Kronikk

Klimakongen | Bjørn Magnus Berge

  • Bjørn Magnus Berge
    Sekretær til Ministerkomitéen i Europarådet i Strasbourg, forfatter av boken «Kongens Taler (1933-1990)»

Kong Harald holder nyttårstalen 2018 på Slottet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Se ikke helt bort ifra at Greta Thunberg nevnes i kong Haralds nyttårstale i år.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når Hans Majestet Kong Harald i disse dager gjør den aller siste finpussen på årets nyttårstale, er det én sak han med sikkerhet vet må med.

Det er en utfordring som han gang etter gang har tatt opp i tale etter tale over de siste fem år - klimasaken og behovet for å verne om miljøet og vår sårbare natur.

Les også

Kongens nyttårstale 2018

To hovedoppgaver

Det er i det hele tatt to hovedoppgaver som synes å ha preget hans arbeidsdag som norsk konge – behovet for «å bygge broer mellom mennesker og å redde kloden», som han selv uttrykker det.

Intet mer, intet mindre.

Kong Harald har vært dyktig til å ta opp andre saker også, slik som å løfte frem dem som sliter og lever på samfunnets skyggeside, kampen mot mobbing og rasisme, men ikke minst å trygge barns oppvekstvilkår i Norge.

Møtet på Slottet rett før jul i 2002 med Marthe fra Langesund og en gruppe barn som vokser opp med familievold, skal sette sine dype spor. Marthe vil at kongen skal vite at til og med når han står på balkongen på 17. mai, er det barn her i landet som kryper sammen i frykt.

Les også

Kongen gråt for voldsutsatte barn

Det skal bli et møte som regelrett forandrer kongens prioriteringer, og en samtale som skal bety alt for en ung norsk jente og vennene hennes.

Barns oppvekst skal fra dette øyeblikket bli en hjertesak for Norges konge. Det igjen skal få betydning for svært mange barn og unge.

Miljø i en særstilling

Men miljøsaken står uansett i en særstilling.

Kongens miljøengasjement går dessuten langt tilbake i tid. Her har tradisjonsbæreren, Grunnlovens fremste forsvarer og monarken i lang tid ligget et hestehode eller to foran folket.

«Jeg var eksempelvis aktiv i miljøbevegelsen World Wildlife Fund (WWF) fra 1960-tallet», forteller kong Harald i et intervju med Aftenposten.

Nettopp denne omsorgen for klodens miljø skal bli en sterk, rød tråd i hans livsgjerning både som kronprins og konge.

Kongen forteller selv hvordan det begynte:

Kong Harald var strålende fornøyd etter seieren i Cira Cup i 2008. Foto: Berg-Jacobsen Jon-Are / Lerbak Marie Norum

«Som aktiv seiler kjente jeg presidenten i Det internasjonale seilerforbundet, Peter Scott, sønn av polfareren Robert Scott. Han var også president i WWF og ville ha meg med. Det var dette som tente engasjementet.»

«På hver gård var det god kutyme å levere fra seg gården i bedre stand enn den var da man selv overtok. Det tror jeg ikke vi gjør med kloden», påpeker kong Harald.

I dag får vi mange advarsler, men kongen synes ikke vi tar særlig hensyn til dem.

«Selv om vi sluttet med alt det miljøskadelige på dagen, ville det være mange år til vi ser resultatene», understreker han, før han påpeker:

«Vi må ikke fornekte det, slik enkelte gjør. Når det gjelder spørsmålet om menneskeskapte klimaendringer eller ikke, sier jeg at jeg håper de er menneskeskapte, for da kan vi gjøre noe med dem.»

Opplevelsene naturen kan gi oss

Samtidig er monarken opptatt av å hjelpe en ny generasjon å ta del i de mange store opplevelsene naturen kan gi oss.

«Kanskje må vi som besteforeldre gå foran med et godt eksempel. Og kanskje kan vi ta med barna på oppdagelsesferd, finne gode kvilesteiner, lytte til skogen, lære dem å legge øret til jorden og sammen prøve å finne tilbake til jordens pulsslag», som kongen så vakkert beskriver det i nyttårstalen i 2005.

Men engasjementet for den flotte naturen som omgir oss, og behovet for å ivareta miljøet, går i arv fra monark til monark i kongeriket Norge.

Kong Olav på ski i Marka i 1981. Foto: Bjørn Finstad

Også hans far, Hans Majestet Kong Olav, er tidlig ute med å ta opp miljøspørsmål i nyttårstalene. Allerede i 1969 peker han på at Europarådet har erklært 1970 for Det europeiske naturvernåret, viet arbeidet for å verne om Europas natur og naturressurser mot den stadig økende forurensningen.

«La oss slutte opp om denne oppgave», formaner han, «og la oss alltid være oss bevisst det ansvar som påhviler oss i vår omgang med naturen, og la oss begynne med å feie for egen dør.»

Kong Olav er selv en ivrig friluftsmann og oppriktig glad i norsk natur: «Vi har et land som gir oss muligheter for en avkobling og et friluftsliv som få andre steder på jorden», minner han videre om i nyttårstalen, samtidig som vi har et ansvar: «Det er opp til oss og vår fornuft å forvalte dette godet på en måte som gjør at kommende generasjoner ikke får grunn til å bebreide oss.»

På dagsordenen i norsk politikk

Også blant politikerne på Stortinget begynner miljøhensyn å bli mer toneangivende på slutten av 1960-tallet, men det er statsminister Per Borten som for alvor setter natur og miljø på dagsordenen i norsk politikk.

«Frisk luft, rent vann, støyfri natur er ikke lenger selvfølgelige goder», slår statsministeren fast i nyttårstalen i 1969, så her er både regjeringssjefen og statsoverhodet helt på bølgelengde.

Statsminister Per Borten holder nyttårstalen i 1969. Foto: Scanpix

«Ressursdisponering og naturvern trenger seg derfor på som fremtredende spørsmål i morgendagens politikk», fremholder statsministeren, før han utdyper: «Noen foretrekker det mer omfattende begrepet miljøvern. Miljø betyr jo omgivelser, og man tenker da på verdien av å sikre menneskene det best mulige livsmiljø i videste forstand.»

Aller helst vil han utpeke en miljøvernminister, men dette setter koalisjonspartnerne en effektiv stopper for.

«Men valget i 1969 skapte nerve», forteller Per Borten mange år senere i boken Staurberaren. Han utdyper: «Ikke minst i Venstre, som var på vakt mot endringer i departementsmønsteret. Derfor ble det regjeringen Bratteli som kunne opprette det nye Miljøverndepartementet i 1972.» Og Gro Harlem Brundtland kommer for alvor seilende inn i norsk politikk.

Året etter, i nyttårstalen i 1970, er kong Olav om mulig enda mer sterk og klar, og han peker på svært alvorlige konsekvenser om vi ikke makter å ivareta vårt forvalteransvar: «Det kan synes ganske utrolig at man i en verden hvor vitenskap og teknologi går fremover med stormskritt, så totalt har glemt å ta vare på den natur og de naturens goder som er utslagsgivende for alt liv på jorden. Det tales om en kommende økologisk katastrofe», advarer han, «og jeg tror det er på høy tid at menneskeheten får øynene opp for at en fortsatt naturforurensning i den målestokk vi ser i dag, betyr at vi er i ferd med å legge sagen vel til rette for å sage over den gren vi selv sitter på», avslutter kong Olav.

Minner om vårt forvalteransvar

Midt under oljekrisen, tre år senere, treffer man ikke bare kong Olav på trikken, men igjen fyrer han av en nyttårsrakett i talen til det norske folk på årets siste dag:

«Det kan hevdes at en oljekrise som den vi nu gjennomlever, ville ha meldt seg før eller senere med det stadig stigende forbruk i verden. Forbrukte oljekilder fornyes ikke, og en dag i den nære eller fjerne fremtid vil linjene mellom forbruk og ressurser krysse hverandre. Dette gjelder ikke bare oljen som ressurs, men alle ikke-fornybare ressurser, og kanskje ville det være klokt om menneskeheten, på bakgrunn av det vi opplever i dag og på bakgrunn av den stadig økende befolkningstilvekst på vår jord, stilte seg spørsmålet om hvor meget vi råder over og hvor meget vår generasjon kan tillate seg å forbruke av de ressurser som også kommende generasjoner vil være avhengig av for sin eksistens.»

Kong Olav tok Holmenkollbanen under oljekrisen i 1973. Foto: Jan A. Martinsen

Også i sin siste nyttårstale til det norske folk i 1989 skal kong Olav igjen føle et behov for å minne om miljøet og vårt forvalteransvar:

«Samtidig vet vi at vi må ta hensyn til naturens begrensede evne til å tåle belastninger. Selv om det kan være forskjellige syn på både mål og virkemidler, håper jeg det snart må finnes løsninger som forhindrer at problemene skyves over på kommende generasjoner. Livskvaliteten bør være bedre – eller i hvert fall ikke verre – for våre etterkommere enn for oss.»

Året etter er Hans Kongelige Høyhet kronprins Harald vikar for sin far, og han skal holde sin aller første nyttårstale.

Stafettpinnen går knirkefritt fra far til sønn, men kronprinsregenten skal ikke legge skjul på at han helst ser at Norge tar en lederrolle i miljøsaken:

«Vi har i de senere år sett en stadig økende miljøbevissthet, særlig er det gledelig å se at verdenssamfunnet synes å erkjenne at vi har store miljøproblemer. I fortsettelsen er det viktig at denne bevissthet og problemforståelse blir omsatt i handling. Her i landet har vi naturgitte forhold, teknologi, menneskelige og økonomiske ressurser som gir oss store fortrinn i kampen for et godt miljø. Vi bør derfor føle det som en plikt å delta i første linje i denne kampen.»

Nevnes Greta Thunberg i år?

Nyttårstalen er uten tvil Norges viktigste talerstol.

Alt i alt har kong Harald så langt holdt 28 nyttårstaler. Ser vi nærmere på kongens nyttårstaler over de siste 20 år (1999–2018), er det kun tre ganger hvor han ikke har nevnt hensynet til naturen og/eller miljø- og klimasaken.

I år føler han det kanskje enda mer påkrevet, gitt de vanskelige miljøforhandlingene som nå er avsluttet i Madrid, og ikke minst fordi en 16 år gammel svensk miljøaktivist bokstavelig talt har tatt verden med storm.

Greta Thunberg under klimamøtet i Madrid. Foto: Paul White / AP

For noen få uker siden mottok Greta Thunberg prisen Årets unge miljøhelt på Ulriksdal Slott i Stockholm.

«Jeg vil takke for hennes enorme engasjement og fantastiske arbeid som hun har gjort dette året», sa Sveriges kong Carl XVI Gustav da han overrakte prisen på vegne av Verdens naturfond (WWF).

Det kan her nevnes at vår egen konge har vært president i WWF Norge i 20 år.

Nå er det ikke sikkert Norges konge vil gi henne en egen pris eller utmerkelse, men se ikke helt bort ifra at hun nevnes i kong Haralds nyttårstale i år.

Trolig er de to skandinaviske monarker her helt på linje når det gjelder respekten og beundringen for den fryktløse svenske miljøaktivisten.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kong Harald
  2. Nyttårstale
  3. Kong Olav 5.
  4. Miljøvern
  5. Greta Thunberg

Relevante artikler

  1. NORGE

    – Av og til er ikke livet til å holde ut

  2. NORGE

    Historisk trontale på Stortinget: Nå er det kronprins Haakons tur

  3. KRONIKK

    Kong Harald har gitt monarkiet en helt egen profil

  4. NYHETSANALYSE

    Slik endret Ari Behn kongehuset

  5. KULTUR

    Bokanmeldelse: Fengslende innblikk i folkekongens barndom

  6. NORGE

    «For barna er du uerstattelig»