Kronikk

Vi er ikke lenger best på sysselsetting. Vil politikerne følge opp våre forslag?

  • Steinar Holden
    Steinar Holden
    Leder av Sysselsettingsutvalget
Sysselsettingsutvalget foreslår en modell hvor samspillet mellom den sykmeldte, arbeidsgiver, lege og Nav skal styrkes.

Flere enn i dag bør få tett oppfølging og tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Og sykepengeordningen bør strammes inn.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norge har en relativt høy sysselsettingsandel, men vi er ikke lenger helt i toppen internasjonalt. For å få forslag til tiltak for å øke sysselsettingen og redusere frafall fra arbeidslivet, oppnevnte Regjeringen Sysselsettingsutvalget i 2018.

Arbeidet ble delt i to faser. En gruppe av fageksperter la frem en rekke forslag i mars 2019. Deretter kom ledere fra de åtte hovedorganisasjonene i arbeidslivet med i utvalget, og rapporten fra fase to ble levert i februar i år. Denne rapporten er nå lagt ut på høring.

Et utvalg i to faser innebar at fagekspertene på fritt grunnlag kunne foreslå tiltak for å øke sysselsettingen, og så kunne partene i arbeidslivet bidra til å tilpasse forslagene til det norske arbeidsmarkedet. Partene har høy kompetanse og er viktige aktører. Derfor er deres vurderinger og støtte viktig for å gjennomføre tiltakene.

Utvalget er enige om de fleste forslagene, og mange bør kunne følges opp raskt. Det er også forslag som én eller flere parter ikke støtter. De er mer krevende å gjennomføre, men ikke mindre viktige.

Steinar Holden ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, er leder av Sysselsettingsutvalget. Utvalget har kommet med flere forslag til tiltak som kan redusere frafall fra arbeidslivet.

Kompetanse og oppfølging

Utvalget foreslår en bredt anlagt politikk for å øke sysselsettingen. Det peker på at kravene til kompetanse i norsk arbeidsliv har økt over tid.

Flere av de unge må fullføre videregående opplæring, og det er økende behov for opplæring og kompetanseutvikling i arbeidslivet. Utdanningskapasiteten bør økes for yrker hvor det er vedvarende mangel på arbeidskraft.

Det er særlig viktig å øke innsatsen for unge

Utvalget mener det bør føres en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk, hvor flere enn i dag får tett oppfølging og tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Det er særlig viktig å øke innsatsen for unge. Det kan gjøres gjennom økt satsing på kvalifisering, utdanning og opplæring, samt økte ressurser til oppfølging og arbeidsrettede tiltak. Bruken av lønnstilskudd bør øke betydelig.

Forslagene om økte ressurser til kompetanse, oppfølging og inkludering vil bidra til å øke sysselsettingen. Det vil styrke grunnlaget for de norske velferdsordningene.

Men på kort sikt vil det innebære økte utgifter for staten. Fremover vil handlingsregelen legge sterkere føringer på finanspolitikken. Da er det viktig at politikerne prioriterer tiltak som gir økt sysselsetting.

Ny modell for sykepenger

Sammenlignet med andre land har Norge høyt sykefravær og en sykepengeordning med høy statlig finansiering. Sykefravær innebærer store kostnader for samfunnet. Langvarig sykefravær fører i mange tilfeller til at arbeidstagere faller ut av arbeidslivet til en varig stønad.

Utvalget har diskutert en modell som kan redusere sykefraværet

Det har vært mange forslag om endringer i sykepengeordningen, men de store partiene har vært avventende.

Utvalget diskuterte en modell som tar sikte på å redusere sykefraværet, særlig langtidsfraværet, og dermed også redusere risikoen for frafall fra arbeidsmarkedet.

Modellen består av tre elementer:

  1. Sykmeldtes plikt til å medvirke til å komme tilbake i arbeid skal synliggjøres og forsterkes.
  2. Samspillet mellom den sykmeldte, arbeidsgiver, lege og Nav skal styrkes.
  3. Arbeidsgivers finansiering av sykepenger forskyves delvis fra korttids- til langtidsfravær.

Konkret innebærer modellen at den perioden som arbeidsgiver dekker sykepengene, reduseres fra 16 til 12 dager, mot at arbeidsgiver skal dekke 10 prosent av sykepengene etter tre måneders sykefravær. Det vil styrke arbeidsgivers incentiver til bruk av tiltak for å redusere langtidsfraværet. Plikt for sykmeldte til å medvirke vil forsterke effekten av slike tiltak.

Modellen har fellestrekk med tidligere forslag som en rekke eksperter har anbefalt for å få ned sykefraværet. Dessverre blir den ikke støttet av LO, og Virke har lagt på ekstra forutsetninger. Nå ligger ballen hos politikerne.

Arbeidsorientert uføretrygd

I Norge mottar over 12 prosent av befolkningen mellom 20–64 år uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger (AAP). Det er høyest i Europa for mottak av langvarige helserelaterte ytelser.

Det er særlig bekymringsfullt at mottak av uføretrygd/AAP øker for unge, som står i fare for å miste et langt arbeidsliv.

12 prosent mottar uføretrygd eller AAP. Det er høyest i Europa.

Utvalgets flertall, alle utenom LO, foreslår et avgrenset forsøk med en endret uføretrygd – arbeidsorientert uføretrygd – for unge søkere til uføretrygd. Et sentralt element er en trygdejustert lønn, slik at timelønnen kan reduseres for en uføretrygdet med nedsatt arbeidsevne. Kombinert med gradert uføretrygd vil det gi høyere inntekt enn bare uføretrygd, men mindre enn full lønn.

Lavere lønnskostnader for arbeidsgiver og bedre oppfølging vil styrke uføretrygdedes muligheter på arbeidsmarkedet. Det vil være til fordel for dem selv og samfunnet for øvrig.

Arbeidsorientert uføretrygd ligner på den danske fleksjobbordningen, der det store flertall av deltagerne kommer i jobb og er godt fornøyd med ordningen.

Eldre arbeidstagere

Selv om sysselsettingen blant eldre arbeidstagere er høy i Norge målt mot andre land, faller den raskt etter fylte 60 år. Mer enn halvparten av dem som jobber som 60-åring, har sluttet som 66-åring.

For å øke sysselsettingen blant eldre må færre slutte i den jobben de har, og det må bli lettere for arbeidsledige seniorer å få jobb. Et godt arbeidsmiljø, påfyll av kompetanse og forebygging av slitasje er viktig.

Et flertall i utvalget mener det bør legges bedre til rette for at arbeidstagere kan jobbe etter at de har passert aldersgrensen for stillingsvern.

Å heve øvre aldersgrense til 72 år kan ha negative konsekvenser

Da aldersgrensen i arbeidsmiljøloven ble hevet til 72 år, var det mange bedrifter som innførte en bedriftsintern aldersgrense på 70 år, med krav om konsekvent praktisering slik at alle må slutte ved fylte 70 år.

Flertallet foreslår at aldersgrensen senkes til 70 år. I så fall kan man fjerne bedriftsinterne aldersgrenser og krav om konsekvent praktisering. Det vil gjøre det lettere for mange arbeidstagere å jobbe etter fylte 70 år.

Med unntak av Akademikerne går utvalget mot regjeringens forslag om å heve øvre aldersgrense i staten til 72 år. Flertallet mener at heving av aldersgrensen kan ha negative konsekvenser både for statlige virksomheter og ansatte.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Over hver tredje jobb i overnatting og servering borte under pandemien

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Sysselsetting
  3. Sykefravær
  4. Uføretrygd
  5. Utdanning