Kronikk

Kunsten å drepe et demokrati

  • Torkjell Leira
    Torkjell Leira
    Samfunnsgeograf og forfatter
Det er ikke tilfeldig at Brasils president Jair Bolsonaro (til venstre) besøkte Russland og Ungarn i februar, skriver Torkjell Leira. Til høyre er Ungarns president Viktor Orban.

Slik forvandler valgte statsledere demokratier til diktaturer.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Viktor Orban vant valget i Ungarn nylig. Selv ikke en samlet opposisjon – fra ytre venstre til ytre høyre – klarte å samle nok støtte til å ende 12 år med et stadig mer autoritært Orban-styre. Med det tar landet et langt skritt nærmere å undergrave selve demokratiet.

Ungarn er ikke alene. En rekke land verden over har de siste tiårene gått i autoritær retning – paradoksalt nok ledet av demokratisk valgte statsledere.

USA under Donald Trump og Russland under Vladimir Putin er de mest kjente eksemplene. India under Narendra Modi og Tyrkia under Recep Tayyip Erdogan er to andre.

Og senere i år er det presidentvalg i to til: Rodrigo Dutertes Filippinene og Jair Bolsonaros Brasil.

En høyreautoritær oppskrift

I 2018 ga Harvard-professorene Steven Levitsky og David Ziblatt ut boken «How Democracies Die». Der viser de at de fleste demokratiske sammenbrudd de siste tiårene ikke skyldes militærkupp eller krig. Det er valgte lederes handlinger som får demokratiene til å kollapse.

Som forfatterne understreker: Demokratier dør ikke av seg selv. De blir drept. Demokratier dør fordi sterke krefter vil at de skal dø.

Demokratier dør ikke av seg selv. De blir drept.

Disse kreftene blir ofte ledet av autoritære populister på ytre høyre fløy. Orban, Putin, Trump og Bolsonaro er noen av dem. Under deres styre har landene de leder, tatt sjumilssteg i motsatt retning av demokratiet.

Så lik er utviklingen i disse landene at flere forskningsmiljøer nå snakker om en høyreautoritær oppskrift.

Levistky og Ziblatt lister opp fire kjennetegn ved autoritære ledere:

  • De avviser de demokratiske spillereglene.
  • De fornekter legitimiteten til politiske motstandere.
  • De tolerer eller oppmuntrer til vold.
  • De innskrenker motstandernes friheter, inkludert medienes.

Det er ikke vanskelig å hake av for alle disse kjennetegnene ved både Orban, Putin, Trump og Bolsonaro. Og de lærer av hverandre.

Det er ikke tilfeldig at Orban i Ungarn inviterte Trump på besøk før valget. Det er ikke tilfeldig at Brasils president Bolsonaro besøkte Russland og Ungarn i februar.

Frihet for hvem?

I Ungarn oppsummerte Bolsonaro det ideologiske fellesskapet med Orban med fire ord. Tre av dem er et fascistisk slagord fra 1930-tallet: «Gud, fedreland og familie.» Bolsonaro la bare til ett ord til på slutten: «frihet».

Det store spørsmålet, gitt undertrykkingen av LGBT+ og andre minoriteter i begge land, er dette: Frihet for hvem?

V-Dem Instituttet ved Universitetet i Göteborg snakker om ulike faser i det de noe humoristisk kaller en «wannabe» diktators lærebok:

  • Først søker de å kontrollere mediene og kue universiteter og sivilsamfunn.
  • Så angriper de politiske motstandere som fiender, bygger opp under polarisering og bruker statsapparatet til å spre desinformasjon.
  • Til slutt angriper de det liberale demokratiets kjerne: valg og andre formelle institusjoner.

Denne prosessen går selvfølgelig ikke jevnt. Den følger ikke nødvendigvis samme rekkefølge i alle land. Svært ofte skjer flere ting parallelt. Men innholdet er likt, og retningen sammenfaller. Resultatet på lang sikt er demokratiets fall.

Fremskrittene er nullet ut

Det motsatte av demokratisering kalles autokratisering. Verden er nå inne i en autokratiseringsbølge. Faktisk har det gått så langt, sier V-Dem Instituttet, at demokratifremskrittene siden den kalde krigen nå er nullet ut.

70 prosent av verdens befolkning lever nå i autokratier – ulike ikke-demokratiske styreformer fra diktaturer som Kina til autoritære stater som Russland.

Verden er nå inne i en autokratiseringsbølge

I alle landene jobber opposisjon og sivilsamfunn knallhardt for å slå de autoritære kreftene tilbake. I Ungarn ble det bare nesten. Orban blir sittende, og han har fortsatt to tredjedels flertall i Kongressen. Da kan han endre grunnloven.

I mai er det valg på Filippinene. Der stiller ikke president Rodrigo Duterte til gjenvalg, grunnet lovens bestemmelser om maks én periode. I stedet stiller datteren hans i tospann med sønnen til tidligere diktator Ferdinand Marcos. De leder på meningsmålingene.

Hårreisende uttalelser og falske nyheter

Brasil er et av landene som har falt raskest på demokratiindeksene de siste årene. Hovedårsaken til det er sittende president Jair Bolsonaro. Hans styre er som snytt ut av V-Dem Instituttets lærebok.

Steg 1: Bolsonaro hudfletter mediene generelt og styrer offentlige midler til vennligsinnede medieaktører. Han angriper den akademiske friheten, kaller frivillige organisasjoner «terrorister» og struper finansieringen av både universiteter og sivilsamfunn.

Steg 2: Bolsonaro behandler politiske motstandere som fiender av nasjonen og fyrer opp under polarisering ved hårreisende uttalelser om kvinner, svarte, homofile og urfolk. Han sprer falske nyheter i egne kanaler og via statens kommunikasjonsapparat.

Bolsonaro behandler politiske motstandere som fiender av nasjonen og fyrer opp under polarisering

Steg 3: Bolsonaro angriper valgordningene, ønsker å stenge Høyesterett og lengter tilbake til militærdiktaturet. Selv valget han vant i 2018, anklager han for å være rigget. Han mener han burde vunnet med større margin.

I oktober går Brasils 148 millioner stemmeberettigede til urnene. På meningsmålingene leder tidligere president Lula da Silva. Bolsonaro ligger som nummer to. Resultatet vil være helt avgjørende for demokratiets fremtid i Brasil – og en god indikator for resten av verden.

Torkjell Leira er samfunnsgeograf og forfatter. Hans nye bok om demokrati, høyrepopulisme og Bolsonaros Brasil kommer til høsten.

Les også

  1. Nick Sitter: Viktor Orban fikk fire nye år ved makten. Dermed beholder Putin en viktig støttespiller.

  2. Viktor Orban har lenge plaget Europa. Valgseieren gjør ham farligere.

  3. Aftenposten mener: Et trist valg for Ungarn og Europa


Les mer om

  1. Demokrati
  2. Falske nyheter
  3. Viktor Orbán
  4. Jair Bolsonaro
  5. Vladimir Putin