Kronikk

Derfor vil skottene ut av unionen

  • Rune Dahl Fitjar

Uavhengighetssiden har hatt vind i seilene i valgkampen, med mer lidenskapelige frivillige og en mer karismatisk leder i Skottlands førsteminister Alex Salmond. Danny Lawson

Oljen ga håp om et Skottland som var sterkt nok til å stå på egne ben, skriver Rune Dahl Fitjar.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Torsdag 18. september går skotske velgere til urnene for åstemme over om Skottland skal bli en uavhengig stat eller forbli en del avStorbritannia. De fleste meningsmålinger tyder på at resultatet blir det siste,men utfallet er langt fra avgjort.

Uavhengighetssiden har hatt vind i seilene ivalgkampen, med mer lidenskapelige frivillige og en mer karismatisk leder iSkottlands førsteminister Alex Salmond.

Hvis valgdeltakelsen blir større blanttilhengerne av uavhengighet, som gjerne har sterkere meninger om saken, kanvalget bli jevnere enn meningsmålingene tilsier.

Kilt og sekkepipe

Hvorfor diskuterer skottene uavhengighet fra Storbritannia?

Forde som oppfatter Skottland som en egen nasjon, virker spørsmålet kanskjeparadoksalt. I dagens Europa er det snarere regelen enn unntaket at nasjonersøker selvbestemmelse i form av en egen nasjonalstat. De skotske nasjonalesymbolene er også velkjente for oss nordmenn. Fra fotball-landslaget til kiltog sekkepipe fremstår skottene tydeligere som en egen nasjon enn de flesteutbryterregioner.

Det er likevel et forholdsvis nytt fenomen at en så høyandel av skottene ønsker uavhengighet.

Ved valget i 1955 vant Scottish UnionistParty – de konservatives søsterparti – rent flertall av stemmene i Skottland.Det var bred oppslutning om den britiske unionen og få markante stemmer iskotsk politikk som argumenterte for uavhengighet.

Dagens skotskeregjeringsparti, Scottish National Party (SNP), som er det ledendeseparatistpartiet i Skottland og har kjempet frem folkeavstemningen, ble ikkeen betydelig faktor i skotsk politikk før på 1970-tallet. I dag har partietrent flertall i det skotske parlamentet.

Les også:

Les også

Slik skal usikre skotter overbevises i siste liten

Oljehåp

Dersom vi skal forstå kampen for uavhengighet, holder detaltså ikke å peke på at Skottland er en egen nasjon. Noe har forandret segsiden 1960-tallet, men hva?

En åpenbar endring er at Skottland på lik linje medNorge har nytt godt av oljeutvinning i Nordsjøen fra slutten av 1960-tallet.

Oljen ga håp om et Skottland som var sterkt nok til å stå på egne ben.

SNPkjørte valgkamper under slagordet «It’s Scotland’s oil», og mente det varurettferdig at inntektene gikk rett i statskassen i London. I 2006 mente SNP aten gjennomsnittlig skotsk familie subsidierte resten av Storbritannia med 3000pund i året hvis oljeinntektene ble tatt med i bildet.

Norge som forbilde

Det økonomiske spørsmålet har forblitt sentralt idiskusjonen om skotsk uavhengighet, og i valgkampen er det knapt noen temaersom har blitt viet mer interesse.

Diskusjonen har spent fra det banale – hvormange hundre pund mer eller mindre i året vil hver skotte sitte igjen med? –til mer vesentlige spørsmål omkring små økonomiers overlevelsesevne ogsårbarhet i en omskiftende verdensøkonomi.

SNP har lenge fremhevet andre småland rundt Nordsjøen som eksempler på mulighetene for å lykkes som enselvstendig stat.

Både Irland og Island har vekselvis vært trukket frem, menetter finanskrisen er det som oftest Norge som har blitt brukt som eksempel,blant annet med oljefondet som et forbilde.

Les også:

Les også

Hvor sannsynlig er det at skottene løsriver seg?

Styres fra London

Fra unionstilhengernes side blirdet pekt på at skotske bedrifter vil få vanskeligere tilgang til sine viktigstemarkeder i England (nesten to tredjedeler av Skottlands eksport går i dag til andredeler av Storbritannia), og at Skottland har en aldrende og spredtbygdbefolkning som vil kreve store offentlige utgifter i årene som kommer. Sentralespørsmål som hva som eventuelt vil bli Skottlands valuta, er også fremdelesuavklarte.

Det er imidlertid ikke bare økonomiske årsaker til denskotske separatismen. Politiske forskjeller er også viktige.

Det er lenge sidende konservative vant rent flertall i Skottland, og siden 1997 har partiet knaptfått valgt inn representanter fra Skottland overhodet.

Labour var en stund heltdominerende i skotsk politikk, hvilket utvilsomt var en av årsakene til atpartiet stod bak opprettelsen av et skotsk parlament i 1997. I den senere tid harkonkurransen først og fremst kommet fra et SNP som også har plassert seg tilvenstre for sentrum, og som har tatt over som det ledende partiet i Skottland.

Nårdet konservative partiet nå er i regjeringsposisjon i London, skaper dette enøkende oppfatning av at Skottland styres utenfra og av en regjering som er iutakt med skotske velgere.

Makteliten

Her kan man jo trekke paralleller tilArbeiderpartiets posisjon på Vestlandet om man vil, men den skotske motstandenmot regjeringspartiet blandes i større grad sammen med det nasjonale spørsmålettil en mobiliserende cocktail.

De konservative står også svakt i Nord-England,uten at man der snakker om noe demokratisk underskudd på samme måte som mangeskotter gjør.

En av årsakene til at de konservative har blitt så upopulære iSkottland, er nok nettopp at de oppfattes som et engelsk parti, uløseligknyttet til sentrum og makteliten i britisk politikk.

Les også:

Les også

Dronningen bedt om å drive valgkampanje

Den siste biten i puslespillet: EU

Den siste biten i puslespillet som har ført frem tilfolkeavstemningen, er den internasjonale dimensjonen.

I likhet medseparatistbevegelser i Katalonia, Baskerland og Flandern, har SNP omfavnet EUsom en mulig løsning på mange av ulempene ved uavhengighet. Tilgang til EUsindre marked vil også løse problemene med markedsadgang i England, samtidig somuavhengighet vil gi en mer direkte stemme inn i EUs beslutningsorganer.

Derskottene tidligere hadde betydelig global innflytelse gjennom det britiskeimperiet, er det i dag heller EU som er en global aktør hvor det er viktig å hainnflytelse.

Dette har vært en sentral del av argumentene for selvstendighet imange år, men paradoksalt nok er forholdet til EU fremdeles et av de mestuavklarte spørsmålene for et selvstendig Skottland.

Det finnes ingen presedensfor hva som skjer med medlemsregioner som blir uavhengige – må de søke om nyttmedlemskap eller kan de automatisk fortsette som en del av unionen?

EU-politikkhandler tidvis vel så mye om innenrikspolitikk som om europeisk politikk, ogflere medlemsland, ikke minst Spania, vil formodentlig tenke på separatistiskeregioner i egne land når de vurderer en eventuell skotsk søknad om medlemskap.

Kommisjonens president José Manuel Barroso signaliserte allerede i vinter atdet ville bli vanskelig for Skottland å bli EU-medlem.

Frykter en«neverendum»

Det er altså et sammensatt bakteppe som har ført frem tilavstemningen om uavhengighet.

Felles for de bakenforliggende årsakene er at deer strukturelle og varige.

Selv om skottene stemmer nei, vil disse faktorenesørge for at spørsmålet om uavhengighet og forsterket skotsk selvstyre ikke vilforsvinne av dagsorden med det første.

Fra London ytres det bekymring for en«neverendum» — en gjentakende rekke av folkeavstemninger. Dette er neppe sistegang uavhengighet for Skottland diskuteres.

  1. Les også

    Ja-siden i Skottland leder på meningsmåling for første gang

  2. Les også

    Næringslivstopper frykter «scotch independence»

  3. Les også

    Stanses ikke av et nei

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Vil Skottland igjen kreve folkeavstemning om selvstendighet?

  2. VERDEN

    Derfor tror hun Boris Johnson vil snu, selv om han kan miste halve kongeriket.

  3. VERDEN

    Skottland ber om ny folkeavstemning

  4. KOMMENTAR

    Hovmod står for fall | Per Edgar Kokkvoll

  5. DEBATT

    Theresa May kan takke seg selv for den konstitusjonelle stormen som kan bli resultatet av brexit.

  6. VERDEN

    Det går mot brakvalg for Boris Johnson. De eneste som kan frarøve ham seieren, er de opprørske skottene.