Tyskland bør betale Polens uoppgjorte krav fra krigen | Henryk E. Malinowski
Tiden er overmoden for at Tyskland tar ansvaret og gjør opp for krigen.
Den 1. september 2019 er det 80-årsdagen for Tysklands angrep mot Polen og starten på 2. verdenskrig. For første gang i historien sto Polen på randen av fullstendig tilintetgjøring. Polen har varslet å fornye kravet om krigserstatninger.
I 1939 bodde det i overkant av 35 millioner polakker, hvorav ca. 6 millioner jøder i landet. Med BNP på over 900 USD pr. capita var Polens økonomi større enn Spania (850) og plasserte landet på samme nivå som Japan (960) og Italia (920).
Første filmsending på TV fant sted 26. august 1939. Havnen i Gdynia var i 1938 en av Europas største og mest moderne. Det polske flyselskap LOT ble etablert i 1929, og polske matematikere knekket Enigma-koden allerede i 1932.
Maria Skłodowska-Curie, hennes datter Irène Joliot-Curie og Henryk Sienkiewicz og Władysław Rymont skaffet landet fem Nobelpriser i løpet av 30 år. Polen var på vei til å bygge seg opp økonomisk og intellektuelt etter 123 års fravær på Europa-kartet.
For 75 år siden ble Warszawa lagt i grus. I dag stanser byen for å minnes.
En varslet katastrofe
Den store tyske nasjon fortjente ifølge Adolf Hitler en bedre skjebne enn den som den ydmykende Versailles-freden påtvang dem.
Og det var nettopp Polen som sto i veien for das Herrenvolk. Det nye tusenårsrike trengte Lebensraum i øst.
Polakkene ble sammen med jødene og andre slaviske folkeslag definert av den tyske rasepropagandaen som Untermenschen – undermennesker.
«Skånselløst og ubarmhjertig»
Krigsforberedelser skjøt fart etter Hitlers maktovertagelse i 1933. Han var krystallklar om sitt forhold til Polen: «Det skal ikke være snakk om å skåne Polen. Denne nasjonen må for alltid forsvinne fra jordens overflate, og på deres områder vil Det tusenårige tyske Rike herske for evig tid».
I sin tale til Wehrmacht – generaler den 22. august 1939 ga Hitler følgende instrukser: «Hurtighet og brutalitet er vår styrke. Jeg har gitt ordre – og skal skyte enhver som ytrer så mye som ett ord kritikk – at krigens formål ikke er å nå en eller annen geografisk linje, men fysisk utryddelse av fienden. For tiden har jeg plassert SS Totenkopf-avdelinger og ga ordre om å skånselløst og ubarmhjertig drepe alle menn, kvinner og barn av polsk rase og språk (...)».
Å drepe et land
Mens Tyskland og Frankrikes/Englands 110 divisjoner i vest «utkjempet» en statisk Sitzkrieg, slo den tyske krigsmaskinen til mot Polen med full styrke i en ny type krig – Blitzkrieg – lynkrig. Warszawa ble bombet fra 3. september med brannbomber. Tysk Luftwaffe under Hermann Görings kommando satte i gang enorme operasjoner.
Bare i perioden 3.–25. oktober 1939 ble 531 byer brent, og okkupanten drepte 16 376 mennesker i 714 massehenrettelser.
Nådeløs totalterror mot sivilbefolkningen, vilkårlige henrettelser, massearrestasjoner, deportasjoner, hensynsløse mord på kvinner og barn, kollektivt ansvar for det minste tegn på motstand skulle være tyskernes «varemerke» i Polen. Landet mistet i alt seks millioner borgere.
Bør Tyskland betale krigsskadeerstatning 80 år etter? Hellas og Polen mener ja.
Generalplan Ost
Heinrich Himmler utarbeidet i 1941 en detaljert plan for etnisk rensing for å gjøre plass for senere tysk befolkning i øst. For å oppnå det, etablerte tyskerne 4650 arbeids- og konsentrasjonsleirer, herunder utryddelsesleirene Auschwitz, Treblinka, Sobibór og Bełżec.
Leirene ble først forsynt med polakker fra massedeportasjoner, og senere jøder og andre nasjonaliteter fra flere europeiske land.
Under Nürnbergprosessen i 1946 ble det fastslått at Tyskland anvendte følgende represalier mot Polens befolkning: mord på krigsfanger og sivilbefolkningen, masseutryddelse i konsentrasjonsleirer, offentlige henrettelser, massive gatearrestasjoner, slavearbeid, deportasjoner, ødeleggelse av byer og landsbyer, tyveri av kulturgoder og formuer og ødeleggelse av nasjonale kulturskatter, avnasjonalisering og germanisering, forfølgelser og fjerning av alle spor av polske nasjonale uttrykk.
Materielle ødeleggelser
Polen fikk fullstendig ødelagt 162.190 hus, 353.876 gårdsbruk, 14.000 fabrikkbygninger, 199.751 butikker, 84.436 verksteder og 968.223 husholdninger, 352 sykehus, 29 tuberkulosesanatorier, 24 kursteder, 47 trygdekontorer mv.
Fordelt på industrigrener var tapene følgende: 64,5 prosent av kjemisk industri, 64,3 prosent av trykkeri, 59,7 prosent av elektroteknisk industri, 55,4 prosent av kles- og skoindustri, 53,1 prosent av næringsmiddelindustri og 48 prosent av metallindustri. Den polske jernbanen fikk ødelagt 84 prosent av sin eiendom, herunder 2465 lokomotiver, 6250 jernbanevogner, 83.636 godsvogner, 5948 km spor, 47.767 løpende meter jernbanebroer, 14.900 km veier og 15.500 løpende meter broer.
Totalt tapte Polen 90 prosent av industrien og 72 prosent av bovolumet. Polske byer fikk ødelagt 85 prosent av bymasse. Havnen i Gdynia ble totalskadet, landet mistet 25 handelsskip, 39 havneskip.
90 prosent av landets hovedstad Warszawa ble brent ned til grunnen. Verdiene som gikk tapt beløper seg til ca. 45,3 milliarder dollar i dagens pengeverdi. Det var den verste ødeleggelsen av en europeisk hovedstad siden Vandalenes ødeleggelse av Roma i 455.
Kunst- og kulturødeleggelser
Tyskerne stjal all verdifull kunst og skulle ødelegge all polsk nasjonalkunst av betydning. Selv kirkeklokker og minnesmerker ble demontert og sendt til støperier. Det mest verdifulle bildet som fortsatt savnes, er Rafaels Portrett av en ung mann (1514), samt Rubens’ Diana og Callisto og Rembrandts Annunciation (1634). Totalt ble det stjålet 516.000 kunstgjenstander til en samlet verdi av 11,11 milliarder dollar (kurs fra 2001).
Det anslås at Polens kultur har mistet i alt 22 millioner verdifulle bøker, gamle manuskripter og diverse arkivalier, i alt 66 prosent. Det ble ødelagt 25 museer, 35 teatre, 665 kinoer og 323 forsamlingshus. Under en serie Intelligenzaktionen i 1939–1943 rettet mot polske intellektuelle eliter, drepte tyskerne i alt over 100 000 intellektuelle, herunder 700 universitetsprofessorer, ofte ned til landsbyprester.
Polen som demokratisk stat, har aldri sagt fra seg retten til å kreve krigserstatning fra Tyskland, som totalt kan beløpe seg til 886 milliarder dollar, 6000 milliarder dollar i dagens valuta, medregnet erstatning for 6 millioner drepte. Tiden virker overmoden for at Tyskland tar ansvaret og gjør opp for krigen.
Her kan du lese aktuelle saker om forholdene i dagens Polen:
