Kronikk

Fortsatt feil konklusjon om håndsprit og resistens

  • Bjørn G. Iversen
    Overlege, Folkehelseinstituttet
  • Kirsten Gravningen
    Overlege, Folkehelseinstituttet
  • Martin Steinbakk
    Overlege, Folkehelseinstituttet
  • Hanne-Merete Eriksen-Volle
    Seksjonsleder, Folkehelseinstituttet
I dagens situasjon er god håndhygiene viktig for å beskytte seg selv og andre. Såpe og vann er førstevalg, men håndsprit er et godt alternativ, skriver kronikkforfatterne.

Antibiotikaresistens er et stort og økende problem i verden. Men lite tyder på at økt bruk av håndsprit er årsaken til dette.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Journalist og forfatter Erik Martiniussen hevder i sin nye kronikk at Folkehelseinstituttet (FHI) skygger banen i diskusjonen om håndsprit. Han hevder dette i et svar på vår respons til ham – i samme avis.

FHI er kontinuerlig i dialog og debatt om effekten av ulike smitteforebyggende tiltak mot korona og andre infeksjoner. Inkludert metoder for håndhygiene. Mest med fagpersoner, men også andre. Nasjonalt og internasjonalt.

Som vi leser Martiniussens to kronikker, har han tre hovedpoenger:

1. Bruk av håndsprit fører til at bakterier blir motstandsdyktige mot håndspriten.

2. Bruk av håndsprit fører til antibiotikaresistens.

3. Bruk av håndsprit utenfor helsetjenesten har svært liten effekt.

Vi tok opp disse tre poengene i vårt forrige tilsvar, men utdyper gjerne hvordan vi resonnerer.

Over 30.000 årlige dødsfall

Antimikrobiell resistens (AMR) er en global trussel mot helse og velferd hos mennesker og dyr.

Det er beregnet at det i 2015 i EU-EØS-området forekom 670.000 infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier. 33.000 dødsfall kunne tilskrives disse infeksjonene.

Takket være langvarig, forebyggende arbeid er problemet mindre i Norge enn i de fleste andre land.

To av de viktigste tiltakene er:

1. Å forebygge infeksjoner gjennom ulike smitteverntiltak som isolering av sykehusinnlagte pasienter med visse resistente mikrober, håndhygiene, rengjøring og vaksinasjon. Alle tiltak som reduserer behovet for antibiotika.

2. Bruke rett antibiotikum i rett dose og varighet når det er nødvendig for å behandle en infeksjon.

Kjemiske desinfeksjonsmidler, også kalt biocider, har til oppgave å drepe mikrober. De ulike midlene har forskjellige mekanismer for å angripe mikrobene.

Avhengig av virkningsmekanismen kan enkelte mikrober være naturlig motstandsdyktige mot middelet. Det kan også skje en gradvis økning av slike motstandsdyktige mikrober gjennom seleksjon av mer tolerante undergrupper av mikroben.

Enkelte andre desinfeksjonsmidler har også vist seg å kunne selektere for antibiotikaresistente bakteriestammer. Derfor har FHI, som Martiniussen henviser til, i lengre tid frarådet bruk av biocider i for eksempel rengjøringsmidler.

Alkohol virker annerledes

Alkohol blant annet brukt til hånddesinfeksjon (etanol og isopropanol) har en noe annerledes virkningsmekanisme enn de fleste andre desinfeksjonsmidler. De ødelegger (denaturerer) proteiner på mikrobenes overflate – med påfølgende mikrobedød.

Alkohol virker rent fysisk og på overflaten. Dermed er det vanskeligere for mikrobene å utvikle mekanismer for å svekke effekten av alkohol.

Teoretisk kan mikroben utvikle en tykkere og mer ufølsom cellevegg eller produsere beskyttende slim (biofilm) som hindrer kontakt mellom alkoholen og celleveggens proteiner. For noen bakterier, som enterokokker, har studier vist en noe redusert effekt av svakere alkoholkonsentrasjoner. Men brukt i anbefalte konsentrasjoner dør også tykkveggede enterokokker, inklusive vankomycinresistente enterokokker (VRE).

Er du skitten, klissete eller våt på hendene, så virker håndspriten dårligere

Håndsprit virker på mikrobenes overflate og trenger ikke ned i organisk materiale. Er du skitten, klissete eller våt på hendene, så virker håndspriten dårligere.

Likeledes er det viktig at du bruker håndsprit med høyt nok alkoholinnhold og stor nok mengde så den dekker hele hånden og ikke fordamper for fort. FHI anbefaler derfor såpe og vann som førstevalget for håndhygiene i befolkningen og alkoholbasert hånddesinfeksjon som et godt alternativ.

Følge med på ny forskning

Vi er enige med Martiniussen om viktigheten av å følge med på ny forskning på mikrober som er tolerante for anbefalt hånddesinfeksjon.

Martiniussen henviser til en artikkel av Pidot og medarbeidere. Den dokumenterer at alle isolatene av tarmbakterien enterokokker som ble testet, ble fullstendig drept av 70 prosent isopropanol. Dette tilsvarer den styrken som brukes i hånddesinfeksjon.

Men når de tester bakterieisolatene mot en mye svakere løsning av alkohol, er det flere av de yngste bakterieisolatene (fra 2010-2015) som overlever enn de eldste (fra 1997-2003).

Forfatterne lanserer en teori om at bruken av alkoholbasert desinfeksjon er årsaken til dette funnet. Men en tidsmessig samvariasjon er ingen årsaksforklaring.

Ikke tilstrekkelig dokumentasjon

En enkelt artikkel, basert kun på laboratoriefunn, som er kritisert av flere, og som lanserer en hypotese, er ikke tilstrekkelig dokumentasjon. Vi har funnet to andre forskningsartikler som har sett etter en mulig sammenheng.

Vi har ikke funnet vitenskapelige studier som påviser at håndsprit forårsaker antibiotikaresistens

Tinajero og medarbeidere i Mexico gjennomførte en tilsvarende undersøkelse av sine bakterieisolater. De fant ingen utvikling av alkoholtoleranse over tid.

Gebel og medarbeidere fra Tyskland, Sveits og Australia testet alkoholtolerante stammer av enterokokker. De fant at alle ble drept av alkohol i hånddesinfeksjonskonsentrasjon.

Vi har ikke funnet forskningsartikler som viser at anbefalt håndsprit ikke virker mot enterokokker, eller at anbefalt alkoholbasert hånddesinfeksjon fører til økt antibiotikaresistens i befolkningen.

I Norge er alle funn av VRE meldingspliktige til infeksjonsregisteret MSIS ved FHI. Nesten alle meldte VRE-tilfeller er rapportert fra sykehus. De fleste er knyttet til varslede utbrudd.

Under pandemien er antall rapporterte tilfeller med meldingspliktige, resistente enterokokker i Norge mer enn halvert, fra 218 i 2019 til kun 84 i 2020. Siden de fleste meldte tilfellene antas å være smittet i Norge, er trolig ikke redusert reisevirksomhet til utlandet årsaken til nedgangen.

Såpe og vann er førstevalg

Kontaktsmitte er, som vi skrev i vårt forrige tilsvar, en mindre viktig smittemåte for covid-19 enn innånding av små og store dråper gjennom luften.

Det betyr ikke at håndhygiene er uten betydning. Det er et effektivt tiltak for å forebygge mange infeksjonssykdommer.

Vi følger forskningen nøye, men vi har ikke funnet vitenskapelige studier som påviser at håndsprit forårsaker antibiotikaresistens eller gjør bakterier ufølsomme mot sprit i anbefalte styrker.

I dagens situasjon er god håndhygiene viktig for å beskytte seg selv og andre. Såpe og vann er førstevalg, men håndsprit er et godt alternativ. Ikke minst nå i vintersesongen under pandemien.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. FHI har gjort en kjempetabbe: Bakterier blir resistente mot håndsprit

  2. Feil konklusjon om håndsprit og resistens

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Antibiotikaresistens