Kronikk

Fordommene lever

  • Hanne Sørvaag
Jeg synes det er veldig rart at denne typen overskrift fremdeles har litt sensasjon over seg, skriver Hanne Sørvaag om Dagbladets oppslag.

I fjor var jeg usikker på om vi trengte Pride. Jeg mente vi hadde kommet så utrolig langt her i Norge. I dag er jeg sikker: Vi trenger Pride, skriver Hanne Sørvaag.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I forrige uke gjorde jeg et intervju for å snakke om min nye singel, og ble også blant annet spurt om mitt forhold til min gode venninne Vibeke Skofterud. Overskriften ble «Sørvaag snakker ut om Skofterud-ryktene» og «Jeg tenkte at jeg bare måtte bli sammen med noen».

Må jeg være homofil?

Saken er godt skrevet, men det som overrasker meg er at det som blir anslått å ha størst nyhetsverdi og havner på forsiden, er ryktene om at jeg og en venninne er mer enn nettopp det.

Så fordi jeg er singel og har gode homofile venner så må jeg også være homofil? Og hvis det er sånn for meg som er dame, hvordan er det for kjente menn?

Er det greit for landslagsspillere i fotball eller langrenn å være singel og ha flere homofile i sin omgangskrets? Eller skal det da automatisk spekuleres i om de selv er homofile?

Både medier og andre har spekulert i om Hanne Sørvaag og Vibeke Skofterud er mer enn gode venner. «Hvis det nå hadde vært sånn at jeg var i skapet, hadde det ikke tatt meg lang tid å komme meg ut av det», skriver Sørvaag.

Kurt Cobain sa for snart tyve år siden;«I hele mitt liv har jeg alltid vært veldig nær – og veldig god venn med – jenter. Og jeg har alltid vært en sykt feminin person uansett, så i en periode trodde jeg at jeg var homse fordi jeg overhodet ikke syntes at noen av jentene på videregående var tiltrekkende.»

Cobain er ærlig og åpen, men er det like lett for alle? Jeg skulle ønske det var sånn. At en ikke vurderte venneemner basert på legning. Om en heterofil fotballspiller har det fantastisk gøy med en homofil svømmer – trenger vi å ha en mening om det?

Etter intervjuet i forrige uke har det vært mye reaksjoner på Facebook. Blant annet er det endel «venner» som lurer på om jeg skal komme ut av skapet snart og som synes det var synd det ikke ble Vibeke og meg.

Fortsatt tabubelagt

Reaksjonene både fra publikum og mediene rundt mitt vennskap med en profilert og åpent homofil person, har gitt meg et inntrykk av at dette fortsatt er tabubelagt. Det føles rart å måtte svare avkreftende på disse spørsmålene, fordi å benekte påstanden kan gi et inntrykk av at det skulle være noe feil med det.

Det kan kanskje oppleves støtende for noen, og det vil jeg virkelig ikke.

For det første syns jeg egentlig ikke at noen har noe med hvilket lag jeg spiller på, det kommer så langt ned på listen av det som gjør meg til den jeg er, at jeg syns det er uvesentlig.

Og det er kjedelig nok som det er å svare på alle spørsmål rundt det å være singel om jeg ikke skal diskutere heterofile og homofile forhold jeg har til mine venner.

Og hvis det nå hadde vært sånn at jeg var i skapet, hadde det ikke tatt meg lang tid å komme meg ut av det. Jeg har en familie som mest sannsynlig ville sagt noe sånn som: «Javel, ja. Hva vil du ha til middag da?»

Jeg syns det er veldig rart at den type overskrift fremdeles har litt sensasjon over seg.

Og at det i 2014 spekuleres i legningene til musikere, kunstnere og utøvere. Jeg jobber i showbiz, med så mange lesbiske og homofile venner og samarbeidspartnere at jeg hadde selvfølgelig vært åpent lesbisk om det nå var sånn.

En tøff reise

I 1971 var homofili forbudt i Norge. I 1983 ble homofile nektet ombordstigning på fly hvis de hadde fått hiv. Det har vært en tøff reise, og jeg trodde alle fordommer lå i fortiden. Jeg tok dessverre feil.

Jeg trodde alle fordommer lå i fortiden. Jeg tok dessverre feilDen svenske serien Jill's Veranda , der artisten Jill Johnson er i Nashville og får besøk av svenske gjester, avdekker store kulturelle forskjeller. I en episode møter den fargesterke lesbiske feministen «Kakan» den svært konservative Mrs. Kay.

Mrs. Kay sier: «Så lenge du vet at du selv velger å være det, og at du alltid kan velge deg tilbake, så er jeg sikker på at du kan få tak i en mengde gutter?»

Et spørsmål om valg?

En innstilling om å kunne velge sin legning selv der, altså. Hvis jeg hadde kunnet velge, kan det godt hende at jeg ville valgt å være lesbisk. Mrs. Kay glemmer at hun selv ikke valgte å bli heterofil, men hennes teori gjelder tilsynelatende bare for dem som valgte «feil».

Så kjære Vibeke, Per, Tore, Elisabeth, Julie, Finn, Mattias, Jan Gunnar, Anders og Anders og mange flere: Måtte dere slippe å svare på ubetenksomme spørsmål og stadig måtte la deres legning definere dere.

Hvis jeg hadde kunnet velge, kan det godt hende at jeg ville valgt å være lesbisk Måtte dere få gifte dere i kirker eller hvor dere måtte ønske på lik linje med heterofile uten at det lages noe større nummer ut av det enn at kjærligheten blir feiret.

Så håper jeg at dere kan ha venner og kjærester uten at noen skal lure på hensikten med forholdet eller gjøre det vanskelig. Det jeg syns er sexy er menn og kvinner som er trygge på seg selv og som ikke lar andre eller medier definere sine verdier.

Trodde vi hadde kommet langt

I fjor var jeg usikker på om vi trengte Pride. Jeg mente vi hadde kommet så utrolig langt her i Norge. I dag er jeg sikker: Vi trenger Pride! Vi trenger Pride både for å feire hva vi har fått tilsammen, hva som har vært og definitivt hvordan vi ønsker oss det fremover!

Vi trenger Pride! Jeg håper at vi en dag alle er likestilt, ikke bare i lovverket, men også i de sosiale normene. Og jeg sier meg enig med Harry Potter-skuespilleren, Daniel Radcliffe: «Noen tror jeg er homo, og det synes jeg er fantastisk».

Les mer om

  1. Kronikk
  2. LHBT