Kronikk

Det norske barnevernet er i en kritisk tilstand. Hvordan skape et bedre barnevern?

  • Geir Kjell Andersland
    Geir Kjell Andersland
    Advokat

Ansatte i barnevernet må i større grad erkjenne hvilken maktposisjon de besitter i møte med sårbare og vanskeligstilte familier, skriver kronikkforfatteren. Foto: Illustrasjonsbilde: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Det haster nå.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det stormer rundt norsk barnevern.

Norge ble høsten 2019 og våren 2020 dømt seks ganger i Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg for å ha krenket retten til familieliv i barnevernssaker. Retten til familieliv er en sentral menneskerettighet. En rekke tilsvarende saker mot Norge ligger til behandling i domstolen.

Foruten disse dommene har barnevernet også høstet skarp kritikk i flere norske rapporter og undersøkelser de siste årene. Videre har Høyesterett i tre dommer fra mars 2020 fulgt opp konklusjonene fra menneskerettsdomstolen.

Kritikken fra Strasbourg kan dermed ikke avvises som utslag av kulturforskjeller, enn si «katolske mørkemenns» forstokkede syn på familielivet, slik noen en tid hevdet.

En hjelper og en tvangsmyndighet

Barnevernet er en av samfunnets viktigste og mest krevende velferdstjenester. Barnevernet skal sikre at «barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid». Barnevernloven har også som formål at «alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår».

Det er neppe mange andre samfunnsområder i et moderne velferdssamfunn som er viktigere enn dette. Samtidig har barnevernet fått tildelt en motsetningsfylt samfunnsrolle. Barnevernet er på samme tid en hjelper og en tvangsmyndighet.

Advokat Geir Kjell Andersland er medlem av Advokatforeningens lovutvalg for barnevern og tidligere fylkesnemndsleder. Foto: Magnus Vabø

Fra første stund har barnevern og samfunnsvern gått hånd i hånd.

Det er så ikke rart at barnevernet har en historikk som spenner fra solskinnsfortellinger om at «barnevernet reddet meg» til tragiske beretninger om overgrep og vanskjøtte. Tenk barnehjem og skolehjem som Bastøy og Ulvsnesøy. Erfaringer fra disse hjemmene gir triste assosiasjoner til Samuel Johnsons sitat «Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner».

Hva er feil i norsk barnevern?

Hovedinnholdet i kritikken kan oppsummeres slik:

Barns meninger kommer ikke godt nok frem i sakene.

«Barnevernet må bli bedre til å spørre, høre, vektlegge og dokumentere barns fortellinger», slik redaktør Reidun Follesø i Tidsskriftet Norges barnevern nylig skrev på lederplass.

Barns rett til familieliv står like sterkt som foreldrenes rett til familieliv.

Noen hevder at dommene i menneskerettsdomstolen er et tilbakeslag for hensynet til barnets beste til fordel for et vern av foreldrenes interesser. Det er en misforståelse. Domstolen har understreket gang på gang at «the child’s interest must come before all other considerations».

Barnevernets dokumentasjon, vurderinger og begrunnelser er ikke grundige og presise nok.

Dette gjør det vanskelig å etterprøve beslutningsgrunnlaget. Det skaper dermed et rettssikkerhetsproblem. En beslutning om at det offentlige skal overta omsorgen for et barn, mot foreldrenes vilje, skal som hovedregel anses som et midlertidig tiltak.

Barnevernet skal derfor aktivt og bevisst tilrettelegge for tilbakeføring av barnet til sin biologiske familie, så sant dette ikke kommer i strid med hensynet til barnets beste.

Skill mellom venner og fiender

De rettslige beslutningsorganene, fylkesnemnd og domstoler, må grundigere og tydeligere sikre at beslutningsgrunnlaget for inngripende vedtak er forsvarlig. Disse beslutningsorganene har et selvstendig ansvar for sakens opplysning og kan ikke ukritisk nøye seg med å legge barnevernets vurderinger til grunn.

Nettopp fordi barnevernet er så viktig, trenger vi et barnevern som fungerer bedre enn den kritiske tilstanden som er påvist.

I den nødvendige forbedringsprosessen anbefales de ansatte i barnevernet, og særlig deres fagorganisasjon Fellesorganisasjonen, å skille mellom kritikken fra sine venner og kritikken fra sine fiender.

Fiendene vil nedlegge barnevernet. Det vil ikke være til de berørte barns beste, er en avsporing og kan lett tilbakevises. Kritikerne som både vil bevare og forbedre barnevernet, bør barnevernsansatte derimot møte til konstruktiv dialog fremfor å innta skyttergravene.

Hvordan kan man forbedre barnevernet?

Følgende forbedringer er nødvendige:

Bedre faglig kompetanse.

Det kreves både dypere faglig innsikt, for eksempel gjennom krav til mastergrad, og en systematisk opplæring i flerkulturell forståelse.

Bedre holdninger og etisk kompetanse.

Dette handler om personlige egenskaper og egnethet. Det er mange i dagens barnevern som absolutt oppfyller slike krav. Men det er også for mange som ikke gjør det.

Stortinget har funnet det nødvendig å lovfeste at barnevernet skal møte barn og unge med trygghet, kjærlighet og forståelse, og at barnevernet plikter å samarbeide med barn og foreldre og behandle den med respekt. Det burde være en tankevekker.

Dette burde vel være en opplagt del av profesjonsetikk og yrkesstolthet uten å stå i loven. Men det sier jo noe om at dette er et reelt behov.

Bedre rettssikkerhet.

Ansatte i barnevernet må i større grad erkjenne hvilken maktposisjon de besitter i møte med sårbare og vanskeligstilte familier.

Videre må kontroll- og tilsynsordningene forbedres. Det er svært kritikkverdig hvordan fylkesmannsembetene gang på gang har sviktet sine tilsynsoppgaver overfor barnevernet, og da særlig overfor barnevernsinstitusjonene.

Tilstrekkelig med menneskelige og økonomiske ressurser.

Noen har tatt til orde for å tilbakeføre barnevernet til sosialtjenesten. «Da sosialtjenesten forvaltet barnevernloven, ble omsorgssvikt og familievold sett i sammenheng med marginalisering og levekårsutfordringer knyttet til fattigdom, dårlig bomiljø og utenforskap», skriver Randi Haugland fra UiT Det Arktiske Universitet i en interessant artikkel i tidsskriftet Fontene. Hun ønsker et mer proaktivt og forebyggende barnevern.

Andre vil gjøre barnevernstjenesten til en rendyrket hjelpetjeneste og fjerne tvangsmyndigheten. Uansett haster det nå for barnevernet i Norge å oppnå legitimitet og bred tillit blant opinionen og blant de barn og familier tjenesten skal bistå.

Kompetanse, kapasitet og rettssikkerhet

Med en omskriving av et kjent bibelord kan det sies at det gode barnevern hviler på disse tre: Kompetanse, kapasitet og rettssikkerhet. Og viktigst er rettssikkerheten.

Derfor er det grunn til å ha forventninger til arbeidet i utvalget Stortinget har bedt regjeringen nedsette, nettopp for å gjennomgå og bedre rettssikkerheten i alle ledd av barnevernstjenesten.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Brødrene ingen reddet

  2. Les også

    Regjeringen har anket to barnevernsdommer til Strasbourg. Mener domstolen ikke har tatt hensyn til barnas behov for beskyttelse.

Les mer om

  1. Barnevernet
  2. Overgrep
  3. Geir Kjell Andersland

Relevante artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    – Å rydde opp i norsk barnevern er nødvendig. Men da må aktørene som skal gjøre jobben, fremstå som upartiske.

  2. DEBATT
    Publisert:

    Igjen nedprioriteres noen av våre mest utsatte barn

  3. DEBATT
    Publisert:

    Masterutdanninger vil ikke løse barnevernstjenestens problemer

  4. DEBATT
    Publisert:

    Trenger barnevernet en mastergrad i koordinering?

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 17. desember

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Filleristing av barn: Dette kan gjøre det lettere for retten å komme frem til riktig avgjørelse