Vi har en naiv tro på resirkulering | Ingun Grimstad Klepp og Tone Tobiasson
Plast engasjerer og diskuteres. Det er på tide. Men er diskusjonen på avveie, på samme måte som plasten?
NRK Debatten tok nylig opp temaet plast. Programlederen oppsummerte med at det var stor grad av forvirring.
Debatten preges av lite kunnskap om materialer og virkelighetsfjern tiltro til teknologi og resirkulering. Synd, for vi trenger engasjementet som mobiliseres til å redusere problemet, samtidig som nye miljøbomber ikke skapes. Ikke ett skritt frem og to tilbake, men et kollektivt hopp i riktig retning.
Tekstiler utgjør en vesentlig del av plastforsøplingen.
Store mengder fiskegarn, tauverk og andre tekstiler finnes i havet og på strender. Fugl og fisk setter seg fast eller tar plasten i bruk. Tekstiler inneholder mye miljøgifter og bidrar vesentlig til spredning av mikroplast.
Fleece utpekes ofte som «synderen» i debatter, men fleece er et utseende på et stoff og kan lages av hvilken som helst fiber, også ull.
Forbud som monner
Tiltroen til teknologi som problemløser er stor. For å hindre fibrene som løsner fra syntetiske klær i vask å havne i havet, selges vaskeposer. Det finnes ikke dokumentasjon på hvor stor andel av mikrofibrene de samler opp, eller om plaggene blir mindre rene.
Vaskemaskinfilter er en mulig fremtidig løsning, som også fordrer innsats fra forbrukere. Å rense filter er ikke yndlingsbeskjeftigelsen for folk flest, og mengden Q-tips på norske strender tilsier at mye som skulle vært kastet annet sted, havner i do.
Filtrene vil heller ikke løse problemet med at lo fra syntetiske klær inngår i husstøv og luftforurensing.
Halver ditt utslipp av mikroplast fra klær
I USA diskuteres påbud om advarselsmerking på syntetiske klær. Flere land har innført forbud mot plastprodukter som plastposer og engangsbestikk. I Norge får vi nye regler for hummerteiner i år, med påbud om nedbrytbar bomullstråd.
En større diskusjon omkring forbud av syntetiske tekstiler bør komme både for hav og land. Det kan bidra til at vi ser hvilken plast vi har bruk for og når andre materialer er bedre alternativer.
Nedbrytbar plast løser ikke miljøproblemet
Forbudet som er innført i flest land er forbud mot plast i kosmetikk. Sørgelig nok er dette en veldig liten del av mikroplastforurensingen. Forbudet er dermed mest interessant i forhold til den overføringsverdien det kan ha til viktige produktgrupper.
Resirkulering sirkulerer problemer
Heiet frem av tiltro til resirkulering, leker norske barn blant giftige bildekk, og oppmalte dekk på kunstgressbanene er av de største kildene til spredning av mikroplast.
Resirkulert er skikkelig på moten. Plastflasker blir til polyesterklær. De burde heller bli nye plastflasker, fordi de egenskapene som er i plasten da ivaretas.
Nylig lanserte H&M en ny kolleksjon hvor de har brukt plastavfall fra havet som råvare. Bærekraftig? Nei.
Plasten burde vært brukt til energigjenvinning og ikke inngå i nye produkter, som igjen kan lekke ut i naturen.
Kan klær resirkuleres? Dette er industriens våteste, grønne drøm. Problemene er at klær svært sjelden er laget av én fiber. Klær har også glidelåser, knapper, nagler og pynt i alle mulige materialer og inneholder miljøgifter som ikke er merket.
Derfor er resirkuleringen svært begrenset. Klær klippes eller skjæres fra hverandre manuelt, eller rives opp og brukes til lite verdifulle produkter som isolasjon.
Bruk jeansen lenger
Hvor ble det av avfallspyramiden? Det er mye mer å hente ved å bruke jeansen lenger enn at de beste delene skjæres ut og brukes videre. For naturmaterialer vil resirkulering medføre at fibrene blir svakere og kortere.
Dersom bedre resirkulering kommer på plass, vil det være fibrene som gjenbrukes. Produksjonen av dem er bare en liten del av miljøbelastningen i produksjonen av klær. Det vi vinner er en dråpe i havet i forhold til å satse på lengre levetid og færre klær.
Moteindustriens grønnsminke
Tekstilindustrien er global med få og store aktører. De lever av å produsere svært billige klær og langt flere enn vi og fattige i Afrika klarer å «bruke opp».
Innsamling til resirkulering gir plass i skapet for nye klær og kan bidra til nye råstoffer.
Vi blir på en «grønn måte» kvitt klærne og kan fortsette å kjøpe mer, i en evig hurra-meg-rundt spiral.
Mikroplast funnet i springvann i hele verden
I mai-utgaven av EcoTextile News skriver tekstileksperten Phil Patterson:
Snakk om sirkulær økonomi letter skyldfølelsen, så i noen folks bevissthet er det helt greit å fremme økt forbruk, (…) ved å late som at dagens uoppnåelige sirkularitet er fullt mulig. Vi er blitt lurt til å tro at bærekraft og sirkularitet er rett rundt hjørnet. Vi trenger en stor dose realitet og kollektiv forståelse for at «bærekraftige» fibre ikke finnes, bare «mindre dårlige», og at inntil videre handler «sirkularitet» om delvis resirkulering som forbruker masse av jordens ressurser. Industrien må finne gode måter å redusere miljøavtrykk pr. enhet og drastisk redusere produksjonsvolumene.
Det er mye penger å tjene på å utsette avviklingen av fast fashion noen tiår. Tro på resirkulering forhindrer at arbeid som monner, starter.
Keiserens nye klær i Danmark
Danmark er best i klassen i grønnsminking, altså å markedsføre produkter som mer miljøvennlige enn de er. Med kongehuset på laget vil de vinne grønne hjerter og selge oss «bærekraftig mote».
Dette har de åpenbart lært av keiseren i eventyret, han uten klær. I fjor lanserte danske Global Fashion Agenda Pulse-rapporten, som ved siden av å fortelle at de som hadde betalt for den var best på bærekraft, også hevdet at polyester er det mest bærekraftige materialet. Mikroplast var så vidt nevnt, som midlertidig problem.
Vi må ta grunnlaget for EUs og Norges avfallspolitikk, avfallspyramiden, på alvor og forebygge avfall ved å få produksjonen ned og levetiden opp. Resirkulering må brukes der det totalt sett bidrar til bedre ressursutnyttelse og lavere miljøbelastning. Dette må ikke ofres på alteret for å sanke stemmer og penger på grønn vekst og resirkulering. Det må rett og slett tenkes nytt.
Langsomme og lokale klær
Gjennom å fokusere på langsomme og lokale klær, søker vi alternativer til grønnsminket mote. I mai vil konferansen Varme tråder diskutere dette ved å se hvordan landskap og klær beriker hverandre. Internasjonale eksperter vil oppleve langsomme klær på norsk 17. mai med flagget til topps.
Vi vil vise at det er mange som er glade i klær som varer.
