Kronikk

Hvor mange melaninrike ser du? | Ben Mansour

  • Hatem Ben Mansour
    Seniorrådgiver, nestleder i styret, Transcultural Arts Productions

Jeg ønsker å rette søkelys mot en form for rasisme, der det ikke nødvendigvis er noen rasist, som forplanter seg i generasjoner, og gir store økonomiske utslag, skriver Hatem Ben Mansour.

Dette kan du gjøre for å ta initiativ til større melaninrikhet på jobb.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vår velferdsstat er bygget på «arbeidslinja»: Alle skal bidra i arbeidslivet og dermed kunne oppnå sosial mobilitet. Dette har ikke vært åpent for alle, selv om gruppen som er blitt inkludert i samfunnskontrakten, stadig har vokst.

2020 kan bli et vendepunkt, hvor også melaninrike inkluderes fullt ut.

Den siste uken har flere melaninrike fått slippe til i nasjonale medier med sine opplevelser med rasisme i hverdagen. Og det har vært et så bredt engasjement mot rasisme at det er mulig å tro på ekte forandring.

Diskriminering blant ledere og akademikere

Jeg ønsker å rette søkelyset mot en form for rasisme der det ikke nødvendigvis er noen rasist. Den har forplantet seg i generasjoner og gir store økonomiske utslag.

Ta en titt rundt deg på jobben eller på hjemmekontoret når du skal ha dagens første Teams-møte, se på firkantene som fyller skjermen din. Hvor mange melaninrike ser du?

Antagelig ikke mange om du er akademiker eller sitter med ledergruppen. Forskningsprosjektet «Etterkommere av innvandrere i Norge» viser at det er særlig stor grad av diskriminering blant ledere og akademikere: Personer med bakgrunn fra Afrika og Asia har lønn under gjennomsnittet for sin utdannelse. Det samme vises i SSBs lønnsstatistikk.

Les også

Fire av fem mener innvandrere opplever diskriminering i Norge

Ofte lite trivelig jobbhverdag

Som Aftenposten skriver 6. juni, utgjør melaninrike i Norge en uproporsjonal andel av fattige, over halvparten av alle fattige barn, og har generelt lavere levestandard enn gjennomsnittet.

I jobb møter melaninrike ofte en mindre trivelig hverdag. Selv har jeg en mindre dyp hudtone, siden min mor er det man kaller etnisk norsk. Det har gitt meg fordeler, og jeg går under radaren: De som liker en rasistisk spøk, legger ikke alltid bånd på seg.

Mange har den joviale kollegaen som først etter metoo-kampanjen sluttet med sexistiske vitser. Han forteller fortsatt rasistiske vitser uimotsagt.

Fra spørsmål til handling

Få med personalansvar opplever selv rasisme. Lønnsgjennomsnittet sier sitt, og melaninrike er fraværende i ledelsen i de fleste bedrifter. Organisasjonskartene til fem statlige etater jeg så på, viste en håndfull personalledere med innvandrerbakgrunn utenfor Europa. Ingen med afrikansk
opprinnelse.

Men hva kan du gjøre for å forandre et system? Husker du jeg ba deg se på skjermen under et Teams-møte? Ser du få eller ingen melaninrike, utfordrer jeg deg til å stille følgende spørsmål til deg selv og ledergruppen: Hvorfor jobber få/ingen melaninrike her? Velger vi dem bort eller de oss? Hvordan har våre melaninrike medarbeidere det? Hvorfor har vi ingen melaninrike ledere?

Hvis du først stiller spørsmålene, er det ikke langt til konkret handling. Du trenger ikke vente på en handlingsplan, men kan kontakte en av flere organisasjoner som vil stå klare til å samarbeide med deg, om du tar initiativ til større melaninrikhet på arbeidsplassen.

Les også

Systematisk diskriminering krever systematisk handling | Mariam Naqvi

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Diskriminering

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Norske universiteter må også ta opp kampen mot rasisme

  2. POLITIKK

    Erna Solberg: Hverdagsrasismen må tas på alvor

  3. SID

    Som homofil skjønner jeg at en støtte i det stille spiller liten rolle når det først gjelder

  4. KULTUR

    Derfor er hele Instagram svart i dag: – Nå skjønner alle at dette ikke går over av seg selv

  5. KRONIKK

    Dette skjer med meg. Kan du tenke deg hvordan mindre privilegerte minoriteter blir behandlet?

  6. KULTUR

    Beskriver rasismen som et større problem for skeive minoriteter enn homofobi