Sorry, dere misforstår virusmatematikken

Et høyt smittenivå gir ingen fordeler. R-tallet må like fullt etter kort tid bringes ned til 1.

Det finnes ikke noe valg mellom å holde koronasmitten nede eller la samfunn og økonomi blomstre. Det er omvendt: Jo høyere smittenivået og dermed de helsemessige kostnadene blir, jo større blir også kostnadene for resten av samfunnet og økonomien.

Ikke noe samfunn kan leve med eller har levd med et R-tall over 1 over tid. Derfor har R-tallet vært 1,0 i gjennomsnitt, overalt. Og derfor er det umulig å leve som vi gjorde før korona, før vaksinene har tatt knekken på viruset.

Endrer seg av frykt

Årsaken er at covid-19 ikke er sesonginfluensa. Koronaviruset er rundt 25 ganger mer dødelig for befolkningen samtidig som sykehusene blir overbelastet, om viruset får gå fritt.

Blir smittenivået høyt, endrer folk adferd av frykt for å bli smittet eller smitte andre. Det skjer uavhengig om myndighetene bestemmer det eller ikke. Folk ser hva som skjer rundt seg. Og i knapt noe land har myndighetene latt være å ta grep når det er blitt for ille.

Når folk må holdes borte fra folk for å bremse smitten, er det uunngåelig at samfunnet blir rammet hardt, sosialt og økonomisk. Derfor har ikke noe land unngått alvorlige samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser om smittenivået er blitt for høyt, i tillegg til at de helsemessige kostnadene er blitt store.

Fordi det allerede tidlig i pandemien ble klart at vaksiner ville komme, fulgte etter hvert ingen land en strategi med oppnå flokkimmunitet via smitte. Ingen har heller klart å skjerme utsatte grupper, fordi det i praksis ikke er mulig.

Britene valgte feil

I Storbritannia mente myndighetene først at man skulle skjerme eldre og utsatte mot smitte. Da kunne andre leve som før, bli smittet og opprette flokkimmunitet, uten at økonomien ble rammet. Strategien holdt et par-tre uker. Smittenivået ble høyt, sykehusene og likhus fylt opp og landet stengt ned.

I fjor falt bruttonasjonalprodukt (BNP) med 10 prosent, og aktivitetsnivået er fortsatt 9 prosent lavere enn før korona.

I Norge falt BNP med 3 prosent i fjor, og nivået er nå rundt 2 prosent lavere enn før korona.

I Storbritannia har 16 ganger flere dødd med covid-19 enn i Norge (i forhold til folketallet. Og over 10 ganger flere enn av en influensa). Helsevesenet har i lange perioder vært overbelastet.

Selv etter dette er ikke mer enn en tredjedel av den britiske befolkningen blitt immune via smitte. Denne veien til flokkimmunitet var ikke farbar.

Svenskenes strategi

Myndighetene i Sverige leflet med ideen om flokkimmunitet. Smittenivået og dødeligheten har vært over ti ganger høyere enn i Norge. Men det hjalp ikke økonomien.

BNP i Sverige falt like mye som i Norge. Årsaken er at mobiliteten i samfunnet har vært akkurat den samme som i Norge, med unntak av mars og april i fjor, før svenskene erkjente at koronaviruset var alvorlig. De presset likevel ikke smittenivået ned, uten at de vant noe økonomisk ved det.

Ser vi på mange land, er bildet klart: Jo høyere nivå for smitte og død, med store kostnader i helsevesenet og trolig mange langtidssyke, jo større nedgang i økonomien.

Likevel mener mange at fordi skadeeffektene av koronatiltakene er så store, bør vi kunne akseptere noe mer smitte, sykdom og død ved å la folk være litt mer sammen med folk.

R-tall på 1,4

Det er forståelig at mange tenker slik, for det er jo det er slike avveininger mellom kostnader og nytte vi gjør overalt ellers i samfunnet, også i helsevesenet.

Formuleringer som at vi ikke har ett liv å miste, er meningsløse. Hver dag lar vi flere titalls mennesker dø fordi vi synes at det koster for mye å holde dem i live, særlig hvis de er gamle.

Dersom vi i samfunnet har mer sosial kontakt enn det som gir et R-tall på 1, får vi et R-tall over 1. Altså at en koronasmittet selv smitter flere enn én. Deretter stiger smitten med den samme prosentvise vekstraten, hver dag.

I Norge har vi nå et R-tall på 1,4, sier Folkehelseinstituttet (FHI). Da øker smitten med vel 5 prosent om dagen. Med rentesrente blir det en femdobling på én måned, 25 ganger mer på to måneder. Dit kommer vi ikke, og det har heller ingen andre gjort.

Enten vi liker det eller ikke: Om vi ikke bremser litt mer nå, vil svært mange bli syke og sykehusene paralysert. Da vil adferden endres og økonomien mye hardere rammet.

Virusets klamme hånd

Ikke noe samfunn har levd med et R-tall over 1 i mer enn noen få uker. Alle har hatt et R-tall på 1,0 i gjennomsnitt! Går vi over, må vi under etterpå.

Viruset legger derfor en klam hånd over vårt samfunn og våre liv. Vi kunne ønske det ikke var slik, men slik er det, inntil vi blir vaksinert. Vi har dermed hatt «en kvote» med sosial kontakt, bestemt av at R-tallet ikke kan være over 1 over tid.

Vi kan likevel velge om vi skal ha et høyt eller lavt smittenivå. Men et høyt smittenivå gir ingen fordeler. R-tallet må like fullt etter kort tid bringes ned til 1. Hvis ikke, eksploderer antallet smittede. Det krever akkurat den samme adferden som gir et R-tall på 1, med et lavt smittenivå. Vi har bare pådratt oss et helseproblem. Med et høyt smittenivå, vil R-tallet i praksis presses under 1 en stund, og resten av samfunnet rammes.

Misforstår virusmatematikken

Selv leger, forskere, ellers dyktige kommentatorer (som Kjetil Rolness i Aftenposten 13. mars) og mange andre har tilsynelatende ikke forstått denne virusmatematikken. Mange mener også at ettersom covid i Norge har tatt livet av færre enn en influensa, så kan tiltakene umulig ha vært forholdsmessige!

De har ikke forstått at vi har hatt svært få døde nettopp på grunn av tiltakene som holdt smittenivået nede. De har heller ikke forstått konsekvensene av alternativet, av å slippe opp smitten, som hadde vært verre, både for helse, det sosiale og økonomien!

Det er mye vi kan diskutere

Hvordan skal vi prioritere «samfunnets gitte, men begrensede sosiale kvote»? Skal vi stenge barer eller barnehager, butikker eller byggeplasser, badehus eller bedehus?

Kunne vi ha isolert oss bedre mot importsmitte? Hvordan balansere nasjonale mot lokale tiltak, også innenfor kommuner, som mellom Vestre- og Østre Aker?

Hva skal være råd, og hva skal være tvang mot «gratispassasjerene» som ikke vil ta sin del av dugnaden?

Her kan forskere og fagfolk fra mange områder bidra med kunnskap, og politikere må ta vanskelige beslutninger. Men hovedstrategien om et lavt smittenivå er uomtvistelig overlegen. Fordi et R-tall på 1 over tid gjelder, uansett.

Vi kan snart avveie helse mot økonomi!

Etter mutantangrepet stiger smittenivået i Norge nå raskt. Vi ville ha fått ekstreme problemer i april om bremsene ikke ble satt på. Nå faller mobiliteten. Jeg tror de tiltakene som er blitt iverksatt, vil bringe R-tallet tilstrekkelig ned. Det kan være i ferd med å skje allerede.

Om få uker kommer vaksinene i store volumer. Før det trenger vi ikke bringe R-tallet helt ned til 1. Og om ikke lenge vil vi endelig ha et valg mellom helse og økonomi. Hvorfor? Fordi vi vet at vi uansett ikke vil havne i den svarte virusgryte som også tar livet av økonomien. Vaksinene vil raskt ta livet av R-tallet.

Min nytte-kostnadsanalyse tilsier at jeg da vil jeg stemme for litt mer sykdom mot å få en litt friskere økonomi, litt raskere.

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.