Kronikk

Kronikk om Pushwagner: Uteliggeren som kom inn i varmen

  • Petter Mejlænder

-Han driver medarbeidere til vanvidd med nye prosjekter og endeløs forbedringer, skriver Petter Mæjlender om Pushwagner, her foran Pushwagner-veggen i Haugesund, som ble avduket i 2011. Larsen, Håkon Mosvold

Hva har egentlig skjedd med outsideren Hariton Pushwagner de siste årene? Er han blitt «insider»?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Rundt årtusenskiftet var han uteligger, og alle trodde han kom til å dø. I 2008 ble Pushwagner superkjendis med flere utstillinger og ærespris på Høstutstillingen.

Nå fyller han 75 år, produserer trykk og malerier som aldri før og kan se tilbake på syv år med salgsrekorder.

Petter Mejlænder.

Suksessen er så eventyrlig og har kommet så svimlende raskt at det er vanskelig å fatte. Det er på tide med en oppsummering.

En popart-sensasjon

Berømmelsen eksploderte i april 2008, da han stilte ut Apokalypsefrisen og Soft City i Berlin.

Soft City var totalt ukjent, og kunstneren hadde i 22 år regnet verket for tapt, inntil det dukket opp i 2002. Nå ble det presentert som en sensasjon innen 1970-tallets popart.

Kort etter publiserte Dagens Næringsliv 11 sider om at han slåss om kunst for 30 millioner kroner. Etter en rettssak i 2009 endte slåsskampen med rettsforlik, og han fikk tilbake Selvportrett og hundrevis av andre originalverker fra sin tidligere kompanjong.

Men det skjedde mer i 2008: Han stilte ut nye malerier og trykk; No Comprendo Press ga ut boken Soft City ; Tronsmo hadde den mest surrealistiske boklansering i bokhandelens historie, med en lykkelig Pushwagner i fri dressur; det ble holdt foredrag om ham på Litteraturfestivalen på Lillehammer; den første boken om hans liv og verk kom ut på Magikon forlag; ved årets slutt hadde ti produsenter tatt kontakt for å lage dokumentarfilm; han deltok i Anne Lindmos talkshow Store Studio; VGHELG spanderte ni sider med tittelen «Alt for kunsten»; og Aftenposten brukte fire sider på «Fremtiden i ruter».

Siden havnet han på den ene forsiden etter den andre, blant dem A-magasinet og Dagbladets Magasinet.

Rakk ikke å svare alle

Den forhenværende fylliken og speedjunkien var blitt superstjerne og medieyndling, og det var ikke bare Lindmo som opplevde ham som usedvanlig, spennende, interessant, morsom og uforutsigbar.

Han, som folk få år tidligere hadde vendt ryggen, ble overøst med smiger og hjertelighet hvor enn han vandret, mens gallerister, kuratorer og museumsdirektører i inn— og utland, pluss kjøpevillige nordmenn, sto i kø for å få en bit av ham. Han rakk rett og slett ikke å svare på alle henvendelsene.

2009 åpnet sterkt med NRK Safaris dokumentar Pushwagner: Et intenst personlig møte med kunstneren . To år etter hadde også Indie-films dokumentar Fra rennesteinen til stjernene kinopremière og gikk for fulle hus flere steder i landet, med Pushwagner live på plass med utlodding av trykk og utstilling.

Det året startet også samarbeidet med galleriet Fineart, og salget gikk strykende. Siden har Pushwagner prydet flere forsider på galleriets magasin KUNST, og omsetningen har stadig økt. Sist gang ved innvielsen av Finearts nye lokaler på Tjuvholmen i fjor høst, da det møtte opp flere enn 3000 mennesker åpningsdagen og omsetning raskt passerte ti millioner kroner. Maken til kunstinteresse har Oslo neppe sett.

Åpnet eget galleri

I 2010 åpnet Pushwagner dørene til sitt eget galleri på Tjuvholmen med flere prominente gjester, og i 2011 solgte 18 norske gallerier over hele landet hans nye trykk på separatutstillinger. Over alt ble det satt både publikums- og salgsrekorder, og folk fikk minner for livet.

Pushwagner fikk for vane å ankomme i uklanderlig svart dress, hvit skjorte og solbriller i åpne cabrioleter. Han ble møtt av jublende folkemengder, lik en rockestjerne, og signerte trykk og bøker så han pådro seg senebetennelse.

Slik kan vi fortsette å ramse opp: Pushwagner ble første norske evangelist(!) for den verdensledende papirprodusenten Canson, og bildene hans ble publisert verden rundt; han fikk Oslo bys kulturpris; Soft City ble kåret til årets vakreste bok og inkludert i Paul Gravetts bok 1001 Comics YOU Must Read Before You Die ; trykket Push the Button havnet på forsiden av det velrenommerte kunstmagasinet Frieze; han fikk solid investorstøtte til planene om eget museum på Akershus festning; han er vist i New York, den Haag, Wien, Barcelona, Göteborg, Luzern og ikke minst i Milton Keynes utenfor London, der kulturavisen The Guardian anbefalte ham som ukens utstilling under OL.

En smak av Andy Warhol

På dette tidspunktet hadde Pushwagner forlengst fått seg studio med flere ansatte både i Oslo og Riga, pluss medarbeidere som tok seg av den daglige driften av Galleri Pushwagner. Det begynte å smake av Andy Warhols The Factory, et av Pushwagners forbilder.

Samtidig utviklet han sitt eget unike fargespråk og arbeidet daglig med nye tegninger og trykk, som eksploderte i psykedeliske farger. Ikke et øyeblikk lot han suksessen skje på bekostning av kvalitet: Der var han urokkelig ‒ og han driver medarbeidere til vanvidd med nye prosjekter og endeløs forbedringer.

Som om dét ikke var nok, satser han nå sparepengene på å sikre verkets autentisitet mot forfalskninger, samtidig som han bygger opp et totalregister over alt han har skapt.

Beskyldes for plagiat

Likevel møter kunstneren, som hittil har overlevd alt og alle, motstand: Ennå er ikke Soft City -originalene vist i fødebyen Oslo.

Og hans mektige hovedverk Apokalypse er hverken anmeldt eller har vunnet innpass i det kunsthistoriske establishment; hans bilder blir forsøkt snakket ned bak hans rygg; det går rykter om at svindlere forfalsker bildene hans for å tjene raske penger; bladet Kapital har beskyldt ham for plagiat; hans avanserte og internasjonalt anerkjente trykkmetode (DGA – Digital Graphic Artwork) blir forsøkt diskreditert; og anmeldere overser hans nye strek og fortsatte utvikling som kunstner.

Til liten nytte: Mannen som i sin tid tegnet Selvportrett med 23.000 nakne kvinner, som om de var hans delpersonligheter, har nå vekket liv i de fleste av dem, mye takket være hans uutslitelige kompanjong Stefan Stray. Mot denne hærskaren har all skjønner-arroganse og akademisk surmuling liten effekt.

75-åringen, som stadig arbeider med å deprogrammere seg selv, ler nok både sist og best. Bursdagen feirer han med ny utstilling, nye trykk og selvprodusert festskrift. Han er i bevegelse ‒ Movement . Det kan enhver se på hans 1200 kvadratmeter store utendørsverk på Tjuvholmen.

Ja, vi har garantert flere overraskelser i vente fra dette trollet i esken.

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

  1. Les også

    Nytt kunstforum for de under 40 år

  2. Les også

    Når kunstnere besudler kunsten sin ved å tjene penger på den, våkner Kulturdyret

  3. Les også

    Bildets tvetydighet

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Kunst

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Historien bak fenomenet Pushwagner: Kunsten, rusproblemer og livet på gaten

  2. KULTUR

    Forfatter Petter Mejlænder fulgte Pushwagner tett: – Alle hans kunstverk ble utført i ruset tilstand

  3. KULTUR

    Pushwagner er død

  4. KULTUR

    Ukens kunst: Rester av levd liv

  5. KULTUR

    Supergallerist Atle Gerhardsen legger ned i Berlin og satser i Oslo

  6. BOLIG

    Cathrine Knudsen: – Hjemmet forteller hvem du er