Kronikk

Anthony Giddens’ syn på verden etter pandemien

  • Nina Witoszek
    Seniorforsker, Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Sosiologiprofessor Anthony Giddens' siste yndlingsbegrep, «digidemic», refererer til de dype endringene pandemien medfører. Foto: Lajos Soos / AP / MTI / NTB scanpix

Med all den kunnskapen om massive utfordringer vi står overfor, er det mye «askeladdiansk» håp i Giddens' visjon om fremtiden.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lord Anthony Giddens, kanskje vår tids mest innflytelsesrike sosiolog, innehar årets Arne Næss-professorat ved Universitetet i Oslo. Hans liv har vært som en Askeladdens reise: Han ble født inn i en lavere middelklassefamilie i London, for så å bli «professorenes konge» ved King's College Cambridge, direktør for London School of Economics og, til slutt, opphøyet til lord i Overhuset.

Hans liv er enhver intellektuells «våte drøm». Han har skrevet over 35 akademiske klassikere om krefter som har endret modernitetens landskap: globalisering, frigjøring, sosial mobilitet, klimapolitikk, digitalisering, robotisering, og nå pandemi. Hans ideer om «den tredje vei» ble plukket opp av de politiske kretsene rundt Tony Blair og Bill Clinton på 90-tallet og brukt som en blåkopi for å fornye demokratiet.

Postmannens intellektuelle innflytelse

Til tross for disse spektakulære bragder er lord Anthony Giddens en person hvis genialitet aldri har gått til hodet på ham. Han er kjent for sin ydmykhet og nysgjerrighet.

Så snart han fikk Arne Næss-professoratet, leste han nok om dypøkologi til å torpedere meg med de rette sitatene. Og det gjorde han på et upåklagelig arbeiderklasse-engelsk, som om han ville si: Du skal ikke tro at jeg er noe.

Han fortalte meg at bestefaren var den som har hatt størst intellektuell innflytelse på ham i livet. Han var en vanlig postmann, en bokorm som skrev artikler til lokalpressen og svømte hver eneste dag, selv når han måtte hugge hull i isen. Høres alt dette norsk ut? Det var også postmannen som lærte unge Giddens hvordan man lager nye ord som kodifiserer vår uforutsigbare virkelighet.

Ikke en reprise-pandemi

Giddens siste yndlingsbegrep, «digidemic», skal diskuteres 17. september på et åpent webinar på Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. Der skal Giddens snakke om vår post-covid, postapokalyptiske fremtid. Da jeg intervjuet ham, lo han og sa at «digidemic» er et slags fleipete begrep, «men det refererer til dype endringer i verden hvis konturer fremdeles er vage for oss».

Ifølge Giddens er covid-19 ikke en reprise av tidligere pandemier. Den er helt ny av flere grunner. For det første sprer den seg raskere over hele verden enn for eksempel spanskesyken, på grunn av globalisering og digitalisering. For det andre har vår respons, som er forebyggende og global (lockdown, masker, sosiale distanseringsregler), aldri tidligere skjedd i en så stor skala. For det tredje, bortsett fra å senke alle samfunn ned i en økonomisk bølgedal, har «digidemic» på en dramatisk måte endret vårt arbeidsliv, så vel som vårt privatliv.

«Digidemic» skaper en ny underklasse

Regjeringer, bedrifter, skoler og universiteter, samt mange personlige forhold, har flyttet online. Det som er foruroligende, er at «digidemic» akselererer prosesser som raskt skaper en ny underklasse. «For tre tiår siden jobbet 40 prosent av arbeidsstyrken manuelt i Storbritannia», sier Giddens, «nå er det 6 prosent».

Men det er ikke bare arbeidere som taper i den digitale verden. Richard Baldwin, professor i internasjonal økonomi, snakker om «globotics», en kombinasjon av kunstig intelligens og teknologier som gjør det lettere å bli kvitt jobber i tjenesteyting som regnskapsførere, leger og advokater» (The Globotics Upheaval, 2019).

Armageddon-aktig meny

Til denne Armageddon-aktige menyen må vi tilføye klimakrise. Jeg forteller Giddens om James Lovelock, vår første Arne Næss-professor, som hevdet at klima-apokalypsen vil skje innen 2040. Det vil bli kaos, som ved Terminal 3 på Heathrow, og 80 prosent av menneskene som bor i Sør, vil dø. Lovelock sa også at vi ikke kan gjøre noe med det, men bare må trekke oss tilbake fra naturen og la den regenerere seg selv (Aftenposten 29.4.2007).

Giddens er delvis enig: «I min bok The Politics of Climate Change sier jeg at på grunn av klimaendringenes diffuse effekter og fjerne tidshorisonter vil regjeringer forsinke redningsprogrammer. Men det ser til ut at viruset har gjort oss en tjeneste. Kullutslippene falt kraftig da fly sto tomme på verdens flyplasser og motorveier ikke lenger var fulle av trafikk. Olje er blitt handlet til negative priser, noe man aldri har sett før i industriens historie.

Det store sjokket «digidemic» har gitt oss, kan føre til at fossilbasert industri omstilles i grønn retning. British Petroleum, for eksempel, har kunngjort planer om å gå raskt inn i finansiering av vind- og solenergi, pluss karbonfangst og lagring i stor skala.

Sta tro på «en tredje vei»

Med all den kunnskapen om massive utfordringer vi står overfor, er det mye «askeladdiansk» håp i Giddens visjon om fremtiden. Den er tuftet på en sta tro på en «tredje vei» – hinsides venstre og høyre – som overskrider nyliberalisme og statssosialisme.

«Vi trenger en tilbakevending til en grønn aktiviststat», sier Giddens, «og vi trenger grønnere, mer aktivistiske intellektuelle og sivilsamfunn. Jeg er sikker på at Næss hadde ønsket å være oppe på scenen sammen med Greta Thunberg. Dessuten trenger vi ordninger for offentlige investeringer rettet mot å redusere ulikheter, bekjempe arbeidsledighet og gi bedre velferd. Det er en bevegelse for å styrke internasjonale institusjoner – og EUs én billion euro kan bli en skjebneskiftende strategi for mange land. En gang virket grunninntekt som en utopisk ordning, men plutselig er den en del av nesten alle regjeringers agenda.»

De nordiske landenes unike sjanse

Hva med populistiske lederes voksende appell? Vil de ikke undergrave den progressive, aktivistiske staten i giddensk forstand?

«De populistiske lederne er i dyp trøbbel», sier Giddens. «Se på Brasil, Russland, India, Hviterussland. Til syvende og sist går de inn i en stor turbulens, ikke bare fordi de ikke er innrettet for å løse en kaskade av problemer: De fleste despoter bryr seg bare om å holde seg ved makten. Og viruset tar ikke hensyn til beskyldninger om falske nyheter eller skepsis til eksperter.»

Mener han Trumps Amerika?

«Det som skjer i USA, er selvfølgelig sentralt», sier Giddens, «og Trump kan skape kaos, selv om han taper valget i november 2020. Men slik er det bare: Vi lever mellom udødelighet og Armageddon», ler han.

«På den ene siden gir kunstig intelligens oss en sjanse til å gjøre medisinske fremskritt som vil få oss til å leve lenger enn noen tidligere generasjon og kanskje oppfylle Kurzweils drøm om udødeligheten (The Singularity is Near, 2018). På en annen side er vi nødt til å bruke all vår kreativitet til å bekjempe «digidemic» og vinne kampen om helse, klima og menneskelig velvære. De nordiske landene – med sine ansvarlige stater og regjeringer – har en unik sjanse til å være pionérer i den store transformasjonen», sier lord Askeladden og går på nok en zoom-konferanse.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Pandemier
  3. Digitalisering
  4. Fremtiden
  5. Universitetet i Oslo
  6. Kronikk
  7. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. VERDEN

    Smitten øker. Sverige åpnet nattklubber. Danmark stopper ølkranene og innfører krav om munnbind.

  3. VERDEN

    Landet er blitt Europas koronaversting. På mer enn 50 ganger rødt nivå.

  4. KOMMENTAR

    Slik kan korona-innstramningene til uken bli

  5. NORGE

    Bekymret Solberg varsler nasjonale innstramminger

  6. NORGE

    Utested stengte da gjestene brøt smittevernreglene