Kronikk

Smittefrykt har ikke ført til fremmedfrykt

  • Sylo Taraku
    Statsviter og rådgiver i Tankesmien Agenda
Innvandrere har bidratt positivt under koronakrisen. Mange av dem har jobbet i førstelinjen og i kritiske samfunnsfunksjoner, skriver Sylo Taraku.

Nordmenns holdninger til innvandring har ikke endret seg under pandemien. Det viser overraskende funn.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Pandemien er den største krisen som har rammet Norge etter andre verdenskrig. Det er en krise som har mye med globalisering, grensekontroll og innvandring å gjøre. Smitten kom fra utlandet i flere omganger. Dessuten har innvandrere vært overrepresentert både blant koronasmittede og blant dem som ikke er vaksinerte.

Dette har vi vært åpne om. Til tross for dette har ikke nordmenns holdninger til innvandring og innvandrere endret seg i en negativ retning. I en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå kommer det frem at trenden med stadig mer positive holdninger overfor innvandrere fortsetter også under koronapandemien.

Evolusjonær forklaring

Det fremstår som litt overraskende. Alt vi vet om menneskenaturen og historiske erfaringer skulle tilsi at skepsisen mot innvandring ville øke og ikke minske under pandemien. Vår fremmedfrykt har nemlig en evolusjonær forklaring. Da vi mennesker levde på savannen, ble vi utsatt for mange slags farer.

Én av dem var smittefaren.

Vi har derfor veldig tidlig i vår historie utviklet skepsis til fremmede som kunne ta med seg farlig smitte til oss. Denne epidemibaserte fremmedfrykten har vi tatt med oss videre gjennom historien.

I middelalderen fikk jøder skylden for svartedauden. Muslimske pilegrimer har også blitt mistenkt for spredning av kolera. Homofile for spredning av aids.

Og slik kan vi fortsette. Sammenhengen mellom frykt for sykdom og holdning til innvandring har vært gjenstand for forskning lenge før koronaviruset gjorde sitt inntog. Eksperimentell forskning har påvist at oppfattet sykdomstrussel forsterker negative holdninger til innvandring.

Syv av ti er positive til arbeidsinnvandring

Denne gangen har altså ikke pandemien ført til økt innvandrerskepsis. SSB-undersøkelsen som ble publisert 14. desember viser at det er færre enn noen gang som ser på innvandrere som en kilde til utrygghet. Bare 17 prosent ser innvandrere som en trussel mot tryggheten i samfunnet. Dette er en nedgang på 3 prosentpoeng fra 2020.

SSB-undersøkelsen stiller de samme spørsmålene hvert år. Men denne gangen har de også inkludert et spørsmål som direkte omhandler pandemien. Resultatene viser at bare et mindretall på 29 prosent er blitt mer skeptiske til arbeidsinnvandring som følge av pandemien.

Til sammenligning mener syv av ti at arbeidsinnvandring fra land utenom Norden for det meste bidrar positivt til norsk økonomi.

Stadig mer positive holdninger

I Europa fortsetter også trenden med stadig mer positive holdninger til innvandrere. Migrasjonskrisen i 2015 og 2016 bidro riktignok til en innvandringsmotstand som høyrepopulistiske partier har tjent på.

Det er ikke fordi holdningene til innvandring plutselig ble så mye mer negative. Det er snarere fordi innvandring seilet opp som europeernes største bekymring. Pandemien har ikke utløst den samme reaksjonen.

Funnene fra de siste holdningsundersøkelsene i europeiske land varierer. Men den generelle langvarige trenden går sakte, men sikkert i retning av mer positive holdninger.

Hva slags holdninger man har til innvandring og innvandrere påvirkes av flere faktorer

Hvordan skal vi forstå dette? Det kan vi gjøre dels gjennom en bedre forståelse for hva som generelt påvirker holdninger til innvandring. Vi kan også forstå det gjennom å se på spesifikke forhold rundt pandemien og debatten om innvandring.

Hva slags holdninger man har til innvandring og innvandrere påvirkes av flere faktorer. Som ens verdier, sosioøkonomiske status og tidligere erfaringer med innvandrere. Slike holdninger er ganske stabile.

Ytre faktorer kan også bidra til holdningsendringer. Som for eksempel økonomiske konjunkturer, innvandringsnivå og debatten om innvandring. Debatten kan igjen påvirkes av hendelser.

Smittevern i fokus

Koronakrisen er en slik hendelse. Den har stort potensial til å påvirke holdninger i negativ retning. Når den likevel ikke har bidratt til å snu den langsiktige positive trenden så kan en plausibel forklaring være at innvandring ikke var en dominerende bekymring blant nordmenn og andre europeere under pandemien.

Det er smittevern, helse og økonomi som har stått i fokus. Innvandring og integrering har riktignok blitt koblet sammen med disse bekymringene. Men innvandringsspørsmålet i seg selv ble ikke gjenstand for noen stor debatt de siste to årene.

En riktig strategi

I Norge har vi hatt stor åpenhet om overrepresentasjonen av innvandrere blant de smittede. Folkehelseinstituttet (FHI) var tidlig ute i 2020 med en rapport som slo fast at innvandrere har oftere påvist smitte og blir oftere innlagt med covid-19 enn øvrig befolkning. De pekte også på spesifikke grupper som var spesielt hardt rammet, som de som var født i Somalia, Pakistan, Irak, Afghanistan, Tyrkia, Eritrea og Iran.

Senere har FHI og andre fulgt opp med flere rapporter og mer erfaringsbasert kunnskap om korona og innvandrerbefolkningen. Vi vet også at fødeland sier mye om vaksinasjonsstatus i Norge. Det er store variasjoner, men innvandrere er i mindre grad vaksinerte enn øvrige nordmenn.

Å feie problemer under teppet svekker tilliten. Det fører til mer mistenksomhet og større polarisering.

FHI har i en kronikk i VG opplyst om at de har fått sterke oppfordringer fra flere hold om å la være å publisere fødeland for de smittede, men at de likevel har valgt å dele denne informasjonen.

Dette for at tiltakene skal bli så målrettede som mulig. Det har vist seg å være en riktig strategi. Først og fremst for at vi som samfunn blir bedre på smittevern, men denne åpenheten er også bra for selve debatten.

Å feie problemer under teppet svekker tilliten. Det fører til mer mistenksomhet og større polarisering.

Vi trenger mer kunnskap

Folk reagerer mer negativt mot politisk korrekthet enn faktabasert informasjon. De innvandringskritiske alternative mediene har ikke hatt så mye å sette fingeren på i denne sammenhengen.

Et forhold som også er verdt å nevne, er at innvandrere har bidratt positivt under koronakrisen. Mange av dem har jobbet i førstelinjen og i kritiske samfunnsfunksjoner innenfor eldreomsorgen, transportbransjen, matvarebransjen og renholdsbransjen.

Vi trenger mer kunnskap om sammenhengen mellom koronaviruset, innvandring og integrering. Forklaringene på overrepresentasjon blant de smittede og uvaksinerte må være så presise som mulig. Både for å kunne målrette tiltakene nå, men også for å forebygge de samme skeivhetene under eventuelle nye pandemier.

I den forbindelse er det viktige lærdommer å ta med oss videre fra åpenheten vi har hatt de siste to årene med koronaviruset.

Nøktern informasjon som ikke deles med sikte på stigmatisering, men for å lage best mulig politikk, bidrar ikke til økt fremmedfiendtlighet.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Innvandring
  4. Pandemier