Hvorfor tillater politiet Sian å spre et hatefullt budskap? La meg forklare.

Jeg vil gjerne klargjøre hva som er politiets rolle ved slike demonstrasjoner, og hvorfor vi handler som vi gjør.

Den siste tiden har organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (Sian) hatt flere markeringer hvor det er blitt sammenstøt mellom Sian, motdemonstranter og politiet. Mange har stilt spørsmål ved politiets handlemåte: Hvorfor tillater politiet Sian å spre et hatefullt budskap? Hvorfor lar politiet motdemonstranter kaste stein på Sian? Hvorfor bruker politiet tåregass?

Jeg vil gjerne klargjøre hva som er politiets rolle ved slike demonstrasjoner, og hvorfor vi handler som vi gjør.

Kan ikke nekte noen å ytre seg

Det å kunne ytre seg fritt offentlig er en grunnleggende menneskerettighet som er vernet både i Grunnloven og internasjonale menneskerettigheter. I Grunnloven paragraf​ 101 står det uttrykkelig: «Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner.» Denne rettigheten er politiet forpliktet til å verne ved å legge til rette for ytringer og beskytte dem som ønsker å ytre seg. Dette skal politiet gjøre uavhengig av innholdet i ytringen.

Politiet har ikke adgang til å nekte noen å ytre seg eller la være å beskytte ytringer fordi budskapet er provoserende. Politiet må også beskytte ytringer som politiet eller myndighetene tar avstand fra. Et eksempel er at politiet la til rette for støttemarkering for George Floyd 5. juni, selv om budskapet var kritikk av politiet, og helsemyndighetene ønsket å forby markeringen av smittevernhensyn.

Les også

Sammenstøt under Sian-markering i Bergen - Sian-leder og politiet angrepet av demonstranter

Ikke enig med Sian

Lovverket har noen sikkerhetsmekanismer for å forhindre ulovlige begrensninger av ytringsfriheten. Én slik mekanisme er at man ikke trenger tillatelse fra politiet for å avholde en demonstrasjon (Men man har plikt til å melde fra til politiet i forveien, slik at politiet får tid til å forberede en forsvarlig gjennomføring.)

En annen sikkerhetsmekanisme er forbudet mot forhåndssensur i Grunnloven paragraf 100. Dette forbudet innebærer at politiet ikke i forkant kan nekte noen å ytre seg på grunn av innholdet i budskapet, uansett hvilket budskap man forventer.

Det at politiet beskytter Sian, er derfor ikke et uttrykk for at politiet støtter Sians budskap. De som kjenner politiets grunnleggende verdier, vet dette. Det er et uttrykk for at politiet verner ytringsfriheten.

Plikten til å beskytte ytringer gjelder også motdemonstranter. Det innebærer at de som ønsker å ytre seg mot Sian, har krav på den samme tilretteleggingen og beskyttelsen som Sian. Fordi ytringsfriheten omfatter det å ytre seg direkte mot meningsmotstandere, kan ikke politiet henvise motdemonstranter til å ytre seg på andre steder eller andre tidspunkter. Dette er grunnen til at politiet har tillatt motdemonstrasjoner ved alle Sians markeringer den siste tiden.

Ytringsfrihet omfatter ikke vold og trusler

Det er også viktig å være klar over hva ytringsfriheten ikke omfatter. Ytringsfriheten omfatter ikke det å ytre seg gjennom vold, trusler og skadeverk. Det å kaste stein mot Sian eller ødelegge politibiler og politisperringer, er straffbare handlinger, ikke lovlige ytringer. Slike lovbrudd blir straffeforfulgt.

Det at man har rett til å ytre seg, betyr ikke at man har rett til ikke å møte motstand – tvert imot er mye av hensikten med ytringsfriheten at ulike meninger skal få bryne seg på hverandre. Sian kan derfor ikke bli hørt med at vi begrenser deres ytringsfrihet fordi vi tillater motdemonstrasjoner. Ytringsfriheten er heller ingen rett til å hindre andre i å ytre seg – for eksempel ved å overdøve dem med støy.

Under demonstrasjoner vil derfor politiet forsøke å gi alle parter likeverdige muligheter til å ytre seg. I tillegg skal politiet ivareta alminnelig ro, orden og sikkerhet.

Det er en krevende oppgave å sikre at sterke meningsmotstandere får likeverdige muligheter til å ytre seg samtidig som man ivaretar ro, orden og sikkerhet. Her kan det være ulike syn på om vi har funnet det riktige balansepunktet, men jeg kan forsikre at vi gjør vårt ytterste – og at vi skal lytte hvis noen mener vi trår feil.

Tåregass lite treffsikkert

Mange har vært kritiske til politiets bruk av tåregass. Det forstår jeg godt. Tåregass er ikke farlig, men det er svært ubehagelig, og det er lite treffsikkert, slik at uskyldige og utenforstående lett kan rammes. Det er derfor strenge regler for når tåregass kan brukes, og politiet vil bare bruke dette når det ikke finnes noen mindre inngripende måter å ivareta sikkerheten på.

I praksis betyr dette at tåregass kan være aktuelt når demonstranter ødelegger politiets sperringer, angriper meningsmotstandere og ikke følger pålegg om å trekke unna. Mitt mål er at vi skal slippe å bruke tåregass i fremtiden, og vi vurderer fortløpende hvordan vi skal organisere vår innsats for å unngå dette.

Domstolenes jobb

Mange stiller spørsmålet om hvorfor politiet ikke griper inn når Sian fremsetter hatefulle ytringer offentlig. Her er det viktig å vite at terskelen for hva som regnes som straffbare, hatefulle ytringer, er svært høy, særlig når ytringene fremsettes i en politisk sammenheng. Den siste tiden har domstolene frifunnet i to saker hvor politiet mente at henholdsvis Den nordiske motstandsbevegelsen og Sian hadde fremsatt hatefulle ytringer. Disse avgjørelsene innretter politiet seg selvfølgelig etter.

Straffeloven paragraf 185 om hatefulle ytringer omfatter bare ytringer mot personer. Hatefulle ytringer mot religioner (blasfemi), land eller institusjoner er derfor ikke straffbart. Dette omfatter også ulike former for «skjending» av symboler som religiøse bøker og flagg. Dette er grunnen til at politiet er forpliktet til å verne også så respektløse ytringer som det å tenne på Koranen.

Politiet kan som nevnt ikke nekte noen å holde en markering, selv om man tror det vil komme straffbare hatefulle ytringer. Politiet skal videre være svært forsiktig med å stanse en politisk markering fordi ytringene kan være straffbare. Grensen for det straffbare kan være vanskelig å trekke. Det er derfor domstolene som skal vokte grensen mellom lovlige og ulovlige ytringer, ikke politiet på stedet.

• Hva er hatefulle ytringer? Politiadvokat Kai Spurkland forklarer:

Hva vil politiet gjøre?

Hvordan kommer politiet til å opptre neste gang Sian har en markering?

Jeg kan ikke gi alle detaljer om våre forberedelser, men noe kan jeg si. For det første har vi god dialog i forkant med de aller fleste som ønsker å ytre seg. Dette er helt avgjørende for at vi skal kunne gjøre en god jobb. Politiet planlegger å ha en tilbaketrukket rolle under markeringene. Langkøller og skjoldborg hører fortiden til.

Ved bruk av gjerder og andre passive hindringer vil vi legge til rette for at alle skal få ytre seg, men at ingen skal få slåss. For å unngå steinkasting vil politiet komme til å visitere et større antall personer når de kommer til markeringen. De som har med seg kastegjenstander, må regne med å bli fratatt disse og bli bortvist fra arrangementet. Politiet vil heller ikke tillate store lydanlegg og annet som kan overdøve Sian, men vi vil ikke ta fra folk plakater og instrumenter.

Vi vil ha en del skarpe ressurser i bakhånd, men disse vil bare bli tatt i bruk hvis det er tvingende nødvendig. Vi vil ha både uniformert og sivilt politi i området. Blant de sivile har vi flere som har som hovedoppgave å ha dialog med de ulike gruppene underveis. Vi vil også ha etterforskere på plass både for å vurdere og dokumentere eventuelle hatefulle ytringer som blir fremsatt, og for å dokumentere vold og skadeverk.

Dette er hva dere kan forvente av politiet i Oslo. Hva jeg forventer av dere?

Jo, at dere benytter dere av ytringsfriheten hvis dere har noe på hjertet, og at dere gjør det innenfor spillereglene i vårt demokrati. Sist, men ikke minst, vil jeg minne om at smittevernreglene også må overholdes under demonstrasjoner.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter