Elon Musk har vært viktig for Ukrainas suksess. Men hjelpen kommer med en kostnad.

Gjennom StarLink har Elon Musk fått direkte innflytelse på operasjoner i Ukraina.

I februar 2022 ble Elon Musk ansett som en redningsmann for ukrainere. Russiske cyberangrep og elektronisk krigføring hadde dramatisk svekket Ukrainas kommunikasjonssystemer og internettilgang.

I desperasjon kontaktet Ukrainas visestatsminister Elon Musk på Twitter og ba om assistanse i form av StarLink, det satellittbaserte internettsystemet underlagt Musks firma SpaceX. Musk aksepterte, og kort tid etterpå var StarLink-terminaler på vei til Ukraina.

Det som kan ha startet som en impulsiv beslutning, har nå satt en definerende ramme rundt krigen i Ukraina.

I store deler av landet er StarLink det eneste stabile alternativet for internettilgang. Mens mye av Ukrainas kommunikasjonsinfrastruktur er sårbart for sabotasje, viser det satellittbaserte StarLink seg å være svært motstandsdyktig.

Mye av motstandsdyktigheten kommer fra StarLinks størrelse. I skrivende stund består StarLink av 4980 satellitter. For å sette dette i perspektiv utgjør det nesten 60 prosent av alle satellitter i bane rundt Jorden.

Gjennom ren mengde skal det svært mye til for en motstander å slå ut eller svekke systemet i nevneverdig grad.

Hit, men ikke lenger

Som ethvert moderne forsvar er det ukrainske forsvaret fullstendig avhengig av digital kommunikasjon for å planlegge og gjennomføre militære operasjoner. I fravær av andre alternativer er Ukraina dermed tidvis blitt avhengig av StarLink og, i forlengelse av det, Elon Musk.

Til tross for at StarLink har vært viktig for Ukrainas suksess på slagmarken, kommer det altså med en kostnad.

Flere medier hevder at Musk personlig skal ha hindret en ukrainsk droneoperasjon utenfor Krym gjennom å holde tilbake StarLink-tilgang.

Musk har senere skrevet på Twitter/X at SpaceX hadde «vært medskyldig i en betydelig krigshandling og eskalering av konflikten» om han hadde bistått operasjonen.

Dette er bare den siste av en rekke uenigheter mellom Musk, Ukraina og USA.

I fjor høst truet Musk med å trekke Starlink-tjenesten fra Ukraina med mindre Pentagon tok regningen.

Rundt samme tidspunkt lanserte milliardæren sitt eget forslag til en fredsavtale hvor Krymhalvøya, i tråd med russiske interesser, ble erkjent som russisk territorium.

Som tilsvar ble Musk bedt om å «dra til helvete» av Ukrainas ambassadør til Tyskland.

Videre uttalte en SpaceX-representant i februar at det «aldri var meningen at StarLink skulle bli væpnet», og at ukrainerne har brukt systemet til angrep mot russiske styrker, hvilket «aldri var en del av avtalen».

Musk vingler

Det fremstår lite overraskende at det ukrainske forsvaret ville anvende StarLink for militære formål.

For alle praktiske formål aksepterte Musk dette da han overleverte StarLink-terminaler til et land i krig og attpåtil ba det amerikanske forsvarsdepartementet om å ta regningen.

Når SpaceX hevder at det aldri var en del av avtalen at systemet skulle brukes til krig, står det dermed ikke til troende.

For et selskap som ikke ønsker at varen de tilbyr blir brukt for militære formål, er det videre merkverdig at Pentagon er blitt en av SpaceX’ og StarLinks største kunder.

StarLink og Pentagon har til og med utviklet et samarbeid nettopp for at det amerikanske forsvaret kan få spesiell tilgang til satellittsystemet i militære operasjoner, under navnet StarShield.

To år før krigen fikk SpaceX også en kontrakt om å utvikle satellitter for sporing av missiler.

SpaceX og StarLinks prioriteringer fremstår som utydelige. Handler de i tråd med kommersielle interesser eller på vegne av Musks personlige ønsker?

Det som er klart, er at det var få klager fra Musk og StarLink om ukrainernes bruk av systemet før det ble snakk om å ta tilbake Krym.

Milliardæren har tydeliggjort at han er en motstander av ukrainsk gjenerobring av Krymhalvøya, tilsynelatende på grunn av frykt for eskalering til atomkrig.

Gjennom StarLink har Musk solide kort for personlig å påvirke krigens utvikling i tråd med egne overbevisninger.

Gitt at Musk etter sigende har et godt forhold til Putin, som han skal ha konsultert før han nektet tilgang til ukrainske styrker, er det ikke enkelt å vite hva som påvirker hans virkelighetsoppfattelse.

Sikkerhet er ikke alltid god butikk

Musks og StarLinks inntreden i Ukraina tydeliggjør risikoen ved å lene seg på kommersielle tilbydere av tjenester for nasjonal sikkerhet.

Organisasjoner underlagt statlig kontroll handler til sist på vegne av statlige interesser. I dette tilfellet er ikke interessene like tydelige.

I romsektoren er man avhengig av SpaceX og StarLink, som har drevet utviklingen innen henholdsvis rakettoppskytning og satellittkommunikasjon. Dette har vært en godtatt utvikling av statlige aktører, som har spart mye penger ved å «outsource» satsingen til det kommersielle.

Lignende tilfeller kan sees i andre former for avansert ny teknologi, hvor eierskap og kompetanse i stor grad ligger i det private – eksempelvis kunstig intelligens og cybersikkerhet.

I fravær av reelle alternativer må vi nå forholde oss til Elon Musk-kontrollerte selskaper for tjenester som er kritiske for nasjonal og internasjonal sikkerhet.

Som vi ser i Ukraina, kan denne avhengigheten komme med høye kostnader.