Kronikk

Forskere: Å reagere på brød betyr ikke alltid at man er glutensensitiv

  • Knut E. A. Lundin
  • Margit Brottveit
  • Gry I. Skodje
  • Christine Henriksen

Vår forskning svekker hypotesen om at gluten gir mageplager, skriver kronikkforfatterne. Avdeyukphoto / Shutterstock / NTB scanpix

Vi er kritiske til at myndighetene hopper direkte til den konklusjonen de ønsker seg.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mediene flommer over av kommentarer om de «innbilt glutenfølsomme», som nå kan miste støtten til dyrere kosthold. Vi har sett «religiøse» forklaringer. Flåsete innslag som harselerer med folk som unngår gluten. Journalister som prøver å referere vitenskapelig litteratur.

Felles for mange er at de har lite erfaring med å tolke vitenskap eller å behandle personer med mageplager. Beklageligvis preger den samme holdningen både Nav og politikerne. Vi har møtt flere hundre personer med mistenkt glutensensitivitet.

Fra venstre: Knut E. A. Lundin, Margit Brottveit, Gry I. Skodje og Christine Henriksen Privat / Øystein H. Horgmo, UiO

Ny rapport kritiseres

Internasjonale eksperter definerer tre typer glutenintoleranse og bruker ikke begrepet «glutenallergi»:

1. Cøliaki rammer tynntarmens slimhinne med betennelse og gir utslag i blodprøven IgA mot enzymet TG2. Jernmangel, mageplager, benskjørhet og tretthet er vanlig. Den utredes med klinisk vurdering, blodprøve og gastroskopi.

2. Hveteallergi er en akutt, IgE-utløst reaksjon på gluten.

3. Ikke-cøliakisk glutenfølsomhet ligner cøliaki klinisk, men uten utslag i blodprøve og uten tarmskade.
Norge har, i motsetning til de aller fleste andre land, en støtteordning for dem som har et dyrere kosthold. Det er nå foreslått at støtten til cøliakere og hveteallergikere skal reduseres og at støtten til ikke-cøliakisk glutensensitivitet skal fjernes. Glutenfri kost, som brød, pasta og havre, er dyrere enn vanlig kost, spesielt i Norge. Forbruksforskningsinstituttet SIFOs rapport om kostnadsnivået kritiseres, og Norsk cøliakiforening påpeker feil i beregningene.

Les også

Maria (19) har cøliaki: Mener Regjeringen at jeg skal leve på tre brødskiver om dagen?

Frustrerte pasienter og leger

Utredningen av ikke-cøliakisk glutensensitivitet mangler klare og objektive kriterier. Vi har ingen god blodprøve. Eksperter innen medisin og klinisk ernæring mener at matintoleranse utredes med klinisk intervju, klinisk undersøkelse, vurdering av andre tilstander og kostendring der man tar bort matvarer og gjeninnfører dem. I noen tilfeller attesterer vi at pasienten er følsom for gluten. I andre tilfeller gir vi annen helsehjelp.

I utredning har man også prøvd såkalt blindet provokasjon der pasienten spiser mat (muffins eller müslibar) med eller uten gluten. Hverken klinikeren eller pasienten vet når pasienten får gluten. Denne typen blindtesting er ressurskrevende og tilbys rutinemessig av svært få, hvis noen, i Norge. Det er videre vanskelig å tolke resultatene.

Til nå har Nav godkjent utredninger fra spesialist som må fornyes etter tre år, et tilfeldig valgt intervall. Fornyelse har basert seg på opplysninger fra pasienten om at de fortsatt har glutenfølsomhet. Den siste tiden har Nav imidlertid underkjent attester uten ny provokasjon. At spesialisten skriver at ny provokasjon ikke er medisinsk indisert og at det vil medføre unødvendige plager, blir ikke tillagt vekt.

Les også

Mange leste denne: De tålte ikke gluten, men merket ikke at de spiste det.

Eksisterer en slik sensitivitet?

For nye søknader kreves blindtesting, selv om Nav burde vite at slike knapt utføres. Dette har utløst frustrasjon hos mottagere av stønaden og behandlende leger. Det hadde vært mer redelig å foreslå å kutte stønaden helt.

Det finnes andre medisinske tilstander der vi har ufullstendige diagnostiske kriterier. Såkalt «irritabel tarmsyndrom» er et eksempel. Diagnosen bygger på symptomer rapportert av pasientene og at legen utelukker andre sykdommer.

Mellom 10 og 15 prosent av befolkningen har «irritabel tarmsyndrom», fra lettere til svært kraftige plager. «Irritabel tarmsyndrom» koster samfunnet store summer i sykefravær og nedsatt produktivitet. Den beste behandlingen er kostendring der man fjerner karbohydrater kalt FODMAP fra kosten i en periode. FODMAP er forkortelse for «Fermentable Oligo-, Di- Monosaccharides and Polyols». Brød og produkter av hvete, rug og bygg er blant de viktigste kildene til FODMAP.

Brød og kornprodukter er viktige næringsmidler i vårt kosthold. Korn inneholder flere bestanddeler som kan gi plager:

1. Glutenproteiner, som er kornets eget lagringsprotein og gir bakeegenskaper

2. Glutenlignende proteiner som Amylase trypsin inhibitor (ATI), som kornet lager når det beskytter seg mot parasitter

3. Karbohydrater som fruktaner, som er en del av FODMAP-gruppen

4. Fiber som regulerer tarmen, men kan gi forverring ved «irritabel tarmsyndrom».

Les også

Glutenfritt? Lav-Fodmap? Gå til legen før du setter deg selv på unødvendig strenge dietter, skriver Nina Kristiansen

To leire

Brød og kornprodukter fra hvete, rug og bygg inneholder disse stoffene i varierende grad. At en person reagerer på brød, betyr ikke nødvendigvis at én gitt bestanddel gir reaksjon. På individnivå får dette liten konsekvens så lenge de opplever bedring av å holde et strengt glutenfritt kosthold.

Teorien om at «gluten» kunne gi sykdom utenom cøliaki, ble lansert rundt 1980 da engelske klinikere beskrev pasienter som ble kvitt sin diaré etter at de sluttet med gluten. Senere har det vært publisert flere hundre vitenskapelige artikler om emnet. Her, som i andre deler av medisinen, gjøres det ulike funn og trekkes forskjellige konklusjoner.

Etter hvert ser vi at ekspertene deler seg i to leire, de som støtter at det er gluten som utløser plagene, og de som poengterer at det mest sannsynlig skyldes andre deler av kornet.

Vi tok en blindtest

I vår egen forskning undersøkte vi om det var mange uoppdagede cøliakere blant dem som selv velger glutenfritt. Av mer enn hundre som meldte seg, fant vi kun tre med cøliaki. Den psykosomatiske profilen hos deltagerne var ikke påfallende. Vi fant at de virkelig lever glutenfritt, selv uten veiledning. Vi har gjort systematiske provokasjoner hos denne gruppen, og de får symptomer i magen når de spiser vanlig brød. De bekrefter de opplysningene de kommer med, på en troverdig måte.

Vi undersøkte nylig om vi kunne utvikle en blindtest for glutensensitivitet. Denne gangen var det 59 frivillige med, og alle hadde selv startet på en streng, glutenfri kost med god symptomlindring. De fikk müslibarer med gluten, fruktan eller ingenting (placebo) i tilfeldig rekkefølge

Det var svært få som reagerte på gluten. Noen responderte på placebo, men det var fruktan som ga mest symptomer.

De fleste deltagerne hadde etterpå en strukturert brødprovokasjon, fikk mange symptomer og fortsatte på sitt glutenfrie kosthold.

I en lignende studie fra Haukeland Universitetssykehus hadde deltagerne også store problemer med å identifisere gluten. Funnene kan tolkes som at både ikke-cøliakisk glutensensitivitet og irritabel tarmsyndrom kan behandles med lav FODMAP-kost. Vår studie har sine svakheter. For det første kan man spørre om vi valgte ut de rette deltagerne, men denne typen forskning må jo bygge på frivillighet. For det andre inneholdt ikke våre müslibarer ATI. For det tredje undersøkte vi ikke kombinasjonen av gluten og fruktan som i brød. I sum er det flere forhold som gjør at resultater ikke må tolkes som en entydig sannhet, men funnene er sterke.

Les også

Endelig et nesten glutenfritt statsbudsjett! skriver kommentator Joacim Lund

Rapport til stryk

Før man gjør endringer i stønadsordningen, bør det gjøres en systematisk kunnskapsoppsummering. Nav bestilte en rapport fra Proba samfunnsanalyse, men vår oppfordring om en systematisk gjennomgang fra Kunnskapssenteret ble ikke fulgt. Rapporten sier at man intervjuet to «professorer ved Universitetet i Oslo», to leger ansatt i Nav og en seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

Rapporten mangler faglig forankring. Den inneholder referanser til fem vitenskapelige artikler. Som kunnskapsoppsummering står dette til stryk, det er milevidt fra en nøktern gjennomgang.

Vi er kritiske til at myndighetene hopper over dette viktige steget og direkte til den konklusjonen de ønsker seg, som slår så negativt ut for denne pasientgruppen.

Det er selvsagt mulig at konklusjonen om stønadsreduksjon kan være riktig. Det er prosessen vi kritiserer her.

Det er selvsagt at pasienter som oppsøker norsk helsevesen, skal bli tatt alvorlig, også om plagene er relatert til matinntak. Årsakssammenhengen, derimot, er mer kompleks enn at reaksjoner på brød er lik reaksjoner på gluten. Det er klinikernes oppgave å oppklare mulige misforståelser og feilslutninger. Vår forskning svekker hypotesen om at gluten gir mageplager. Sammenhenger kan vise seg annerledes når man får mer og riktig kunnskap i møte med fagpersoner.

Medienes omtale av denne gruppen som «innbilt syke» er derfor krenkende.

Heller enn å peke nese til de som er plaget, burde man ivre etter å finne sanne og vitenskapelige forklaringer. Imens fortsetter pasientene på sine brød- og kornfattige kosthold for å lindre plagene.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Gluten
  2. Sykdom
  3. Ernæring

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Endelig et nesten glutenfritt statsbudsjett!

  2. SPREK

    Eksperter kaller matintoleransetester for svindel. Ina (26) fikk påvist intoleranse hun ikke hadde.

  3. KRONIKK

    Vil Khashoggi-drapet bekrefte Saudi-Arabias rettslige immunitet?

  4. KRONIKK

    Vil vi redusere antall flyktninger? Ikke bare begrense hjemlige ankomster? Legg om utviklingssatsingen.

  5. KRONIKK

    Å følge med på dette føles som åpningen til en skrekkfilm

  6. KRONIKK

    Betegnelsen «Downs-paragrafen» vitner om kunnskapsløshet