Kronikk

En annerledes arabisk vår

  • Hanne Røislien

Det har vært jevnlige demonstrasjoner i Kuwait. 16. november toppet det seg, da demonstrantene regelrett stormet parlamentet, skriver Hanne Røislien. Foto: Scanpix/Reuters

Det pågående opprøret i Kuwait viser igjen at rikdom ikke er nok når det går på bekostning av demokratiet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hanne Røislien

Mens verdens øyne var rettet mot Egypt og Libya, har Den arabiske våren også blomstret i oljerike Kuwait.

Demonstrasjoner

For drøyt to uker siden trakk det kuwaitiske kabinettet seg, etter at demonstranter og opposisjonsledere i flere måneder har krevd statsminister Sheikh Nassers avgang på bakgrunn av anklager om omfattende korrupsjon. Emir Sheikh Sabah har akseptert fratredelsen. Nå venter det kuwaitiske folk på at emirens neste trekk skal være å innfri deres krav om å oppløse parlamentet og utskrive nyvalg. Slik sett kan det se ut til at nyhetene fra Kuwait forteller nok en suksesshistorie, der protester blir kronet med seier og regimeendring. Men så enkelt er det ikke.

Strategisk plassert

Særlig siden Gulf-krigen i 1991, har Kuwait vært en sentral USA-alliert. Kuwait er strategisk plassert i enden av Persia-gulfen: Klemt inne blant Irak i nord, Saudi-Arabia i vest og sør, og med territorialgrense til Iran i øst, er Kuwaits plassering blitt utnyttet til militære formål. Dette kom særlig til uttrykk under invasjonen av Irak i 2003.

USA-allianse

Jeg bodde da selv en tid i Kuwait, og den lille ørkenstatens nære USA-allianse ble ikke lenger bare politisk tydelig – Kuwait tøt praktisk talt over av soldater fra koalisjonsstyrkene. Busser og offentlige bygg var prydet med plakater der lokale kuwaitere iført nasjonalkostymet dishdasha, omfavnet amerikanske soldater under overskriften "Vi skal aldri glemme". Det vil de ei heller gjøre: Tilbaketrekkingen av amerikanske styrker fra Irak innebærer at Kuwait nok en gang kan måtte huse flere tusen soldater.

Enorme rikdommer

Et stabilt Kuwait er derfor viktig for USA. Kuwait, hvorav sunnimuslimene utgjør 85 prosent, er et konstitusjonelt monarki ledet av emiren, som regjerer over statsministeren og regjeringen. Med verdens femte største oljereserver har stabiliteten i landet til dels blitt opprettholdt av at denne enorme rikdommen også er blitt brukt direkte på folket: Kuwait har en av verdens høyeste inntekter pr. hode og den høyeste levestandarden av de arabiske landene.

Les også

Kuwait strammer grepet

Men uro har lenge ligget i kortene. Kuwaits politiske sfære har de siste årene vært anspent. I desember 2010 – før protestene i Tunisia og Egypt – var det sammenstøt mellom parlamentsmedlemmer og statsministeren Sheikh Nasser: Medlemmer av parlamentet ble banket opp av opprørspolitiet, idet de deltok på en politisk demonstrasjon. I de påfølgende politiske tumultene gikk kabinettet av, og statsministeren ble gjenoppnevnt for syvende gang siden han ble innsatt for drøyt fem år siden.

Ulmende protester

Som et forsøk på å dempe de ulmende protestene besluttet emiren i februar 2011 at et "tilskudd" på anslagsvis 1,5 milliarder kuwaitiske dinarer (KWD) – drøyt 30 milliarder kroner – skulle utbetales til kuwaiterne. Samtidig skulle alle kuwaitiske familier i 14 måneder motta et tilskudd på 1000 KWD (snaut 21000 kroner), samt en månedlig matkurv. Dette er ikke uvanlig: Kuwaiterne mottar betydelige økonomiske goder, f.eks. raus pensjonsstøtte, ekteskapsbonuser, gode boliglån, nærmest garantert sysselsetting, gratis legetjenester og utdanning. Men det skal sies: Tross sine 2.5 millioner statsborgere, teller kun drøyt 10 prosent som "ekte" kuwaitere som kan nyte godt av godene, eksempelvis stemmeretten. Den var inntil nylig forbeholdt menn hvis familie har bodd i landet siden 1920 eller som har vært voksne borgere av landet i minst 20 år.

Ut i gatene

Men selv om økonomiske goder har vært stabiliserende, virket de ikke denne gangen. Da den arabiske våren tiltok, tiltok også kuwaitiske protester. I mars tok over 1000 mennesker ut i gatene. Side om side marsjerte parlamentsmedlemmer og "vanlige folk". Siden har det vært jevnlige demonstrasjoner. 16. november toppet det seg, da demonstrantene regelrett stormet parlamentet.

Men demonstrasjonene i Kuwait har et annet mål enn i de øvrige landene. Det er i liten grad et ønske om betydelige økonomiske eller militære reformer. Det er heller ikke et ønske om et totalt nytt regime. Folket har stemmerett – også kvinner, som fikk stemmerett i 2005, og er representert i parlamentet.

Så langt har kritikken rettet seg mot korrupsjon: Flere regjeringsmedlemmer er beskyldt for å ha overført penger ulovlig til utenlandske bankkonti. 16 av landets 50 parlamentarikere beskyldes for å ha mottatt tilsammen 350 millioner dollar i bestikkelser.

Selv om økonomiske goder har vært stabiliserende, virket de ikke denne gangen.

Tøylet ytringsfrihet

Men flere kritiske problemstillinger ligger latent: Demonstrantene hevder at ytringsfriheten er tøylet, og at kuwaitisk politi angivelig banker opp demonstranter som er for radikale av sin kritikk mot regimet. Det er naturligvis også svært problematisk at Kuwait, tross stemmerett og demokratiske valg, ikke har et flerpartisystem. Det er snarere etablert et "fraksjonssystem", der regjeringsmedlemmene representerer ulike synspunkter og får sine roller delvis ut fra det.

Én ting av gangen

Mens man i land som Egypt, Tunisia, Jemen og Libya har demonstrert mot hele regimet og ønsket å kaste sin leder så kjapt som mulig, velger Kuwaits demonstranter en annen taktikk, nemlig å ta en ting av gangen: Først korrupsjon, så demokrati og ytringsfrihet. Med både høy levestandard og stemmerett for kvinner og menn, er det ikke mangel på demokratiske virkemidler eller mat som er problemet. Derimot ønsker kuwaiterne demokratisk påvirkning uten først å måtte velte sitt eget regime.

Mens den arabiske våren har vært preget av krav om hastige omveltninger, har kuwaiterne derimot tid. Det gjør at den arabiske våren fortoner seg annerledes i Kuwait i nabolandene, og nok vil strekke seg over enda noen vintre og vårer.

  1. Les også

    Han fikk æren for å ha startet Den arabiske vår

  2. Les også

    Revolusjonen som ble kapret

  3. Les også

    Annenrangs borgere i sine egne land

  4. Les også

    Kuwait strammer grepet og slår ned opposisjonen

  5. Les også

    Dette er Norges militære eksport til arabiske diktaturer

  6. Les også

    Åpning for de ekstreme

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vi kan få et nytt og blodigere militærdiktatur i Sudan

  2. VERDEN

    Den arabiske våren tenkte et håp i Midtøsten. Slik gikk det.

  3. VERDEN

    Store demonstrasjoner mot Egypts president

  4. VERDEN

    «Slaveloven» fører ungarerne ut i gatene. Men den autoritære statsministeren tar dette med stor ro.

  5. VERDEN

    Han ville dokumentere et blodbad – nå risikerer han dødsstraff

  6. VERDEN

    Hjemme hos «Darfur-slakteren» ble det funnet en milliard i kontanter. Nå skal han stilles for retten.