Kronikk

Kronikk: Slik får vi en anstendig debatt

  • Odin Lysaker
    filosof og professor, Universitetet i Agder
  • Henrik Syse

Det viktigste, konkrete resultat til Ytringsfrihetskommisjonen, ledet av professor Francis Sejersted, er endringen av Grunnlovens paragraf 100, skriver Odin Lysaker og Henrik Syse. Foto: Lien, Kyrre

Uredigerte sosiale medier utfordrer Ytringfsfrihetskommisjonens tanke om at kritiske ytringer som skaper offentlig debatt også gjør ordskiftet mer sivilisert.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I dag er det 15 år siden den offentlige utredningen «Ytringsfrihed bør finde Sted» (NOU 1999: 27) ble publisert – én av de siste tiårenes mest omdiskuterte NOU-rapporter.

Jurist Anine Kierulf kaller rapporten ett av «fem viktige verk for den som vil forstå dagens debatt om ytringsfrihet». Andre er mer kritiske – sosialantropolog Sindre Bangstad hevder at den har bidratt til en «ytringsfrihetsabsoluttisme som går langt i retning av å sette ytringsfriheten over andre rettigheter».

Odin Lysaker.

Vi mener at rapporten er mer balansert, med sitt forsvar for en bred ytringsfrihet kombinert med den vekten som legges på utdannelse så vel som dannelse i det offentlige rom.

Gjennomtenkt vern mot inngrep

Historieprofessor Francis Sejersted ledet den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen fra 1996 til 1999. Dens viktigste, konkrete resultat er endringen av Grunnlovens paragraf 100.

Heretter ble ytringsfriheten begrunnet ut fra «Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse», og det ble lagt til at det «paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og opplyst offentlig Samtale».

Ordlyden skulle bidra til et gjennomtenkt vern mot inngrep i ytringsfriheten, noe den daværende paragraf 100 ikke sikret godt nok, ifølge kommisjonen.

Henrik Syse. Foto: NN

Siden den gang har den teknologiske utviklingen skutt ytterligere fart og påvirket måten vi bruker ytringsfriheten på, ikke minst gjennom sosiale medier. Disse gjør samfunnet mer demokratisk, siden flere kan ytre seg gjennom mange kanaler. Samtidig gis det mer uredigert plass til det vi bredt kan kalle hatefulle ytringer. Ytringsfrihetskommisjonen forutsetter imidlertid at det som i dag går under navnet «nettroll», vil sprekke i møte med offentlighetens lys. Mange frykter at det bare i begrenset grad skjer på internett.

Hatefulle ytringer

Kommisjonen minner oss om at en viktig hensikt med ytringsfriheten er «utluftning, renselse og anstendiggjøring av standpunkter gjennom samtale og kritikk».

Selv om Straffelovens paragraf 135a, altså rasismeparagrafen, kan benyttes til rettslig regulering av særlig graverende utsagn, er kommisjonens utgangspunkt at det først og fremst er offentligheten som er den regulerende kraft.

Tanken med «anstendiggjøring» er at ytringer som bidrar til kritikk, gjennomtenkning og brytning i det offentlige rom, også kan være med på å gjøre ordskiftet mer respektfullt og sivilisert – også der hvor meningsmotsetningene er store.

Slik vi vurderer det, fremstår denne konklusjonen fremdeles som langt på vei overbevisende og prinsipielt riktig, men den utfordres av den nye medievirkeligheten, med stadig flere uredigerte kanaler for offentlig ytring.

Les også:

Les også

- Norske forskere skusler vekk ytringsfriheten sin

Demokrati i praksis

Dersom det frie ord skal virke «anstendiggjørende», trenger vi en grad av dannelse og etikk i offentligheten.

Nylig ble valgfaget «Demokrati i praksis» innført i grunnskolen. Skolens rolle i NOU 1999: 27 er ofte oversett. Men ifølge rapporten er den «allmenndannende skole (…) den viktigste offentlige institusjon i utviklingen av det offentlige rom».

Her er tanken bak det nevnte skolefaget relevant: Elevene skal lære å bli aktive og ansvarlige samfunnsdeltagere, kjenne til «demokratiske verdier» og kunne «argumentere for en sak og delta i meningsbrytninger i egnede kanaler».

Den teknologiske utviklingen de siste 15 årene gjør skolens satsing på digital kompetanse til en sentral del av samme tankegang.

Elevene skal hjelpes til å bli bevisste demokratiske medborgere når de ytrer seg fritt på sosiale medier. Da må de ha mer enn tekniske ferdigheter.

Igjen snakker vi om «anstendiggjøring» – om å kommunisere på en måte som ikke er brutaliserende eller unødig krenkende, heller ikke når man uttrykker sterk uenighet med andre, og om å gi tilstrekkelig plass til kritikk og motsvar.

Etisk ytringsfrihet

I kjølvannet av 22/7 har enkelte tatt til orde for at ytringsfriheten bør suppleres av en tanke om «ytringsansvar», et uttrykk også vi har brukt – og er blitt kritisert for. Mange mener nemlig at dette er «moralisme» og mulig sensur.

Her kan ytringsfrihetskommisjonens tanke om «anstendiggjøring» utgjøre en god mellomvei. I et liberalt demokrati er borgernes ansvar for hvordan man ytrer seg, en forutsetning for en kritisk offentlighet. Dette ansvaret skal utøves i frihet, uten juridisk vedtatte etiske standarder eller «professorale, etiske overdommere» som skaper de facto sensur i anstendighetens navn.

I et liberalt demokrati er borgernes ansvar for hvordan man ytrer seg, en forutsetning for en kritisk offentlighet

Det frie ord og de kontroversielle meninger skal ha en sterk beskyttelse og et størst mulig rom. Poenget er likevel at jo større dette rommet er, desto større må bevisstheten og en legitim forventning om respekt og etterrettelighet i ordskiftene være – ikke som en juridisk demper på eller ensretting av samtalen, men som en etisk holdning som sikrer dens reelle frihet og bredde.

Kort sagt: I det offentlige rom er vi mer enn privatpersoner. Der er vi det Sejersted kaller «myndige mennesker» som må vurdere hvor grensen for våre ytringer bør gå. Dette fordrer det kommisjonen kaller «dannelse»: etisk kompetanse basert på borgernes velfungerende sosialisering. Denne etikken skal ikke vedtas av kommisjoner eller nedfelles i lov. Den skapes gjennom medborgernes samhandling i offentligheten selv – og også gjennom medienes etiske standarder.

Les også:

Les også

Ytringsfrihet står i veien for ytringsfrihet

Professor Sejersteds metode

Kommisjonsleder Francis Sejersted skal ha mye av æren for at utredningen han sto i spissen for ennå har den betydning den har som et helt nødvendig referansepunkt for debatten om ytringsfrihet. Den minner oss om behovet for «anstendiggjøring» side om side med en vid og prinsipielt begrunnet ytringsfrihet.

I dette lys er det på sin plass å fremheve det vi kan kalle professor Sejersteds metode. NOU-rapporten er nemlig i seg selv formet som en anstendiggjørende ytring. Den er skrevet på en måte som stadig skaper reell debatt om viktige spørsmål. Slike ytringer gir håp om et stadig bedre offentlig ordskifte, også i den nye medievirkeligheten.

  1. Les også

    Kronikk: Tiggeforbud kan bryte med ytringsfriheten

  2. Les også

    Dette er uakseptable ytringer, mener folk flest

  3. Les også

    Nordmenn vil begrense ytringsfriheten

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Ytringsfrihet

Relevante artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    – For 20 år siden var jeg mot ytringsfrihetskommisjonen, sier kulturminister Abid Raja. I dag la han frem sin egen.

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Torbjørn Røe Isaksen vil ha en ny ytringsfrihetskommisjon. Men er det flere ord vi trenger?

  3. DEBATT
    Publisert:

    De mest lettkrenkedes demokratiske bidrag overses av nytt ytringsfrihetsmandat

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Knut Olav Åmås: «Folk må rett og slett skjerpe seg»

  5. POLITIKK
    Publisert:

    Grande oppnevner ny ytringsfrihetskommisjon

  6. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Kommisjonen har et vanskelig utgangspunkt