Kronikk

Kunstig intelligens er en utfordring for Norge | Bjørn T. Sandberg

  • Bjørn Taale Sandberg, Forskningsdirektør, Telenor ASA
Å ta AI i bruk betyr i praksis å lære den opp med egne data for å løse egne problemer. Det er arbeid som krever ekspertise det er lite av i Norge. Telenor har landets kanskje største enkeltmiljø med færre enn 20 AI-eksperter. Microsoft har fem tusen, skriver Bjørn T. Sandberg i Telenor.

Kunstig intelligens (AI) blir trolig den viktigste enkeltteknologien i dette århundre. Foreløpig mangler vi nødvendig ekspertise.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi kan vekselvis lese om roboter som tar jobber fra oss, maskiner som gjør leger syv ganger så gode til å diagnostisere brystkreft og om selvkjørende biler som er rett rundt hjørnet.

Dystopiene hvor en ikke akkurat velmenende kunstig intelligens utrydder menneskeheten, konkurrerer om spalteplass med løfter om evig liv og løsninger på menneskehetens mest kinkige problemer.

Alt drevet av kunstig intelligens (AI/Artificial intelligence).

Den siste måneden har vi sett flere initiativ der organisasjoner, universitetsmiljøer, myndigheter og min egen arbeidsgiver har bidratt til å sette kunstig intelligens på agendaen. Er all denne oppmerksomheten velfundert?

Kunnskapsbase dobles årlig

På South by South West (SXSW) konferansen i Austin Texas i begynnelse av mars, spådde futuristen og Google-direktøren, Ray Kurzweil, at vi innen 2045 vil ha laget en kunstig intelligens på nivå med et menneske, en såkalt AGI, en kunstig generell intelligens. Hans argument er at selv om vi i dag knapt vet hvor vi skal begynne å nøste i utfordringene, så er kunnskapsutviklingen nå eksponentiell.

Litt avhengig av felt så dobles vår kollektive kunnskapsbase omtrent en gang i året.

Andre forskere er mer skeptiske og viser til at det må helt fundamentale gjennombrudd til som ikke kan fremskrives direkte – i hvert fall om vi skal bygge en maskin som er bevisst. Dagens applikasjoner kan løse spesifikke oppgaver som å velge ut mottagere i en markedsføringskampanje, styre ventilasjonen i et datasenter eller drive kjøp og salg av aksjer bedre enn menneskelige eksperter.

Tingenes internett

Områdene hvor maskinene er overlegne er smale og karakterisert av at det finnes store datamengder – eksempler – de kan lære av. Så langt har disse dataene i hovedsak blitt generert av oss når vi bruker smarttelefonene våre eller internett på PC-en. Det kommende «tingenes internett» vil endre dette. Forventningen er at alle fysiske objekter det er fornuftig å koble til nettet, kommer til å bli det.

Effekten er en digitalisering av den fysiske verden og at den dermed blir synlig og tilgjengelig for opplæring av AI-er. Den potensielle nytteverdien er enorm.

Konsulentselskapet Accenture hevder i en fersk rapport at – fullt tatt i bruk – vil AI-teknologien alene stå for nær en dobling av vekstraten i utviklede land innen 20 år.

Sørlandet sykehus og Universitetet i Agder arbeider sammen om bedre informasjon om pasientene:

Les også

Tester ut kunstig intelligens på pasientjournaler

Kostbar ekspertise

Hovedgrunnen er at vi får nye, kraftigere verktøy på områder som krever dyp og dyr ekspertise. Det tar seks år å utdanne en lege i Norge. Deretter må hun bruke resten av livet på etterutdanning og oppdatering. AI kan støtte leger i diagnostisering. Den vil ha tilgang til all forskning, alle nye resultater og den vil kjenne til alle spesialtilfeller og unntak. Hver lege blir mer effektiv og mer verdifull og vi vil kunne makte å betjene eldrebølgen med dem vi har ressurser og kandidater til å utdanne. Det samme mønsteret vil gjelde advokater, journalister, programmerere og forskere.

I tillegg til å evne å ta teknologien i bruk, blir det avgjørende at vi gjør det etisk forsvarlig.

Undertegnede og mange med meg, tror at AI sannsynligvis blir den viktigste enkelt teknologien i dette århundre. Et land eller en bedrift vil måtte ta den i bruk for å kunne konkurrere, og der har vi i Norge en utfordring.

Det finnes ingen generell, kunstig intelligens som kan kjøpes og settes til å løse et vilkårlig problem. AI-programvare er gratis tilgjengelig på internett, men er verdiløs uten data.

Å ta AI i bruk betyr i praksis å lære den opp med egne data for å løse egne problemer. Det er arbeid som krever ekspertise det er lite av i Norge. Telenor har landets kanskje største enkeltmiljø med færre enn 20 AI-eksperter. Microsoft har fem tusen.

Norsk jobbskaping

AI-industrien, nye virksomheter som leverer produkter og tjenester muliggjort av AI, vil vokse i takt med mulighetene teknologien bringer med seg. For at noen av disse skal ende opp som jobbskapere i Norge, må vi ha kunnskap og en arena for innovasjon og nyskaping innen kunstig intelligens.

AI lever av data, og derfor bør vi være tidlig ute med tingenes internett og evne å koble dette til AI.

Her er ikke brikkene delt ut ennå, og det er derfor Telenor og NTNU åpnet en AI-lab. Telenor bygger også et innovasjonsnettverk for neste generasjon tingenes internett som skal være tilgjengelig for norske gründere, studenter og forskere.

I tillegg til å evne å ta teknologien i bruk, blir det avgjørende at vi gjør det etisk forsvarlig.

Som de fleste tekniske nyvinninger kan AI misbrukes. Både Twitter og Facebook gjør det mulig for AI-kyndige å bygge enkle roboter som automatisk poster og svarer på innlegg. Fersk forskning fra University of Southern California indikerer at så mye som femten prosent av alle twitter-kontoer nå er roboter. Når en slik trenes opp med hva vi nå ville kalle falske nyheter, så er det det den vil identifisere og videreformidle. Bias, eller skjevheter i eksemplene en AI serveres, er med å forme den.

Unngå dystopiene

I tillegg til villet og tilfeldig bias er beskyttelse av persondata, transparens i råd og beslutninger tatt av en AI, om intelligente og autonome våpen skal tillates og hvordan vi tar vare på dem som mister jobben som en følge av robotisering, nøkkelproblemstillinger i diskusjonen om etikk og AI. Det er kun når vi tar disse på alvor at dystopiene er garantert å forbli science fiction.
Det er langt frem til Ray Kurzweils’ visjon om en generell, kunstig intelligens. Den rollen er det vi som må spille i mange år til, og vi har tid til å sikre oss at om den noen gang blir bygget, så blir det til vårt beste. Det vi må gjøre nå er å lese oss opp og melde oss på. Verden venter ikke her heller.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Er du villig til å la deg overvåke for å spare penger? Nå kommer trenden for fullt.

  2. Kunstig intelligens må ikke lenger trenes av mennesker

  3. Robotpsykologen Ellie får flere traumepasienter til å åpne seg

  4. SXSW oppsummert: Slik forandrer teknologien verden akkurat nå

Les mer om

  1. Digitalisering
  2. Arbeidsliv
  3. Innovasjon
  4. Robot
  5. Telenor
  6. Teknologi
  7. Twitter