Kronikk

Flukt og asyl – dette er regjeringspartiene uenige om

  • Jan-Paul Brekke
    Jan-Paul Brekke
    Forsker, Institutt for samfunnsforskning
SV vil kunne sette søkelys på kvoteflyktninger og viktigheten av barns rettigheter, tror Jan-Paul Brekke. På bildet: Flyktninger krysser Maritsa-elven mellom Tyrkia og Hellas.

På et par punkter kommer det til å gnistre.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvordan vil flyktning- og asylpolitikken se ut hvis Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) danner regjering? Partiprogrammene tilsier at en felles politikk kan ligge nært Sps linje.

Det var ikke innvandring og asyl politikerne snakket om i valgkampen denne gangen. Antagelig var det ingen andre enn Fremskrittspartiet som følte at de hadde noe å vinne på å snakke om det temaet. Forskjellene mellom partiene kom dermed ikke til overflaten.

Når Ap, Sp og SV nå setter seg ned ved bordet i Hurdal, så må uenighetene på bordet. På et par punkter kommer det til å gnistre.

Dette er de enige om

Først: De tre partiene er enige om flere deler av flyktning- og asylpolitikken. Det gjelder for eksempel at Norge skal arbeide med årsakene til flukt, at integreringen skal starte med én gang asylsøkere kommer til landet, og at det skal legges vekt på kvoteflyktninger fra FN.

FN-ordningen for flyktninger vil dermed stå sterkt i norsk politikk fremover. Her vil det likevel helt sikkert bli en dragkamp mellom de tre partiene om hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot.

Mens Ap mener at antallet må veies opp mot hvor mange asylsøkere som kommer, vil SV følge FNs anbefalinger. Det vil innebære å øke kvoten fra 3000 til 5000 kvoteflyktninger pr. år. På dette punktet nøyer Sp seg med å peke på at det er mer rettferdig at flyktninger kommer gjennom FN enn at de kommer som asylsøkere.

Dette er de uenige om

Samtidig er partiene uenige på flere nøkkelområder. Det gjelder blant annet om:

  • flere asylsøkere skal få midlertidige i stedet for permanente tillatelser
  • det skal bli lettere eller vanskeligere å trekke tilbake oppholdstillatelser
  • Norge skal satse på å behandle asylsøknader utenfor Europa
  • reglene skal bli tøffere på familieinnvandring

I tillegg vil partiene måtte snakke om planene om å lage omsorgssentre hvor man kan sende tilbake enslige mindreårige asylsøkere som får avslag.

Noen vil kanskje være overrasket over at Sp fremstår som mindre restriktive enn Ap

Sett under ett, så er det Ap som har den strengeste linjen på disse punktene, mens Sp plasserer seg i midten. SV holder på en mykere linje. Noen vil kanskje være overrasket over at Sp fremstår som mindre restriktive enn Ap.

Mer midlertidighet?

Etter asylkrisen i 2015 økte bruken av midlertidige oppholdstillatelser i Norge. De høye ankomsttallene den gang gjorde at nesten alle partiene var enige om dette. De siste seks årene er det i tillegg blitt vanskeligere å få permanent opphold.

Samtidig er det nå lettere å miste oppholdstillatelsen, enten fordi det er mistanke om at det er gitt uriktige opplysninger i søknadsprosessen, eller fordi det er blitt trygt i hjemlandet.

Ap ønsker å fortsette denne linjen. De foreslår i tillegg mer bruk av midlertidige tillatelser for personer med subsidiær beskyttelse, det vil si de som ikke er individuelt forfulgt, men likevel har behov for beskyttelse.

Mens Sp ikke har et eget punkt om dette i programmet, så tar SV til orde for mindre bruk av midlertidige tillatelser. I tillegg ønsker SV at veien til permanent opphold skal bli kortere. Solberg-regjeringen utvidet ventetiden frem til permanent opphold fra tre til fem år. SV vil tilbake til tre år.

Det er ikke lett å skulle trekke tilbake oppholdstillatelser som er gitt til flyktninger. Norske byråkrater har fått merke det de siste fem årene.

To typer saker har vært spesielt utfordrende:

  • Den ene er saker der det er mistanke om uriktige opplysninger, men der personene har vært mange år i landet.
  • Den andre er saker der flyktninger har gjort alt riktig, men likevel blir bedt om å forlate landet fordi myndighetene anser at det er blitt trygt i hjemlandet.

Den siste typen saker gjelder bare frem til man får permanent opphold.

Både SV og Sp ønsker å sette en grense hvor man etter et visst antall år ikke kan trekke tilbake tillatelsen, selv om det oppstår mistanke om at det er gitt uriktige opplysninger. Ap foreslår ingen endringer.

Det står ikke noe i partiprogrammene om kriteriene for å sende flyktninger tilbake hvis det blir trygt i hjemlandet innen en viss tid. Det temaet vil likevel med sikkerhet komme på bordet under samtalene mellom de tre partiene.

Skal andre land behandle «våre» asylsøknader?

Både Ap og Sp mener det kan være aktuelt å flytte behandlingen av asylsøknader til land utenfor EU. SV sier klart nei til en slik løsning. Dette er et forslag som blir diskutert i europeiske land i perioder når det kommer mange asylsøkere.

Både Ap og Sp mener det kan være aktuelt å flytte behandlingen av asylsøknader til land utenfor EU. SV sier klart nei til en slik løsning.

Danmark har gått foran i denne sonderingen, men sliter med å finne samarbeidsland og modeller som kan fungere.

Tøffere på familieinnvandring?

SV mener at man må myke opp reglene for familieinnvandring. Retten til familiegjenforening skal gjøres enklere og billigere, mener de.

Ap ønsker å stramme inn for dem med subsidiær beskyttelse: «Retten til familiegjenforening skal begrenses» for denne gruppen.

Igjen holder Sp på en mellomposisjon, der rammene skal være som de er nå.

Omsorgssenter i hjemlandet?

Ap foreslår å opprette omsorgssentre i hjemlandet for unge asylsøkere med avslag. Tanken er at disse kan sendes tilbake dit og være der til de fyller 18 eller blir gjenforent med familie.

SV og Sp kommenterer ikke dette forslaget direkte, men begge legger vekt på å styrke rettighetene til denne gruppen.

Hvis Ap nevner dette forslaget, vil det kunne være en rød klut for SV. Antagelig holdes det unna forhandlingsbordet. Dessuten er det først og fremst et senter i Kabul som har vært diskutert, noe som nå vil være uaktuelt.

Så hvordan blir politikken?

Basert på partiprogrammene skal det være mulig for de tre partiene å finne en felles asylpolitikk.

Antagelig vil politikken ligge nærmest Sps program, det vil si et sted mellom Ap og SVs posisjoner.

For tiden kommer det få asylsøkere til Norge, og det er lavere nettoinnvandring enn på lang tid. Dette vil gjøre det enklere for Ap å legge bort noen av de hardere tiltakene, i alle fall inntil videre.

SV vil kunne sette søkelys på kvoteflyktninger og viktigheten av barns rettigheter. Med dempede krav fra Ap og SV, vil også Sp kunne gå fornøyd fra forhandlingsbordet.

Les også

  1. Carsten Jensen: Hvorfor døper vi ikke Europas flyktningfrie velferdsstater om til Piggtrådstatene?

  2. Europa frykter en ny flyktningkrise. De kan ha mistet sin viktigste partner.

Les mer om

  1. Flyktningpolitikk
  2. Asylpolitikk
  3. Innvandring
  4. Arbeiderpartiet (Ap)
  5. Sosialistisk Venstreparti (SV)
  6. Senterpartiet (Sp)