Kronikk

Det finnes noe som tar flere liv enn selvmord, trafikkulykker og overdoser til sammen

  • Tommy Lunde Sjåfjell
    Tommy Lunde Sjåfjell
    Spesialrådgiver KORUS Sør og brukerrepresentant for A-larm
Gjør Vinmonopolet og helsepolitikerne en god jobb når de tillater salg av trelitersdunker med vodka? Spør Tommy Lunde Sjåfjell.

Mediene underkommuniserer farene ved alkoholbruk.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hver fjerde norske pasient har et helseskadelig alkoholforbruk. Det viser studier ved Ullevål og Diakonhjemmet sykehus. Der kommer frem at hver femte sykehusinnleggelse ved intensivavdeling var alkohol- eller narkotikarelatert.

Helsedirektoratet definerer alkoholbruk som en folkehelseutfordring. Et sentralt mål er å redusere forbruket med 10 prosent. Skal dette målet nås, må helserisikoen få økt oppmerksomhet.

Vi trenger helsepersonell som tør og kan snakke om alkohol. Vi trenger politikere som fører en kunnskapsbasert alkoholpolitikk. Vi trenger også at mediene er sitt samfunnsansvar bevisst og belyser konsekvensene av alkoholbruken vår.

En restriktiv alkoholpolitikk

Totalforbruket henger tett sammen med belastningen alkoholproblemer gir oss. I dag er det slik at store grupper i befolkningen har importert kontinentale drikkevaner. Samtidig er helgefylla beholdt.

I Norge har vi hatt en restriktiv alkoholpolitikk. Regulering av tilgjengelighet, pris, kunnskap og tidlig intervensjon har vært sentralt. De siste ti årene er det imidlertid skjedd endringer i omsetning og tilgjengelighet.

Jeg er usikker på om vi fremdeles kan si at vi har en restriktiv alkoholpolitikk. Mot slutten av 1980-tallet fikk vi pappvin. Og fra 1999 til 2017 økte antall polutsalg fra i overkant av 100 til 323.

Jeg er usikker på om vi fremdeles kan si at vi har en restriktiv alkoholpolitikk

Samtidig fikk vi selvbetjente pol. Det ga mange en følelse av at det å handle på polet var som å handle brød og melk. Prisen på alkohol økte ikke i takt med andre varer. Alkohol ble billigere.

Dette medførte en økning i forbruket fra 1995 til 2008 med 40 prosent.

Gir helsekostnader vi ikke har råd til

Gjør Vinmonopolet og helsepolitikerne en god jobb når de tillater salg av trelitersdunker med vodka? Den ene treliteren «Jeltzin» beskrives av Vinmonopolet som en «lett og nøytral» vodka. Hvor nøytral den er for arbeidsliv, helse, sosiale relasjoner, pårørende og barn beskrives imidlertid ikke.

Vi trenger modige politikere som sier at økt tilgjengelighet, lav pris, vin og sprit på pappkartonger gir helsekostnader vi ikke har råd til.

Vi trenger en helseminister som kaller inn til pressekonferanse og sier: «Det ligger nå 2000 pasienter på norske sykehus med en alkoholskade, det må vi gjøre noe med.»

Det skjer nok dessverre ikke. Det offentlige vil nok fremdeles innimellom betale for vin til maten den ene dagen og bevilge store summer til alkoholskader den neste.

Kun 7 prosent mottar behandling

Alkoholmisbrukslidelse er i dag en av våre minst behandlede sykdommer. Folkehelseinstituttet (FHI) anslår at kun 7 prosent mottar behandling.

Det trengs større oppmerksomhet om alkoholbruk i møte med pasienter med somatisk sykdom. Det kan forhåpentlig bidra til at flere får hjelp til å redusere forbruket og skadene.

Bruk av alkohol skal kartlegges og snakkes om i møte med helsetjenester. Imidlertid ser ofte helsepersonellet på dette som en privatsak. Det fører til at pasienter ikke får informasjon om sammenheng mellom egen helse, sykdom og alkoholbruk.

Forskning viser at over 60 somatiske sykdommer, blant annet høyt blodtrykk, kreft, mage- og tarmsykdommer, infeksjoner og hjerte- og karsykdommer, er assosiert med et langvarig helseskadelig alkoholbruk.

Dette kommer i tillegg til psykiske lidelser, søvnforstyrrelser, skader og vold. Dette er ofte sykdommer og skader som utvikler seg over lang tid. Mer oppmerksomhet om alkohol i helsetjenestene kan gjøre at flere får tidlig hjelp til helseproblemet sitt.

Alkohol fremstilles som noe «varmt» og «koselig»

For mange gir alkohol økt livskvalitet. Man føler at gevinst oppveier risiko. Det krever imidlertid kunnskap om risiko. Alle vet i dag at røyking øker risikoen for lungekreft. Samtidig er det kun én av ti som vet at alkohol øker risikoen for brystkreft.

Når man leser avisenes vinspalter, kan det virke som at bare vinen er god (og dyr) nok, etterlater den seg kun helsegevinst.

Nordmenn drikker mer alkohol enn tidligere generasjoner. Det gir mer helseskader. Det trengs mer kritisk søkelys på dette.

FHI meldte at i fjor døde det 173 personer av alkoholrelatert skrumplever. Totalt anslår FHI at minst 1100 dødsfall i året skyldes alkohol. At flere dør av alkohol enn selvmord, trafikkulykker og overdoser til sammen, bør omtales mer.

Når man leser avisenes vinspalter, kan det virke som at bare vinen er god (og dyr) nok, etterlater den seg kun helsegevinst

Isteden fremstilles alkohol ofte som noe varmt, vakkert og koselig. Det er noe som hører med i festlige og sosiale anledninger.

Over 100.000 barn opplever ikke voksnes vindrikking som «varmt, vakkert og koselig». Over 50.000 kvinner opplever hvert år vold i forbindelse med alkohol. Dette opplyses ikke om i vinspaltene.

Alkoholskadene utvikles sakte

Vin i treliterskartonger på 1980-tallet endret måten vi drakk på. Det medførte økt forbruk. Alkoholskadene utvikles ofte sakte. Det er ikke utenkelig at mange i dag har helseskader på grunn av denne endringen.

På samme måte vil det at Vinmonopolet nå selger sprit i pappkartong kanskje gi en økning i helseskadene om ti til tjue år.

Endringer i praksis som medfører helseskader for befolkningen, må omtales mer. Har Norge fremdeles en kunnskapsbasert alkoholpolitikk?

Pressen har et samfunnsansvar

Helsepolitikere må tørre å snakke høyt om alkoholens konsekvenser, og de må vurdere om gevinsten av vin og sprit i treliters kartonger veier opp for økte helseskader.

20 til 30 prosent av kapasiteten på sykehus opptas av alkoholskader. Slik kan det ikke være. Helsepersonell som ikke har et forebyggende perspektiv i helsehjelpen og ikke tematiserer bakgrunn for skaden, gir dårlig helsehjelp.

Alle som bruker alkohol, bør ha kunnskap om helserisiko og mulighet for hjelp. Politikere, presse og helsepersonell har en etisk plikt og et samfunnsansvar her.

Det handler om folkeopplysning.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Alkohol
  2. Vin
  3. Vinmonopolet
  4. Ungdom og alkohol
  5. Rusbehandling
  6. Pappvin