Kronikk

En betraktning rundt Amanda-prisens reglement | Erlend Loe, Yngvild Sve Flikke, Petter Rosenlund og Jakob Oftebro

  • Erlend Loe, Yngvild Sve Flikke, Petter Rosenlund og Jakob Oftebro

«Kongens nei» vant prisen for Beste norske kinofilm 2017. – Vinneren ville ha vunnet uansett hvilket reglement kategorien hadde hatt, men vi nominerte altså ikke utelukkende på bakgrunn av kvalitet, skriver kronikkforfatterne. Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix

Kvalitet er en for viktig størrelse til at vi bør godta at den skal kunne forveksles med popularitet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kronikkforfatterne satt i årets Amandajury for: Beste norske kinofilm, Beste regi (kinofilm), Beste kvinnelige skuespiller, Beste mannlige skuespiller, Beste kvinnelige birolle, Beste mannlige birolle, Beste barnefilm og Beste filmmanus.

To jurymedlemmer valgte å avstå fra å signere.


I Amanda-prisens reglement står følgende: «For prisen Beste norske kinofilm skal filmen utvise gjennomgående høy kvalitet i alle funksjoner. I tillegg bør filmen ha en publikumsappell.»

Første ledd vil de fleste være enige om. Andre ledd er derimot et problem. Og ikke et lite problem.

Formuleringen om publikumsappell legger grunnlaget for at Beste norske kinofilm er en pris det kan være vanskelig å ta alvorlig.

Inviterer til misforståelser

Skal vinneren av denne kategorien være filmen juryen opplever som den beste basert på kunstneriske kriterier? Den som er blitt sett av flest? Eller skal det være en film som både har gjennomgående høy kvalitet og er blitt sett av mange – men som likevel ikke nødvendigvis er årets beste?

Er beste norske kinofilm med andre ord noe annet enn beste film?

Formuleringen inviterer til uklarhet og har i noen år gitt seg pussige utslag.

Hvilke andre lands viktigste filmpris har reglement som pålegger juryen å skule til publikumsappell? Vi kan ikke komme på noen.

Når oppsto denne formuleringen, og hva var årsaken til at den ble ført inn?
Var det fordi prisen ett år gikk til en såkalt smal film når noen forventet at den skulle gå til en såkalt bred?

Kan det være fordi noen ønsker å hindre prisen i å gå til en film få har sett eller hørt om – midt i beste sendetid på lørdagskvelden?

Vi vet ikke. Men det vi vet, er at med kravet om publikumsappell blir kategorien Beste norske kinofilm en uren pris.

Formuleringen inviterer til misforståelser og tolkninger som i verste fall fører til at hverken vinneren eller publikum kan føle seg sikker på at årets beste film vant.

Yngvild Sve Flikke, Erlend Loe, Jakob Oftebro og Petter Rosenlund.

Nominerte etter publikumsappell

Juryen er pålagt å ta kommersielle hensyn, men få utenforstående vet at det er det som foregår.

Derfor valgte en enstemmig jury i år å gjøre kravet om publikumsappell tydelig ved å lese reglementet bokstavelig og kun nominere filmer med dokumentert publikumsappell, noe som ofte, men ikke alltid, betyr kommersielt vellykkede filmer.

Vi sier ikke at filmene vi nominerte ikke også er gode, og vi understreker at vinneren ville ha vunnet uansett hvilket reglement kategorien hadde hatt, men vi nominerte altså ikke utelukkende på bakgrunn av kvalitet.

Kommersialiseringen av kulturbransjen må stagges

Juryen ga internt uttrykk for at dersom prisen i stedet het Beste film og filmene kun skulle vurderes på bakgrunn av kvalitet, kunne det tenkes at enkelte av de nominerte ville ha blitt byttet ut med andre.

Hvorfor gjorde vi dette? Vi gjorde det for å peke på svakheten som ligger i formuleringen om publikumsappell.

Flere medlemmer av årets jury mener det er direkte pinlig å la den antatt gjeveste Amanda-prisen være basert på en formulering om kommersiell suksess.

Den gjør det for eksempel vanskelig å se for seg noe annet enn at prisen stadig vil gå til en av de filmene som har hatt høyest besøk i året som gikk.

Vi gjorde det også fordi kommersialiseringen av kulturbransjen må stagges.

Kvalitet er en for viktig størrelse til at vi bør godta at den skal kunne forveksles med popularitet.

Les også

I 30 år har filmfestivalen i Haugesund vært debattert og kritisert

Forskjellige kunstsyn, samme kategori

Diskusjonen om hva kvalitet er, er en gjenganger og vil alltid være vanskelig å komme til bunns i.

Årets juryleder og flere av jurymedlemmene anerkjenner at det å lage en film som får et stort antall mennesker til å gå på kino, er en imponerende bedrift. Det er vanskelig, og det krever god teft og god timing. Mange av oss skulle ønske vi fikk det til oftere enn vi gjør.

Men det å følge sin egen vei og la være å skjelne til annet enn sin egen kunstneriske sannhet, er også vanskelig og kanskje enda mer imponerende de gangene det lykkes.

Disse to fremgangsmåtene baserer seg på forskjellige verdenssyn, kunstsyn og ideer om hva kultur er og bør være. Av og til er de til og med diametrale motsetninger.

Ved å putte begge i samme kategori, men samtidig legge inn en føring om at publikumsappell særskilt skal belønnes, gjør man Film-Norge en bjørnetjeneste.

Det som må vektlegges

Det er mulig å argumentere for at den best tenkelige filmen er den som både trekker hundretusener på kino, har en kunstnerisk sikker visjon, en sterk historie og i tillegg oppleves som samfunnsmessig viktig.

Chaplin kunne dette bedre enn de fleste. Gjøkeredet kan nevnes som et mer moderne eksempel. Den var rimelig å produsere, nådde millioner, fikk Oscar i alle de prestisjetunge kategoriene og bidro samtidig til å endre verdens syn på tvang i psykiatrien.

Les også

En av disse filmene kan bli Norges Oscar-kandidat

Hvor ofte lages slike filmer? Ikke spesielt ofte.

Normalen i Norge og i verden for øvrig er snarere filmer som har både kvaliteter og skavanker og som ikke forandrer stort.

Likevel lykkes det fra tid til annen å lage filmer som blir stående og ruve i landskapet. Disse filmene blir av og til sett av mange i premiere-året, av og til av få, det spiller mindre rolle.

Internasjonalt ser det ut som de fleste har forstått dette. Lille Hurt Locker vant Oscar i konkurranse med gigantiske Avatar. I år vant den ekstremt smale Moonlight mot for eksempel publikumsyndlingen La La Land.

All filmskaping er dypest sett et gruppearbeid for evigheten, og Amandas reglement bør anerkjenne dette.

Vi mener derfor at kunstnerisk ambisjon og gjennomføringsevne er det som må vektlegges sterkest og at Beste norske kinofilm bør skifte navn til Beste film og helt løsrives fra sin ulne klausul om publikumsappell.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Lese mer? Her er noen forslag:

  1. Les også

    Da Eili Harboe fikk hovedrollen i Joachim Triers nye film, begynte hun å gråte

  2. Les også

    Ny kulturredaktør i NRK: Det viktigste er å treffe hjerte og hjerne

  3. Les også

    Kulturfeltet bør ønske seg en ny statstråd | Sarah Sørheim

  4. Les også

    Nå satser Netflix på de smalere kvalitetsfilmene. Det gjør kinoene urolige.

Nyhetsbrev Trenger du en ny serie å se på? Få rykende ferske anbefalinger fra film- og serieanmelder May Synnøve Rogne på e-post.

Les mer om

  1. Film
  2. Kultur
  3. Amanda-prisen