelig har styrket USAs geopolitiske posisjon. De har kostet mange hundre tusen menneskeliv, ødelagt nasjonale infrastrukturer og gitt grobunn til terrororganisasjonen IS.

Det er tvert imot grunn til å tro at krigene har svekket landets posisjon, ikke minst med hensyn til muligheten for å bidra til varig fred i Midtøsten.

Også under Joe Bidens presidentskap vil USA stå overfor store utfordringer.

Utenrikspolitisk vil det ta mange år å gjenreise den tilliten som gikk tapt under Trump. Innenrikspolitisk vil Biden måtte forholde seg til en nasjon preget av ekstreme motsetninger.

Et høyst virkelig drittliv

I min kommende bok USA – en supermakt i krise analyserer jeg disse utfordringene i mer detalj enn jeg kan gjøre her. Uansett kan jeg slå fast at Tvedt ser et helt annet USA enn jeg gjør. Kanskje er mitt bilde for farget av de mer enn tjue årene jeg har bodd i dette landet.

Nesten femti år med nyliberal nedbygging av offentlige ordninger og juridisk rammeverk har preget USA. I de første tiårene etter annen verdenskrig fremsto landet som en relativt progressiv nasjon, preget av bred politisk oppslutning om stedvise reformer med henblikk på skape større sosial rettferdighet.

Kollapser USAs posisjon, kollapser det eksisterende internasjonale systemet med det, skrev Terje Tvedt i sin kronikk. Foto: Tobias Willumstad Myrland

Det samme samfunnet er i dag avløst av et hyperindividualistisk risikosamfunn der «the winner takes it all». Om du er fattig eller farget, befinner du deg ganske enkelt ikke i det Tvedt beskriver som et samfunn med enorme muligheter. Du befinner deg ofte under betingelser som med europeiske øyne, kan være vanskelige å fatte.

«Drittlivsyndromet» som Thomas Seltzer refererte til i sin NRK-serie UXA, er dessverre høyst virkelig.

Eksplosiv økning av høyrepopulisme

Trumps politiske karriere ville ikke vært mulig uten store mengder sosialt betinget desperasjon. Finanskrisen i 2008 samt tiltagende ulikhet og sosial usikkerhet har skapt enorme behov for å finne kompensatoriske fellesskap. Dette i det som en gang var stabile industrisamfunn.

Resultatet har vært en eksplosiv økning av høyrepopulisme og høyreekstremisme. Det er overhodet ikke noen grunn til å tro at dette vil forsvinne under Biden.

Tvedt anser det for å være en styrke ved USA at sterke grupper og selskaper, ikke minst innen tech-industrien, i betydelig grad klarer å gjøre seg gjeldende politisk. Igjen fremstår dette som en nokså besynderlig påstand.

Ingen vil for alvor kunne mene at et politisk system ikke bør være lydhørt overfor landets produksjons- og næringsliv. Det man har i USA, er imidlertid et system hvor politikken fremstår som fullstendig dominert av næringsinteresser.

Det amerikanske demokratiet lider

Knapt noen politiker i Washington har kunnet komme seg frem uten omfattende støtte av store selskaper, ofte innen kontroversielle næringer som olje og kull.

Pengene i politikken uttrykker vilje, det har Tvedt rett i. Problemet er bare at dette ikke er folkets vilje. Det amerikanske demokratiet lider under dette.

Trump vant valget i 2016. I 2020 vinner han ikke – men fikk langt flere stemmer totalt enn i 2016. Ja, USA har, som Tvedt påpeker, militærbaser i svært mange land rundt om på kloden. Til tross for en isolasjonistisk periode og en vørselløs omgang med internasjonale relasjoner og avtaler, vil dets ytre makt fortsette å være svært stor.

Men de sosiale patologiene som har satt liberale mot høyrepopulister, hvit mot svart, den urbane befolkningen mot den rurale, og som har skapt ufattelig ulikhet og motsetningsforhold, vil ikke uten videre forsvinne.

USA kan ikke friskmeldes

Som verdenshistoriker er Tvedt opptatt av imperier, makt og de lange linjer. For meg er det vel så viktig å observere og forstå det som skjer rundt meg.

Philadelphia, hvor jeg bor, hadde nylig tre dagers portforbud. Det var en følge av uroligheter i forbindelse med et politidrap på en afroamerikansk mann. Over en fjerdedel av byens innbyggere lever under fattigdomsgrensen.

Noen kilometer unna teller man i skrivende stund de siste stemmene i presidentvalget, omgitt av Trumps advokater og rasende demonstranter fra begge leirer.

Da jeg var ute og jogget her forleden, støtte jeg på et helt lite korps av tungt bevæpnede militsmenn som var ute og marsjerte. For et par måneder siden kom det knapt noe post, fordi Trump hadde beordret at postsystemet skulle kjøre på lavbluss for å sabotere forhåndsstemming.

USA kan ikke friskmeldes. Og skal det bli bedre, slik jeg og mange håper, må det åpenlyst erkjenne sine problemer. Å kaste glans over det hele gjennom å vise til dets makt, er til liten nytte.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. USA-valget 2020
  2. USA
  3. Terje Tvedt
  4. Internasjonal politikk

USA-valget 2020

  1. VERDEN
    Publisert:

    Se Lady Gagas storslåtte fremføring av nasjonalsangen

  2. VERDEN
    Publisert:

    Direktestudio: Biden-innsettelsen

  3. DEBATT
    Publisert:

    Det er uetisk av psykologer og psykiatere å være tause om Donald Trump

  4. VERDEN
    Publisert:

    Trump fordømmer støttespillere som stormet Kongressen

  5. VERDEN
    Publisert:

    Washington stålsetter seg for spetakkel i gatene og forsinkelser i korridorene

  6. VERDEN
    Publisert:

    Trump ringte valgansvarlig i Georgia: – Han snakker som en mafiasjef