Kulturarven vår fra vikingtiden kan bli offer for symbolpolitikk
Staten risikerer å bruke store summer på et museumsbygg som rett og slett ikke er brukbart.
Regjeringen vil at det nye Vikingtidsmuseet skal kutte kostnader slik at prosjektet kan gjennomføres innenfor tidligere vedtatte kostnadsrammer.
For både stat og samfunn kan dette bli et kostbart ønske. Risikoen er skyhøy for at reelle besparelser uteblir samtidig som museets fremtidige inntektsmuligheter og verdiskaping reduseres.
Dagens vikingskipshus på Bygdøy er allerede stengt og pakket ned. Etter ti års planlegging er det klart for å bygge et nytt museum. Det er tre hovedgrunner til å bygge nytt.
1. Sårbare skatter
Først fordi skipene og de andre skattene fra vikingtiden ikke bare er noe av den mest kjente og verdifulle kulturarven vi har - det er også den mest sårbare. I det gamle museet var forholdene for samlingen svært dårlige. Man har lenge visst at et nytt museum er helt nødvendig.
Enhver utsettelse i prosjektet er kritisk da vi allerede er på overtid. Å sikre denne kulturarven er Norges ansvar overfor verdenssamfunnet.
De bygningsmessige og tekniske løsningene som er valgt for nytt museum, vil levere denne sikkerheten, både i byggeperioden og som varig vern av samlingen.
2. Store besøkstall
Den andre årsaken er at vikingskipene er blant Norges største kulturbaserte turistattraksjoner. Vikingskipshuset ble årlig besøkt av over 550.000 personer. Et nytt museum vil etter prognosene raskt nå besøkstall oppunder én million.
Det museet som nå er stengt, ble bygget for kun 40.000 personer i året og tålte ikke dagens besøkstall. Publikumstilstrømningen gikk utover samlingens og publikums sikkerhet. Museet leverte heller ikke på publikumsopplevelse.
Et nytt museum vil gjøre museumsbesøket til en trivelig totalopplevelse slik vi er vant til fra andre museer i utlandet. Samtidig vil staten få betydelige inntekter.
3. Forskning og kunnskapsformidling
Hovedgrunn nummer tre er at dette er et universitetsmuseum der samlingen også skal være grunnlag for forskning og kunnskapsformidling. I det nye museumsbygget kan alt fra skoleklasser til forskere bli mottatt på en god og helt annen måte enn i dagens museum. Her skal det kunne både forskes og formidles slik at forståelsen og dermed verdien av samlingen økes for oss alle.
Offer for symbolpolitikk
Alt er nå klart til å sette spaden i jorden og begynne byggingen. Dessverre er dette byggeprosjektet, som andre prosjekter, blitt rammet av økte kostnader knyttet til råvaresituasjonen og som et resultat av korona.
Men det er dessverre også slik at flere kostnader var for lavt prissatt allerede i de tidlige kostnadsoverslagene. Det er ikke bra, men heller ikke uvanlig hverken i private eller offentlige byggeprosjekter. Prosjektet har kommet opp med flere gode innsparinger, men har ingen mulighet til å realisere bygget innenfor den opprinnelige kostnadsrammen.
Dersom regjeringen insisterer på å holde kostnadsrammen, kan vikingskipsarven bli offer for symbolpolitikk, der man bruker store offentlige ressurser uten å oppnå noen av prosjektets målsetninger. Regjeringen bør tvert imot prioritere at prosjektet realiseres slik at det gir størst gevinst for samfunnet over tid.
Utsettelser vil bare medføre økte kostnader samt tap av nøkkelpersonell, påløpte investeringskostnader, bortfall av gavefinansieringen og nye planleggingsutgifter. De samlede tapene vil bare for prosjektet raskt overskride én milliard! Det er ikke mulig å se hvilke større kostnadsreduserende tiltak som skulle kunne forsvare nøling og utsettelser som innebærer slike tap.
Ikke bare en utgiftspost
Den effektive arealutnyttelsen i det planlagte prosjektet gjør det lite meningsfullt å nedskalere prosjektet for å spare penger. Man oppnår først og fremst et dårligere bygg hvor verdien i prosjektet ikke kan tas ut. Staten risikerer å bruke store summer på et museumsbygg som rett og slett ikke er brukbart. Det er å kaste penger ut av vinduet.
I denne situasjonen er det liten tvil om at det klokeste regjeringen kan gjøre, er å gå videre med et prosjekt litt i overkant av den opprinnelige rammen, der en har hensyntatt de kostnader som ikke ble tatt med i det første regnestykket.
For i det store regnestykket er et nytt vikingtidsmuseum ikke bare en utgiftspost. Museet vil sikre og tilgjengeliggjøre uvurderlige kulturhistoriske verdier og skape inntekter både til staten og til reiselivsnæringen, transport-, hotell- og restaurantbransjen.
En utsettelse eller skrinlegging av prosjektet vil bety årlige tap som i sum vil bli langt større enn de besparelsene regjeringen er på jakt etter.
