Kronikk

Krigen mot terror forlenges fordi sivile drepes i amerikanske droneangrep | Sondre Lindahl

  • Sondre Lindahl
    Førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold

Stadig flere sivile drepes med droner, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser en amerikansk drone som har returnert til Kandahar flyplass i Afghanistan etter endt oppdrag. Josh Smith / Reuters / NTB scanpix

Det er meget sannsynlig at informasjon som Norge har bidratt til å innhente, er blitt brukt i angrep der sivile er blitt drept.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Før helgen kunne NRK dokumentere hvordan Norge deltar i et omfattende etterretningssamarbeid i Afghanistan. Saken gir et unikt innblikk i en svært voldelig krig mot terror som Norge er en del av og bidrar til å fokusere på en rekke problematiske aspekter ved krigen mot terror.

Sondre Lindahl er førsteamanuensis ved Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag, Høgskolen i Østfold. Hallingdølen

Som en del av krigen mot terror har Norge vært med å utvikle et system der store mengder data blir delt automatisk og meget raskt i en felles database med allierte. Denne databasen blir brukt som grunnlag for å utpeke fiender som blir satt på såkalte «kill or capture»-lister.

Stadig flere drepes med droner

At USA har operert med slike lister har vært kjent en god stund. President Obama ledet selv prosessen med å vurdere og nominere kandidater til listen over terrorister som skulle drepes. Listen skal angivelig vært lik samlekort, kjent fra ulike idretter, med tilgjengelig informasjon om de ulike målene.

På denne listen kunne alle menn mellom 14–69 år som oppholdt seg i aktuelle soner, bli definert som fiender, med mindre det var direkte bevis som kunne frikjenne dem i etterkant av et angrep.

Hvem som talte som fiender, var derfor bredt definert og med svært liten sannsynlighet for å bli etterforsket i etterkant.

Majoriteten av angrep der antatte terrorister er drept, er blitt gjennomført med droner. Hvor mange droneangrep som er blitt gjennomført, og hvor mange terrorister og sivile som er blitt drept, varierer mye fra kilde til kilde. Det som er sikkert, er at bruken av droneangrep økte med president Obama, og det blir stadig flere under president Trump.

Lister over hvem som skal drepes

Til tross for at droneangrep er blitt et av hovedverktøyene i krigen mot terror, er bruken av droner svært omstridt. Det mest korrekte bildet som illustrerer denne situasjonen, ga nok senator Dianne Feinstein i 2013 i en høring i den amerikanske kongressen. På spørsmål om CIA kunne være sikre på hvor mange sivile som var blitt drept i ulike droneangrep, og hvorvidt kongressen kunne stole på at CIA ikke feilinformerte dem, svarte Feinstein at det var et godt spørsmål.

Paradokset er at Norge har lagt store ressurser inn i et prosjekt som til syvende sist bidrar til å forlenge krigen mot terror i Afghanistan.

Informasjonen som fremkommer i NRKs artikkel, bekrefter derfor at USA og deres allierte har etablert og operert med lister over hvem som skal arresteres eller drepes, og at dette arbeidet er blitt gjort gjennom svært sofistikert og omfattende overvåkingsarbeid.

Mange av de drepte var sivile

Samtidig beskrives det hvordan ledende Taliban-medlemmer fant ut at det gikk an å lure overvåkingen av telefoner ved å bytte ut sim-kort, og flere forskere har pekt på hvordan informasjonen ofte har vært upresis og ledet til dårlige beslutninger som har kostet sivile livet. I tillegg indikeres det at svært mange av de drepte i Afghanistan ikke engang var målene til de amerikanske styrkene.

Når vi tar i betraktning at alle menn mellom 14–69 år kvalifiserer som mulige fiender, og at majoriteten av de antatte fiendene er drept av droner, er det god grunn til å være kritisk til opplysningene fra NSA om at databasen har ledet til 2270 operasjoner som har drept 6534 fiender.

Det er svært sannsynlig at en betydelig andel av de drepte var sivile, men ettersom bevisbyrden ligger hos ofrene og familiene deres er det liten sannsynlighet for at disse drapene blir etterforsket.

Amerikanske droner rammer også på pakistansk side av grensen mot Afghanistan. Bildet fra 2010 viser pakistanske landsbyboere ved kisten til en landsman som skal ha blitt drept i et amerikansk droneangrep. Ijaz Muhammad / AP / NTB scanpix

Letter terroristenes rekruttering

Med drap på sivile er vi derfor inne i kjernen av hvorfor krigen mot terror har vært en mislykket affære siden 2001.

De store sivile tapene i Afghanistan, men særlig i Irak, har gjort rekrutteringsjobben mye enklere for terrororganisasjoner og ekstremistgrupper.

Det er mye lettere for IS å selge inn et forenklet budskap om Oss mot Dem og et budskap om hat, når sivile faktisk blir drept uten å være involvert i terrorisme.

Uansett hvor gode intensjonene var da USA, sammen med Norge, invaderte Afghanistan i 2001, er den brutale og konkrete virkeligheten for dem som lider under volden så fjernt fra disse intensjonene.

Den viktigste grunnen til at krigen mot terror er blitt forverret og forlenget, er de store sivile tapene.

I Afghanistan og Irak anslås de til henholdsvis trehundretusen mennesker i Afghanistan, og rundt én million mennesker i Irak.

«God vold» mot ond vold

Antagelsene som ligger til grunn for metodene NRK har dokumentert, er at USA og deres allierte har en sterk tro på at nok informasjon kan lede til mer effektiv krigføring og eliminering av fiender, som igjen vil lede til mindre terrorisme.

Denne linjen har vært bærende i vestlig antiterrorpolitikk i mange år, men er basert på en feilslutning om at «god vold» kan stoppe ond vold. Men vold avler vold, og resultatet er i stedet at terrorisme blir en selvoppfyllende profeti.

NRKs artikkel gir et oppsiktsvekkende og unikt innblikk i krigen mot terror og Norges rolle i Afghanistan. Selv om forsvarsministeren hevder at Norge ikke har ansvar for hvordan informasjonen brukes av andre land, er det meget sannsynlig at informasjon som Norge har bidratt til å innhente, er blitt brukt i angrep der sivile er blitt drept.

Det er positivt at informasjonen har bidratt til en tryggere hverdag for norske soldater, men paradokset er at Norge har lagt store ressurser inn i et prosjekt som til syvende sist bidrar til å forlenge krigen mot terror i Afghanistan.

Sondre Lindahl har skrevet boken «A Critical Theory of Counterterrorism: Ontology, Epistemology, Normativity» (Routledge, 2018)

Se Sondre Lindahls TEDx-Talk: Preventing terrorism

  • Les også:
  1. Les også

    Slik bestemmer den amerikanske regjeringen hvem de skal henrette med droner

  2. Les også

    På dagen styrte de USAs droner mot terror, på kvelden drakk de og tok narkotika

  3. Les også

    Våpen som oppsøker målet og dreper på egen hånd, kommer. Nå advarer flere mot et nytt våpenkappløp.

  4. Les også

    Eksperter tviler på effekten av USAs drone-drap

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Terror
  2. Drone
  3. Afghanistan
  4. Irak
  5. USA
  6. Norge
  7. Teknologi

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Samtalene med Taliban må gjenopptas

  2. VERDEN

    Bøndene ville plukke pinjekjerner fra trærne. USA trodde de var fra IS.

  3. KRONIKK

    40 år med krig i Afghanistan har kostet tusen milliarder dollar og titusener av menneskeliv

  4. VERDEN

    Dette skjedde i kulissene da USAs president valgte å drepe en av Irans mektigste menn

  5. VERDEN

    Like før 18-årsdagen for 11. september hadde Trump invitert Taliban til USA. Forsker mener det var bra møtet ble avlyst.

  6. VERDEN

    Slik er det amerikanske «overvåkingsmonstret» som ble skutt ned