Kronikk

Gjør sosialhjelpen statlig. Etabler ett Nav nå!

  • Lars Inge Terum
    Professor dr. philos, Oslo Met

Dagens ordning åpner for å velte kostnader over på «den andre», skriver Lars Inge Terum. Illustrasjonsfoto: Svein Erik Furulund

Dagens todelte Nav er uheldig for brukerne og kan føre til mindre rasjonell ressursbruk enn om midlene kom fra samme kasse.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tidligere skattedirektør Hans Christian Holte tiltrer i disse dager som ny arbeids- og velferdsdirektør. Det siste året har vist at det som skjer i Nav, er viktig for mange mennesker.

Nav består i dag av en statlig og kommunal del. Å fortsette med et todelt Nav gjør Holtes jobb mer krevende. Derfor lurer jeg på om arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener det gjør Nav-tjenestene bedre.

Skulle forene to hensyn

«Ett Nav» var et mål da Stortinget våren 2005 vedtok å etablere en ny arbeids- og velferdsforvaltning. Likevel etablerte Stortinget et todelt Nav.

Lokalkontorene i Nav skulle bestå av et partnerskap mellom stat og kommune. De innebar også at det skulle være to styringslinjer, to finansieringskilder, to klageordninger og flere dataløsninger. De siste 10–15 årene er betydelige ressurser blitt satt inn for å håndtere utfordringene som dette partnerskapet mellom stat og kommune skapte.

Lars Inge Terum er professor ved Oslo Met.

Bakgrunnen for å etablere «to Nav» var at Stortinget skulle forene to hensyn: Det mente både at sosialhjelpen skulle være en del av Nav, og at sosialhjelpen fortsatt skulle være et kommunalt ansvar. Men hva kan tale for at sosialhjelpen bør være kommunal?

Ugyldig prinsipielt argument

En prinsipiell begrunnelse for kommunale ytelser og tjenester er et ønske om at kommunen, som lokal demokratisk institusjon, skal kunne prege og bestemme standarden. Dette har siden 1800-tallet vært brukt som begrunnelse.

Det Stortinget ikke tok inn over seg da de bestemte rammene for Nav, var at det kommunale folkestyret gradvis hadde fått mindre innflytelse over sosialhjelpen. Dette var uttrykk for villet politisk endring.

Les også

Jeg har 12 års erfaring fra Statsministerens kontor. Jeg må si noe om Nav-skandalen.

I dag blir ikke engang klager på tildeling og utmåling av sosialhjelp behandlet i kommunale folkevalgte organer før de sendes til statens representant, Fylkesmannen. Det prinsipielle argumentet for at sosialhjelpen skal være kommunal, har ingen gyldighet lenger.

Praktiske argumenter

En praktisk begrunnelse for at å sosialhjelpen bør være kommunal, kan være at det er hensiktsmessig å se den i sammenheng med andre kommunale tjenester, som for eksempel rusomsorgen og boligtiltak.

Ut fra hva som er hensiktsmessig, kan man da like gjerne argumentere for at sosialhjelpen bør ses i sammenheng med de statlige ytelsene, som for eksempel arbeidsavklaringspengene og uføretrygden.

Praktiske argumenter kan dermed brukes til å argumentere både for og imot at sosialhjelpen bør være et kommunalt ansvar.

Mindre rasjonell ressursbruk

Forvaltningskulturen i den kommunale og statlige delen ved lokalkontorene i Nav har vært forskjellig. De tilsatte har i noen grad hatt ulik forståelse av oppdraget og måten det skal realiseres på.

Disse forskjellene har ikke bare handlet om at sosialarbeiderne har vært den dominerende yrkesgruppen blant de kommunalt tilsatte. Skillet har også hatt sammenheng med at oppslutningen om hierarkisk styring og klare resultatmål har stått sterkere i staten.

Forskjellene har neppe stimulert til mer effektiv bruk av knappe offentlige ressurser.

Dagens ordning åpner også for å velte kostnader over på «den andre». For kommunene kan det være økonomisk fordelaktig å få langtidsmottagere av sosialhjelp over på uføretrygd, mens staten kan snevre inn tilgangen til trygdene, og med det velte oppgaver og utgifter over på kommunene.

Samlet kan dette både være uheldig for brukerne og føre til mindre rasjonell ressursbruk enn om midlene kom fra samme kasse.

Gjør sosialhjelpen statlig

Ved lokalkontorene i Nav er det i dag vel 11.000 medarbeidere, der vel halvparten er tilsatt i kommunene og resten i staten. Behovene til dem som oppsøker Nav-kontorene, avspeiler ikke disse forvaltningsnivåene.

Derfor jobber medarbeiderne ved de lokale navkontorene i økende grad på tvers av kommunale og statlige ansvarsområder. Det er fornuftig, da brukernes utfordringer ikke nødvendigvis følger strukturen i ytelsene. Men det kan skape uklare ansvarsforhold.

Nav-direktør Hans Christian Holte. Karen Gjetrang

Hans Christian Holte vil som ny Nav-direktør møte en organisasjon som har mange svært kompetente medarbeidere, og som langs flere dimensjoner fungerer svært godt. Mye taler for at «ett Nav» ville ytterligere ha bedret betingelsene for å lykkes med samfunnsoppdraget. Nav ville da få én eier, én styringslinje, én finansieringskilde og én klageordning, samt grunnlag for å skape mer hensiktsmessige dataløsninger.

«Ett Nav» kan vedtas ved å gjøre sosialhjelpen statlig.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Andreas Slettholm kommenterer: Nav skal innfri brukernes rettigheter

  2. Les også

    Enda en «dusteregel» som ødelegger for foreldrepermisjonen

Les mer om

  1. Nav
  2. Uføretrygd
  3. Hans Christian Holte

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Statlig sosialhjelp redder ikke Nav

  2. KRONIKK

    Hvordan verne om akademisk frihet ved norske universiteter

  3. KRONIKK

    Testkapasiteten kan bryte sammen. Spyttprøver løser ikke utfordringene.

  4. KRONIKK

    Anthony Giddens’ syn på verden etter pandemien

  5. KRONIKK

    Myndighetene bør kreve at utbyggere bygger boliger flere har råd til

  6. KRONIKK

    Sommervarmen er blitt for ubehagelig. Og det vil bli verre i tiårene som kommer.