Kronikk

Vi må snakke mer om cannabis | Willy Pedersen

  • Willy Pedersen
    professor i sosiologi, Universitet i Oslo

Jeg tror vi har statlig kontrollert salg av cannabis i Norge senest om ti-femten år. Alternativene er nemlig verre, mener Willy Pedersen. Arkivbildet er tatt i et drivhus tilhørende SLOgrown Genetics i California. Foto: Illustrasjonsfoto: Richard Vogel / AP / NTB scanpix

Mange bruker cannabis. Men det er ungdom fra arbeiderklassen som blir tatt av politiet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For noen år siden ringte en norsk politiker til meg og ville snakke om narkotika. Vi tok en kopp kaffe, og han spurte hvem det egentlig er vi snakker om.

Kanskje kan vi dele dem inn i to hovedgrupper, sa jeg: På den ene siden en mindre gruppe som injiserer heroin. De er drøyt 10.000 og lever utsatt, med risiko for overdoser og død. Helt på den andre siden har vi dem som bare bruker cannabis. De fleste bruker stoffet sporadisk, mange har høy utdanning. De er rundt 100.000. Ti ganger så mange som dem på heroin, altså.

Politikeren sa: «Vi må jo gjøre noe for heroinbrukerne. De er syke, politi og rettsvesen skal ikke ta hånd om syke mennesker. Cannabis er mer følsomt. Partiet mitt er jo ikke for fri hasj.»

Ingen politikere er redde for å være «heroinliberale». Men det er risikabelt å få ord på seg for å være for «fri hasj», skriver Willy Pedersen. Foto: Stig B. Hansen

Flertallet er ikke «syke»

Reaksjonen er typisk. Det er nesten tverrpolitisk enighet om å avkriminalisere bruk av narkotika. Rusreformutvalget skal levere en NOU (norsk offentlig utredning) før jul. Rådene fra fagfolk, WHO og FN har vært enstemmige. «Hjelp, ikke straff», har vært slagordet. Men hvorfor hører vi så mye om heroin og så lite om cannabis?

Antagelig fordi flertallet av cannabisbrukerne ikke er «syke». Mange supplerer en øl med en joint på fest. Stadig flere dyrker cannabis selv.

Thomas Seltzer tar i NRK-programmet Trygdekontoret muntert temperaturen på den industrien vi nå ser utvikle seg. En dansk gartner, omgitt av grønne planter, forteller at landet snart vil eksportere produkter basert på cannabis for 20 milliarder pr. år. En tomatbonde i bibelbeltet på Jæren vil også dyrke cannabis og hjelpe nordmenn med dårlig helse. Han håper å tjene gode penger.

Les også

Hasj er mindre farlig enn alkohol

Vanskelig å snakke om

Når fagfolk graderer skadevirkningene ved rusmidler, plasserer de alkohol nær toppen, mens cannabis kommer langt ned på listen. Vi ba nylig studenter ved Universitetet i Oslo om å vurdere skadene ved tobakk, alkohol og cannabis. Samlet ble alkohol vurdert som litt mer skadelig enn cannabis.

Fire av ti hadde brukt hasj eller marihuana. Halvparten av dem som vokser opp i Oslo, gjør erfaringer med stoffet. Bruken ser ut til å øke. Alt dette gjør det, paradoksalt nok, vanskeligere å snakke om cannabis enn om heroin. Ingen politikere er redde for å være «heroinliberale». Men det er risikabelt å få ord på seg for å være for «fri hasj».

Les også

Kriminaliteten gjør hasj til et farligere rusmiddel enn alkohol

Betydningen av sosial klasse

Bruk av cannabis er altså ulovlig i Norge. Vi har fulgt et utvalg fra den vanlige befolkningen fra de var tenåringer til de nå er rundt 40 år. Funnene er entydige: Hasjbruk er viktigste faktor bak narkotikasiktelser. De fra høy sosial klasse bruker hasj litt oftere enn de fra lav sosial klasse. Men de fra lav sosial klasse får lettere med politi og rettsvesen å gjøre.

Har du foreldre med lav utdanning, har du syv ganger (!) høyere risiko for å bli tatt enn om de har studert minst fire år på universitetet, når vi holder alt annet likt. Med svake karakterer på skolen øker risikoen ytterligere. Funnene reflekterer mønstre fra USA, men der er «rase» og etnisitet viktigst.

Varianter av narkotiske stoffer, beslaglagt av politiet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Afroamerikanerne blir oftest siktet for narko, men de bruker ikke mer narkotika enn den hvite, etniske majoriteten. Hos oss er det altså de fra lav sosial klasse som blir tatt og siktet. Det skjer at vi som er lærere på universitetet, blir kontaktet av ressurssterke foreldre fordi en sønn eller datter har fått plass på et Ivy League-universitet i USA. Så blinker en cannabissak rødt på rullebladet. Ambassaden sier nei. De trenger hjelp.

Jeg har egentlig stusset over at det ikke skjer oftere, for bruken av cannabis er høy i de miljøene som oftest sender studenter til Harvard eller Berkeley. Den nye studien vår gir et mulig svar.

Les også

Utenlandske forskerkolleger spør Willy Pedersen om hvorfor vi i all verden godtar russetiden

Møte for komiteen?

Bruken er nok høy i disse miljøene, men risikoen for å bli tatt har vært lav. Hadde rusreformen kommet raskere dersom overlegens og advokatens barn også ble narkosiktet? Rusreformen vår skal hente inspirasjon fra Portugal, hvor brukere av illegale rusmidler som blir tatt av politiet skal møte for en komité med forankring i helse- og sosialsektoren. Mange får en mild advarsel, en del blir sluset videre inn i ulike hjelpetiltak.

Men er det et mål å fremstille så mange som mulig av våre 100.000 cannabisbrukere for slike komiteer? Er dette den beste måten å bruke helsesektorens knappe ressurser? Dessuten: La oss anta at politiet fortsatt primært får tak i brukerne fra lav sosial klasse. Er det rettferdig dersom det er de som også må møte i komiteene?

En rekke land har nokså «myke» reaksjoner for cannabis: Mange steder ser en gjennom fingrene med bruk. Noen godtar hjemmedyrking eller såkalte cannabisklubber. Uruguay har også salg gjennom apoteker. I USA og Canada har gått en gått lengst, med lovlig salg i egne butikker. Men denne ordningen presses av kommersielle aktører. De vil ha mest mulig profitt.

Les også

Sterk økning i hasjbruken blant unge i Oslo - mest på vestkanten

Statlig kontrollert salg

Cannabis kan være skadelig, og noen brukere trenger hjelp. Innholdet av THC – den mest virksomme komponenten i cannabis – øker. Da blir stoffet enda skadeligere, slik hjemmebrent og sprit er farligere enn øl og vin. Det avspeiler seg i at stadig flere søker hjelp for avhengighet, også hos oss.

Den mest effektive måten å forhindre dette er nok statlig salg med streng produktkontroll, med modell fra Vinmonopolet. Rusreformutvalget kommer ikke til å foreslå det – det er utenfor mandatet. Men jeg er spent på hva de vil skrive om cannabis.

Kripos beslagla 600-700 kilo cannabis på Østlandet i en toukersperiode i 2018. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

I Danmark er det nå flertall i befolkningen for lovlig salg av cannabis. Grunnen er at kriminelle bander har tatt kontroll over omsetningen og pumper inn store penger. Her i landet kan også salg av cannabis være en vei inn i kriminalitet for sårbare ungdommer. I Oslo har mange av dem minoritetsetnisk bakgrunn. Du kan se dem henge på Vaterland, hvor handelen hver dag går livlig.

På byens østkant etableres gjenger, cannabis er viktigste inntektskilde. Vi har forsket på det. Salg av hasj er rett og slett et effektivt treningsfelt for alvorlig kriminalitet. Jeg tror vi har statlig kontrollert salg av cannabis i Norge senest om ti-femten år. Alternativene er nemlig verre. I mellomtiden bør vi nok snakke mer om cannabis.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Cannabis
  2. Hasj
  3. Narkotika
  4. Gjengkriminalitet
  5. Narkotikapolitikk
  6. Forsker

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Rusmiddelbruk kan føre med seg langt flere negative konsekvenser enn dem som lar seg behandle

  2. KRONIKK

    Er cannabis mindre farlig enn alkohol?

  3. KRONIKK

    Forskere: - Cannabisbruken vil trolig øke betraktelig

  4. DEBATT

    Øker narkotikabruken som følge av rusreformen?

  5. KULTUR

    Å straffe unge brukere av lette rusmidler kan øke sosiale forskjeller

  6. A-MAGASINET

    Aldri har hasj vært sterkere. Anne (20) turte til slutt ikke gå i butikken.