Kronikk

Jemen: Fra katastrofe til undergang? | Alvhild Strømme

  • Alvhild Strømme
    Seniorrådgiver, Redd Barna

En syv år gammel gutt har fått splintskader i en eksplosjon og får behandling ved Leger Uten Grensers sykehus i Taiz Houban. Matteo Bastianelli / Leger Uten Grenser / NTB scanpix

Dette er historien om hvordan Jemen ble åsted for det FN kaller den verste humanitære krisen i verden.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Jemens hovedstad Sanaá sitter en mann og spiser på et fortau. Et par hundre meter bak han stiger en søyle av tykk røyk opp fra en massiv eksplosjon. Mannen på fortauet løfter ikke engang blikket. Krigen i Jemen har pågått i fem år, og bildet jeg ser på Facebook, beskriver på brutalt vis hverdagen for jemenittene.

Hvordan ble Jemen det FN kaller den verste humanitære krisen i verden?

I kjølvannet av den kalde krigen ble Nord- og Sør-Jemen i 1990 til ett land. President Saleh, som hadde vært president i nord, beholdt makten i et forent Jemen. Saleh beskrev det å regjere i Jemen som å «danse på hoder til slanger». De fleste beholdt sin lojalitet overfor klanen sin fremfor en lojalitet til landet og institusjonene som ble etablert i det nye Jemen.

I sør opplevde mange at de ble skjøvet til siden. Skole- og helsevesenet forfalt, samtidig som statseide landeiendommer ble lagt ut på billigsalg, og kjøpt opp av en kapitalsterk elite, mange av dem fra nord.

For jemenittene i sør opplevdes det urettferdig å bli dårlig representert i hovedstadens maktsenter. Oljeressursene ble dessuten utvunnet hos dem. Et ønske om løsrivelse fikk stadig mer grobunn.

Saudi-Arabia involveres

Samtidig kjempet regjeringen i Sanaá mot opprørere nord i landet, hvor Houthi-bevegelsen vokste frem tidlig på nittitallet. Houthiene var først en moderat religiøs bevegelse, men fikk senere et militært preg og vant gradvis støtte blant klanene i nord. Innbyggerne der følte seg også stadig mer neglisjerte og nedprioriterte.

Misnøyen vokste, og Saleh i hovedstaden var ikke begeistret. Han fikk hjelp av nabolandet Saudi-Arabia til å slå tilbake mot opprørerne og bombet nordområdene i flere omganger mellom 2004 og 2010.

Så kom den arabiske våren. Saleh gikk til slutt med på å gi fra seg makten mot at han fremdeles skulle få bli i landet, og få amnesti. Det ble gjennomført et valg, riktignok hvor bare én kandidat fikk stille, og det ble etablert en overgangsregjering med tidligere visepresident Abdrabbuh Mansur Hadi som president.

Folket fikk nok

FN ble bedt om å organisere en nasjonal dialog der et bredt spekter av representanter, bestående av ungdommer, kvinner, ledere fra nord og sør og alle de politiske partiene skulle inkluderes. Målet var en ny valglov, en ny grunnlov og et mer demokratisk styre.

Diskusjonene var ikke enkle å manøvrere. Kriger, økonomisk ulikhet og manglende innflytelse i flere tiår ble ikke så lett glemt av innbyggerne. Samtidig blomstret korrupsjonen.

Al-Qaida og IS fortsatte å terrorisere, og amerikanske droneangrep i kampen mot terrorisme fortsatte å ta sivile liv. Det gikk ikke bedre med økonomien. Da subsidier på drivstoff skulle fjernes, hadde mange fått nok.

Les også

Separatister i Jemen gir opp håp om uavhengighet

Et land uten regjering og president

Den tidligere diktatoren Saleh fortsatte hele tiden å jobbe i kulissene, særlig med klanene i nord. Til slutt forente de gamle fiendene sine styrker. Samarbeidet var mer eller mindre offisielt, og i september 2014 tok de kontroll over hovedstaden.

De første månedene av 2015 ble dramatiske. Houthiene fra nord kontrollerte nå de fleste offentlige instansene i Sanaá. Den nasjonale dialogen hadde gått i stå. Etter hvert ville overgangspresident Hadi trekke seg, men før han fikk sagt opp på konstitusjonelt vis, ombestemte han seg. Han ble han satt i husarrest og innelåst av Houthiene i Sanaá. Tilbake sto et land uten regjering eller parlament, med en innelåst president.

På mystisk vis klarte Hadi å flykte ut av landet. Mot slutten av mars 2015 ba han arabiske naboland om hjelp til å nedkjempe Houthiene i hovedstaden. Saudi-Arabia fikk med seg en koalisjon og startet luftangrep. Hadi og hans regjering dro i eksil til Saudi-Arabia, hvor han oppholder seg ennå.

Rammet hardt av koronaviruset

Allerede før krigen var Jemen det fattigste landet i regionen. De siste årene har millioner blitt drevet på flukt i landet, og krigen har krevd over 112.000 menneskeliv. De siste månedene har kampene tatt seg opp. Økonomien har kollapset. Partene i konflikten gjør det vanskelig for private aktører å importere og distribuere varer.

De fleste ansatte i samfunnskritiske yrker har ikke fått lønn på flere år. Det er vanskelig for hjelpeorganisasjoner å komme frem med hjelp flere steder fordi de boikottes og blokkeres av partene i konflikten.

Så kom koronaviruset. De offisielle smittetallene er lave. Houthiene i Sanaá nekter for at viruset er et problem, men mye tyder på det motsatte. Estimater tyder på at én million mennesker allerede er smittet, og tallene er stigende. Forutsetningene for å beskytte seg og få hjelp om man er syk, er dårlige.

For å «holde seg hjemme» må du ha et hjem. For å vaske hendene må du ha vann. For å bruke såpe må du ha såpe. For at familien din skal kunne spise, må du skaffe mat, uansett om du utsetter deg for smitte. Flere og flere barn sulter nå i landet.

Les også

En tragedie som ingen bryr seg om, skriver Therese Sollien om Jemen.

Norge må fordømme krigsforbrytelsene

Nå i juli ble det klart at Storbritannia gjenopptar salg av våpen til Saudi-Arabia, selv om de kan bli brukt mot sivile i Jemen. Mindre enn en uke senere blir en familie på ti drept i et luftangrep på hjemmet deres. Tusenvis av militære angrep har rammet sivile i Jemen, og mer enn 12.500 uskyldige ofre er blitt drept siden 2015.

FNs tall fra slutten av 2018 viser at over 60 prosent av skadede og drepte sivile i krigshandlinger i Jemen var ofre for bombetokter i regi av den Saudi-ledede koalisjonen. Norge har solgt våpen, militærutstyr og flerbruksvarer til koalisjonen for over 800 millioner kroner siden krigen i Jemen startet.

Nå er eksporten til Saudi-Arabia i stor grad stanset. Det er bra, og vi forventer null eksport til koalisjonen så lenge krigføringen fortsetter. Norge må være tydelig i sin fordømmelse når grove brudd på humanitærretten og krigens regler skjer.

Norge har nå fått sete i FNs sikkerhetsråd. Norske myndigheter må på vegne av barna i Jemen insistere på at krigen må ta slutt. Det haster å finne en fredelig løsning på konflikten, for det er kun et spørsmål om tid før den humanitære katastrofen i Jemen blir landets undergang.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    FN advarer om hungersnød i Jemen

  2. Les også

    Strømmen går hele tiden, prisene eksploderer, desperate innbyggere raner apotek for bleier. Slik kollapser et land.

Les mer om

  1. Jemen
  2. Krig
  3. Nødhjelp

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    En tragedie som ingen bryr seg om

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Fremgang i Jemen gir et visst håp

  3. VERDEN

    Separatister i Jemen gir opp håp om uavhengighet

  4. ØKONOMI

    Oljeselskap: Russiske leiesoldater har inntatt oljefelt i Libya

  5. SPORT

    Qatar får ikke Paris for seg selv. Kongedømme sender fransk fotball inn i et storpolitisk spill.

  6. VERDEN

    Sudans nye regime fjerner brutale lover. Men på veien mot demokrati står utfordringene i kø.