Kronikk

Hva ønsker vi oss av mannsutvalget?

  • Siri Meyer
    Siri Meyer
    Professor emerita i kunsthistorie, Universitetet i Bergen
Mannsutvalget til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuens (bildet) har mulighet til å vise frem mannen som en ressurs, og ikke bare som en sinke i samfunnsutviklingen, mener Siri Meyer.

Trettebergstuens mannsutvalg må se på mer enn likestilling.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringen og kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) skal sette ned et mannsutvalg. «Vi ønsker å få en samlet og helhetlig oversikt over hvilke likestillingsutfordringer gutter og menn møter gjennom livsløpet», heter det på regjeringens nettsider.

Det er på tide.

Det første mannsrolleutvalget ble opprettet i 1986 og ledet av Jens Stoltenberg. Så fikk vi mannspanelet fra 2007-2008 og et nytt Stoltenberg-utvalg fra 2017-2019 som fortsatte å arbeide i samme stil.

I hele denne perioden har arbeidet med å kartlegge og forbedre menns livsvilkår vært styrt av et likestillingsperspektiv. Men vi trenger flere perspektiver på mannens stilling.

#Metoo

«Vi har nået et globalt vendepunkt, der rammer alt og alle med chok», skriver Suzanne Brøgger i boken «Vendepunkter».

Seksuelle handlinger som tidligere ble regnet som «normale», er plutselig blitt kriminelle, hevder hun, og viser til #Metoo-kampanjen. Hun nevner også Black Life Matters-bevegelsen, som har fått hvite mennesker til å se seg selv i et nytt lys.

Seksuell trakassering har ennå ikke vært nevnt som et tema for mannsutvalget.

#Metoo startet i oktober 2017 med at kvinner delte historier om overgrep og seksuell trakassering på sosiale medier. Hovedfokuset var seksualisert adferd fra overordnede i arbeidslivet og andre maktposisjoner.

Resultatet ble at en rekke profilerte mannlige skuespillere, produsenter, politikere og ledere i kultur og næringsliv måtte trekke seg fra jobber og verv.

Seksuell trakassering har ennå ikke vært nevnt som et tema for mannsutvalget. Faller det utenfor mandatet?

Vanære

Vi skal nærme oss sakskomplekset ved hjelp av J.M. Coetzees roman «Disgrace» fra 1999. Hovedpersonen «David Lurie» er en middelaldrende universitetsprofessor i litteratur.

En dag får han et brev fra universitetsledelsen. De har mottatt en klage fra en farget student om seksuell trakassering. Han innrømmer ingen skyld.

Dermed blir han oppsagt og reiser til datteren «Lucy» for å unnslippe den offentlige skandalen. Hun driver en liten gård på landsbygda og er avhengig av hjelp og beskyttelse fra en svart mann på nabotomten.

En dag bryter tre svarte menn seg inn i huset. De overfaller Lurie og voldtar «Lucy». Han vil anmelde gjerningsmennene, men «Lucy» vil ikke vitne for politiet.

Selv da det viser seg at hun er gravid, nekter hun å søke beskyttelse i loven. Hun leter etter andre utveier. Det ender med at hun gifter seg med den svarte naboen, som overtar hele gården.

«Lurie» er rystet. «Ja, det er ydmykende», innrømmer «Lucy». Men så legger hun til: «Kanskje det er bra å starte på bar bakke? Uten noe. Ingen privilegier, ingen våpen, ingen eiendom, ingen rettigheter, ingen verdighet.»

«Som en hund», sier faren.

«Ja, som en hund.»

Likevel lover han å støtte henne. Voldtekten av «Lucy» har forandret ham. Han erkjenner den latente volden i seg selv og reiser tilbake til hovedstaden for å oppsøke familien til kvinnen bak varselet. Her legger han seg på knærne og ber om tilgivelse.

«Lurie» har mistet alt. Han arbeider på en dyrevernsanstalt for syke og døende hunder. Men han er ikke stakkarslig. Tvert imot. Forvandlingen har gitt ham ny verdighet.

Likestillingsdiskursen

«Vi er bekymret for økende utenforskap blant gutter og menn», sier statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann (Ap) om mandatet for det nye mannsutvalget.

Gutter gjør det mye dårligere enn jenter i skole- og utdanningssystemet. Menn er i mindretall i høyere utdanning, de utgjør om lag 40 prosent av studentene. Det gjelder også tidligere mannsdominerte studier som jus og medisin. Dessuten er det langt flere gutter og menn som tar sitt eget liv.

Utenforskap må vi selvsagt gjøre noe med. Likestillingsperspektivet med sitt fokus på tall og statistikk er velegnet til å synliggjøre det. Kvantifiseringen gjør det mulig å peke på konkrete politiske virkemidler.

Stoltenbergutvalget oppfant fedrekvoten, som ga menn sjansen til å være hjemme med sitt nyfødte barn. Dagens utvalg vil kanskje anbefale tiltak som nødtelefoner for gutter som trenger hjelp, og kvotering av mannlige søkere til visse fag.

Hva som kreves for at en ny og frigjørende mannlighet skal vokse frem, er et komplisert puslespill

Normer og brudd

Men likestillingsperspektivet hjelper oss ikke til å forstå det som skjer med «professor Lurie».

Han oppfører seg helt normalt når han forfører studinen, det har lenge vært et privilegium for professorer. Derfor nekter han straffskyld.

Men så viser det seg at han også har et potensial til å endre seg. Han blir en annen.

For å få øye på de normative dimensjonene ved seksualitet og mannlighet bør man trekke inn flere vitenskapelige teorier. Nyere forskning om musikk og populærkultur viser for eksempel at ungdom leker og eksperimenterer med nye rollemodeller og seksuelle identiteter.

Denne utforskningen skjer gjerne i randsonen av den «vanlige» og «normale» kulturen. Tidvis rokker disse ved etablerte kjønns- og seksualitetsnormer, men ikke alltid.

Hva som kreves for at en ny og frigjørende mannlighet skal vokse frem, er et komplisert puslespill. Her har mannsutvalget en mulighet til å vise frem mannen som en ressurs, og ikke bare som en sinke i samfunnsutviklingen.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Dette kan bli de viktigste sakene for det nye mannsutvalget

Les mer om

  1. Menn
  2. Likestilling
  3. Seksuell trakassering
  4. Kjønn