Kronikk

Hvordan ville et nytt regjeringskvartal se ut hvis «bevaringsutvikleren» fikk slippe til? | Erik Fenstad Langdalen

  • Erik Fenstad Langdalen, arkitekt, professor, instituttleder, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Vi er alle ansvarlige for at det nye regjeringskvartalet blir en del av historiens kontinuitet, slik at Oslo en gang i fremtiden kan bli en fremadrettet, historiebevisst verdensmetropol, skriver Erik Fenstad Langdalen.

Den utlyste arkitektkonkurransen for Regjeringskvartalet må inkludere sentrale deler av Hammersborgs urbane historie: Arne Garborgs plass, Deichman og Y-blokken.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Slik kroppen består av celler med kromosomer og arvestoff, består byen av en kompleks vev av ulike former for funksjoner, organismer og historier.

Kroppen som metafor for byen er velbrukt og virkningsfull: den modellerer byen som en levende organisme av transportårer, energiverk, grønne lunger og et pulserende hjerte.

Den streber etter den likevekt som gir byens innbyggere god helse og et langt liv.

I dag råder det enighet om en slik type bymodell: bærekraftig, tilgjengelig, sunn og sikker.

Oslo er den byen som ekspanderer raskest i Europa, og den lider derfor av voksesmerter.

Vi strever med å ta inn over oss hvilken radikal endring byen står overfor: i form av nye boliger, kontorer, infrastruktur og – for ikke å glemme – splitter nye regjeringskontorer.

I en slik situasjon gjelder det å holde hodet kaldt.

Historieløs reguleringsplan

Statsbyggs forslag til statlig reguleringsplan for nytt regjeringskvartal med høringsfrist 31. oktober følger denne modellen: den forsøker å balansere strenge sikkerhetskrav med en åpen by, den prioriterer kollektivtrafikk og myke trafikanter, den forutsetter lavt energiforbruk og sjenerøse parkanlegg, og den gir rom for et konsentrert og effektivt regjeringsapparat.

På ett område faller planen dessverre fullstendig igjennom: den er historieløs.

Sist gang Hammersborg sto overfor en lignende transformasjon, var på slutten av 50-tallet da Erling Viksjøs «statens kontorbygg» ble oppført.

Det er slående hvordan historien gjentar seg: Regjeringen besluttet den gang å rive Empirekvartalet, tegnet av Christian H. Grosch, for å få plass til det nye – til store protester fra Den antikvariske bygningsnemd, Oslo Reguleringsråd, en samlet arkitektstand og en stor folkelig opinion.

Den siste rest av Empirekvartalet før også dette ble revet. Bildet er fra 1962.

Selv Statsarkitekten (datidens Statsbygg) protesterte høylytt, og regjeringen ble beskyldt for å ta beslutninger i det skjulte, uten demokratisk forankring.

Saken dannet grunnlaget for en av Norges første store vernedebatter, og var en forløper for de bevaringsbataljene som kom senere.

Viksjø ville bevare Empirekvartalet

Hvis man studerer 50-tallets planleggingsprosess litt nærmere, oppdager man de mange ulike forslagene som lå på bordet.

Pussig nok ble Viksjøs konkurranseforslag i 1946 valgt fordi det muliggjorde bevaring av Empirekvartalet, og både Den antikvariske bygningsnemd og Viksjø selv leverte prosjektforslag som kombinerte det gamle med det nye, men til ingen nytte – kvartalet ble revet.

Erik Fenstad Langdalen.

Den såkalte Y-blokken, bygget i 1970, kan på mange måter sees på som Viksjøs forsøk på å reparere «ødeleggelsene»: Ved sin Y-form taklet bygningen den kompliserte geometrien i området; som en megler mellom Henrik Bulls gamle regjeringsbygg og Deichmanske bibliotek, den rammet inn tre urbane plassrom, den sørget for at Deichman og Trefoldighetskirken fikk plass og rom, og den greide å kombinere fotgjengertilgjengelighet med byens hovedbrannstasjon og en stadig voksende biltrafikk.

Bygningen er kanskje den mest urbane bygningen vi har i Oslo, ikke minst fordi den greier å aktivisere ulike historiske lag i byen.

Y-blokken, for mange et symbol på modernismens brutalitet, er i virkeligheten et eksempel på et stykke sofistikert og historieforanket bybevaringsbyggeri.

Lav urban selvtillit

Gjennom planleggingsprosessen for det nye regjeringskvartalet har bygningsvern vært en del av diskusjonen. Men bare som et aspekt av helheten, på linje med sikkerhet, bærekraft og sykkelveier, med et ensidig fokus på enkeltbygg og kunstverk, og som et forhandlingskort i kampen mellom de «riveglade» og de «bevaringsortodokse».

Norges relative korte byhistorie gir oss lav urban selvtillit

Det virker som vi mangler tradisjoner, språk og planverktøy for å takle den historiske byens komplekse «kropp».

Norges relative korte byhistorie gir oss lav urban selvtillit, og vi tyr til det unge nasjoner oftest gjør: river det gamle og bygger nytt og prangende.

Historiens kontinuitet

For burde ikke diskusjonen om utformingen av hovedstadens maktsentrum egentlig handle om historiens kontinuitet?

For å nå dit må vi reformulere hva bevaring betyr: Fra å bli betraktet som tilbakeskuende, konservativt og noe til hinder for utvikling, må det anerkjennes som fremtidsrettet, kreativt og progressivt.

Sannsynligvis må vi utdanne en ny type fagperson: bevaringsutvikleren

Og fra å være et aspekt i planprosessene, må bevaring bli synonymt med fremskritt og danne selve fundamentet for all byplanlegging.

Vi må rive ned skottene mellom profesjonene slik at arkitekter, byplanleggere, konsulenter, konservatorer og alle andre kan jobbe dynamisk sammen.

Sannsynligvis må vi utdanne en ny type fagperson: bevaringsutvikleren, eksperten som kombinerer byplanleggerens overblikk, konservatorens historiske sensitivitet og arkitektens kreativitet.

Hvis bevaringsutvikleren fikk slippe til:

For hvordan ville et nytt regjeringskvartal se ut hvis bevaringsutvikleren fikk slippe til?

Ganske sikkert ville Utenriksdepartementet blitt liggende på Haakon 7. plass, på grunn av departementet symbolske beliggenheten – plassert på linjen mellom Slottet og Akershus.

Eksperten ville promotere et spredt regjeringskvartal som symbol for et inkluderende norsk demokrati, satt hensynet til historiens kontinuitet fremfor optimal sikkerhet og beholdt R5 og R6 som regjeringskontorer.

Hvordan ville et nytt regjeringskvartal se ut hvis bevaringsutvikleren fikk slippe til? spør kronikkforfatteren. Her er ett forslag.

Høyblokken ville (som Erna Solberg friskt har fremmet) igjen blitt kronet av Statsministerens kontor.

Hammersborg, med Deichman tronende på toppen, ville gjenoppstå som Oslos Akropolis (som høyden en gang het) ved at Ring 1 senkes, lokket fjernes og den monumentale trappen ned fra høyden reetableres.

Kanskje aller viktigst: Arne Garborgs plass ville blitt gjenfødt som byens nye agora, modellert etter den antikke greske bystatens senter, og bli møtestedet mellom politikere, departementenes ansatte, journalister, kirkegjengere, torghandlere og resten av byens befolkning.

Y-blokken ville blitt stående på sine ben, hvilende over plassen mens bylivet passerte under.

Kanskje ville Y-ens nordre ben blitt kuttet av slik at Arne Garborgs plass ville få sin opprinnelige utstrekning?

Kanskje ville bygningen huse et fremtidig 22. juli-senter?

Byens arvestoffer

Til slutt vender vi tilbake til metaforenes verden: byen har som kroppen sitt arvestoff – den består av både X- og Y-kromosomer – og sørger for kontinuitet og fornyelse.

Byens arvestoff består ikke bare av en kjede av monumenter og bygninger, men av en kompleks vev av byrom, anekdoter, trafikksystemer, ritualer, strømkabler, steinblokker og dramatiske hendelser.

Det kreves stor tålmodighet, sensitivitet og et sett kløktige planleggere for å fange opp det hele.

Vi er alle ansvarlige for at det nye regjeringskvartalet blir en del av historiens kontinuitet

Og det virker ganske åpenbart at den utlyste arkitektkonkurransen må inkludere sentrale deler av Hammersborgs urbane historie: Arne Garborgs plass, Deichman og Y-blokken.

Vi er alle ansvarlige for at det nye regjeringskvartalet blir en del av historiens kontinuitet, slik at Oslo en gang i fremtiden kan bli en fremadrettet, historiebevisst verdensmetropol.

Ideen om et «nytt urbant regjeringskvartal» springer ut i fra diplomoppgaven til Markus Domaas Lindahl, levert på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo våren 2016 med tittelen «The Agora and the Acropolis: the Restoration of Arne Garborgs plass and its surrounding urban area».

Les også nyhetssaken:

Les også

Arkitektprofessor vil ha mindre riving og færre prangende nybygg


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Opptatt av debatten om regjeringskvartalet? Her er noen lesetips fra oss:

Les også

  1. Handelsstanden frykter folketomt regjeringskvartal

  2. Slik kan Regjeringskvartalet bli

  3. Regjeringskvartalet: Er vi i ferd med å rive feil hus? | Svein Lund

  4. Regjeringskvartalet under lupen i Venezia

  5. Vil ha ny konkurranse om Regjeringskvartalet

  6. Kronikk: Seks anbefalinger for Regjeringskvartalet

Les mer om

  1. Regjeringskvartalet
  2. Byplanlegging
  3. Oslo