Helseministeren tilslører hva helsepersonell har lov til å søke av informasjon i pasientjournalen | Olav Røise

Jeg er rimelig trygg på at pasienter og potensielle fremtidige pasienter alle vil være glade for at vi leger og annet personell lærer av egen praksis.

Torkel Steen beskrev i et debattinnlegg i Aftenposten den 19. desember hvordan Personvernombudet ved Oslo universitetssykehus sin fortolkning av taushetsplikten setter store begrensninger på legers og annet personells arbeidshverdag på bekostning av pasientsikkerheten.

Helseminister Bent Høie beroliger oss alle i et svar til Torkel Steen den 27. desember, der han forteller oss at Torkel Steen tar feil og at han svartmaler situasjonen. Dette gjør han med henvisning til Helsepersonellovens paragraf 29 c som ifølge helseministeren betyr at man «trenger ikke å bryte loven for å utøve sitt yrke». Hvem har rett?

Taushetsplikten

Det er mange med meg i sykehusene som kan bekrefte virkelighetsbeskrivelsen til Torkel Steen. Leger bruker mobilen for å ta bilder av sår osv. og sender informasjon seg imellom for å sikre behandlingen i øyeblikkelig hjelp-situasjoner. Han beskriver også virkeligheten når han forteller at vi ikke uten pasientens tillatelse har adgang til å gå inn i pasientjournaler til pasienter vi ikke har et direkte behandlingsansvar for.

Det betyr for eksempel at turnuslegen som tar imot en pasient i akuttmottaket og som ikke tilhører avdelingen pasienten flytter til, ikke kan følge behandlingen videre etter at pasienten forlater mottaket. Selvsagte og viktige spørsmål som: Ble riktig diagnose stilt, fikk pasienten optimal behandling ved innkomst osv., kan ikke besvares fordi man, i henhold til personvernombudets oppfatning, bryter taushetsplikten i helsepersonelloven ved å gå inn i journalen i ettertid.

Således har man ikke mulighet til å se om man stilte riktig diagnose eller lære av eventuelle feil som ble gjort under mottaket. Gjør man det, er man, med personvernombudets tolkning av loven, en lovbryter.

Les også

Sykehuset ivaretar både pasientsikkerhet og personvern | Sølvi Andersen

Snoking redusert til nesten null

Lovgivers overordnede mål med paragraf 21, taushetsplikten i helsepersonelloven, er å sikre at opplysninger om pasienten ikke kommer på avveie og at helsepersonell ikke snoker i journalen. Snoking var noe vi slet med for noen år tilbake, men med personvernombudets fortjenestefulle innsats er dette nå nærmest redusert til null.

Når helseministeren beroliger oss, er det ved å henvise til lovteksten i paragraf 29 c i samme lov, men han inkluderer ikke hele. I første avsnitt i lovteksten står det klart og tydelig «Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger etter særskilt anmodning gjøres tilgjengelige for annet helsepersonell som tidligere har ytt helsehjelp til pasienten i et konkret behandlingsforløp, for kvalitetssikring av helsehjelpen eller egen læring.»

Les også

Skyggeboksing mot personvernregelverket? | Thon og Nervik

Ambulansepersonells fortvilelse

Helseministeren mener muligens at formuleringen «Med mindre pasienten motsetter seg» betyr at vi som helsepersonell kan gå inn i journaler når pasienten eksplisitt ikke har uttrykt annet. Personvernombudet tolker samme formulering som at vi må be om tillatelse fra pasienten til det.

Alle forstår at det å spørre pasienter om dette når man ikke lenger har pasienten foran seg, i praksis er umulig i en travel hverdag. Jeg regner også med at helseministeren ser dette og er kjent med at ambulansepersonell i sin fortvilelse over ikke å ha adgang til å gå inn i journalen for å se om tiltak på vei til sykehuset har vært korrekte, også har henvendt seg til departementet for at de skal gjøre noe med lovteksten.

Lovteksten er utydelig

Kjernen i dette er åpenbart at lovteksten slik den er formulert, ikke er tydelig nok. Personlig er jeg rimelig trygg på at pasienter og potensielle fremtidige pasienter alle vil være glade for at vi leger og annet personell lærer av egen praksis. Jeg skulle derfor gjerne sett at ministeren, heller enn å marginalisere Torkel Steens beskrivelse av virkeligheten som vi som jobber der kjenner igjen, i ydmykhet kunne ha lovet å se på lovformuleringen og ryddet vekk all tvil om hva vi har lov til eller ikke.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.