Kronikk

Egoisme forkledd som frihet

Høyrepartienes frihet kan være egoisme forkledd i blå fløyel. Er det den blå friheten vi lengter etter?

Illustrasjon: Arne Nøst Arne Nøst

  • Per Fugelli

Dere husker Maslow? Han med pyramiden? Grunnmuren for menneskelivet, sa Maslow, er mat, vann og ly. Kroppen må være trygg. Så lengter mennesket etter fellesskap. Vi vil høre til i en flokk. Neste ønske er anerkjennelse. Mennesket vil bli godtatt som seg. På toppen av Maslows behovspyramide skinner: SELVREALISERING. Det høyeste livsønske er å foredle sine personlige grunnstoffer, lete etter anleggene sine, ta dem i bruk på sin måte, synge med Frank Sinatra: I did it my way. Derfor må samfunnet skape og dele frihet.

To frihetsideologier

Livet er et dypt individuelt prosjekt. Gitt sine gener, evner, lyster og laster må mennesket få frihet til å skape seg selv. Frihet styrker byggingen av ekte identitet. Frihet styrker ansvar og samvittighet. Menneskets verdighet bygges og rives av følelsene stolthet og skam. For å oppleve stolthet eller skam må mennesket ha fri vilje og frie valg. Frihet styrker motet til å møte Den andre. Frihet gir oss lyst til å gå på besøk i andre mennesker og guder. Frihet skaper nytt. Frihet stimulerer oss til å eksperimentere i livet, i bedriften, i samfunnet.

All politikk bør ha som mål å øke menneskets frihet. I Norge har vi i nyere tid hatt to frihetsideologier som har stått mot hverandre i politiske valg. De liberale partiene, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har satt enkeltmenneskets frihet i sentrum (la oss kalle det blå frihet). Privat entreprenørskap, valgfrihet og handlingsrom i eget liv har vært deres idealer. De sosialistiske partiene har lagt vekt på å lage en rettferdig grunnmur som alle, ikke bare de ressurssterke, kan bygge frie liv på (la oss kalle det rød frihet). Også friheten skal deles, har vært deres motto. Derfor har sosialistene gått inn for sterke fellesordninger innenfor helse, utdanning, arbeidsliv og trygd.

En maktbalanse

Professor Per Fugelli Olav Olsen

Hittil har den blå og den røde frihet virket gunstig på hverandre i Norge. Sosialistenes frihetsideal har vært med på å forebygge de bivirkningene som kan følge med den blå friheten: Dyrking av styrke og forakt for svakhet, et skarpere forskjellssamfunn. Høyrepartienes frihetskamp har brakt mangfold og respekt for individualitet inn i et samfunn som kunne bli for standardisert om den røde friheten hadde monopol. Her har vært en slags maktbalanse mellom de to frigjøringsbevegelsene som landet har hatt godt av.

Høyrepartiene streber ikke etter likeverd. De er opptatt av rangering, måling av evner og prestasjoner, inspirert av konkurranseøkonomiens nådeløshet. Ja, vi elsker friheten i Norge. Nå mer enn noen gang, ettersom de andre behovene i Maslows pyramide er oppfylt. Kun selvrealisering står igjen som en fristende stjerne på toppen. Jeg tror det forklarer hvorfor Høyre og Fremskrittspartiet har økende oppslutning. Høyre og Fremskrittspartiet har klart å gjøre friheten til sin merkevare. De har klart å sette likhetstegn mellom liberalisme og frihet og mellom sosialdemokrati og formynderi. Men er det den blå friheten vi lengter etter?

Høyrepartienes frihet kan være egoisme forkledd i blå fløyel. Frihet forvaltet av Høyre og Fremskrittspartiet kan bety: Forsyn deg, du vinner, som kan ta deg frihet – på taperens bekostning. Høyrefriheten vil ha mer til meg og mine, ingen formuesskatt, ingen eiendomsskatt, 25 milliarder i skattelette til de rike. Høyrefriheten er å kunne velge bedre skole og bedre helsetjeneste for de med penger. Høyrepartiene streber ikke etter likeverd. De er opptatt av rangering, måling av evner og prestasjoner, inspirert av konkurranseøkonomiens nådeløshet.

Kjempet mot det nye

Velferdsstatens mål er å skape og dele verdighet, trygghet og frihet. Det var ikke et rosetog som førte velferdsstaten frem. Det var et stridstog ledet av arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen. De fleste med makt, jord og penger ville ikke ha et samfunn preget av frihet – sammen. De vil ha friheten for seg selv. Fabrikkeierne, storbøndene, skipsrederne, embetsmennene – og deres parti Høyre kjempet mot det nye samfunn som ville dele på friheten.

Sosialdemokratiet blir forbundet med A 4 og byråkratisk tvang. Men i gjerning har arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen vært de store frigjøringsbevegelsene i Norge. Kanskje har Arbeiderpartiet vært det egentlige Frihetspartiet i Norge de siste 100 årene? På sett og vis er friheten sosialdemokratiets forsvunne diamant. Den er der og har alltid vært der som en ledestjerne, men Einar Gerhardsen, Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg & co. har ikke latt den funkle i debatt og retorikk. Arbeiderpartiet roper "samholdskraft", som et sovjetisk ekko, mens høyrepartiene får ta monopol på menneskenes høyeste livsønske, selvrealisering og dets politiske betingelse: Frihet. Sosialdemokratiet blir forbundet med A 4 og byråkratisk tvang. Men i gjerning har arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen vært de store frigjøringsbevegelsene i Norge. Eksempler på mektige frigjøringsverk er:

• Arbeidsmiljøloven som har befridd menneskene fra å bli "eid" av sjefen og gitt arbeidstagerne medinnflytelse.

• Folketrygden som har gitt folk i dette landet frihet fra nød og fattigdom hvis de mister helse eller jobb.

• Samfunnseide skoler og universiteter samt Statens lånekasse som gir alle frihet til utdanning i pakt med anlegg, ikke sortert etter velstand og status.

• En samfunnseid helsetjeneste som frir fra frykt ved sykdom. Alle har en fastlege. Alle får førsteklasses utredning og behandling i sykehusene våre, bestemt av sykdomsbehov, ikke fordelt etter privatøkonomi eller posisjon i samfunnet.

• Abortloven som gir kvinner eiendomsrett til egen kropp og helse.

• Det er Arbeiderpartiet som har gått først i å sette folk i Norge fri fra fattigdom, kunnskapsløshet og kjønnsrolletvang.

Disse frihet sammen-prosjektene har høyrepartiene ofte motarbeidet. En Høyre-Fremskrittsparti-regjering vil sannsynligvis flytte friheten fra et samfunnsprosjekt til et jeg-prosjekt. Vil vi det?

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    «Høyre skjønner ikke hvilken betydning kultur eller religion har for integrering»

  2. A-MAGASINET

    Forfatteren byttet ut byliv og selvrealisering med rekkehus og rutiner. Det har han ikke angret på.

  3. KRONIKK

    Putin og Zamjatins advarsel | Jahn Otto Johansen

  4. KRONIKK

    500 dager i fengsel for 7 kronikker

  5. KRONIKK

    Satiren blomstrer på saudiske sosiale medier | Iyad El-Baghdadi

  6. KRONIKK

    Kronikk: Dialog i populismens tid | Inga Bostad