Strømstøtten bør knyttes til historisk strømforbruk
Med vårt forslag blir det mer lønnsomt å være gjerrig med strømmen.
Strømprisen har i deler av landet vært rekordhøy i mange måneder. Mediene melder om oppfinnsomme strømkunder som kutter elektrisitetsforbruket ved ikke å bruke vaskemaskinen på hverdager og knapt slå på lyset.
Regjeringen bidrar til å redusere strømregningen til husholdninger og utvalgte næringer ved at staten finansierer 80 prosent av strømprisen som overstiger 70 øre pr. kWh. Regjeringen frykter at strømprisen kan stige ytterligere og vil ikke utelukke strømrasjonering til vinteren. Fra oktober skal strømstøtten trappes opp til 90 prosent. Vil en slik opptrapping påvirke strømkrisen til vinteren?
Vanskelig å utjevne prisforskjellene
Norge har et klimavennlig elektrisitetssystem. En mindre del av elektrisitetsproduksjonen kommer fra vindkraft, der produksjonen avhenger av vindstyrken, og elvekraft, der produksjonen avhenger av vannmengden i elven. Brorparten av kraftproduksjonen kommer imidlertid fra magasinkraft. Store vannmengder er samlet i magasiner som tappes for vann for å produsere elektrisitet.
I deler av landet er det mye vann i magasinene. Her er kraftprisen lav. I andre deler av landet er det lave vannmengder i magasinene. Her er kraftprisen rekordhøy. Kablene mellom landsdelene utnyttes maksimalt hver eneste time for å transportere strøm fra lavprisområder til høyprisområder. Likevel er kapasiteten på kablene altfor lav til å utjevne prisene.
Økt strømstøtte – økt produksjon
Hvordan vil økt strømstøtte virke i et slikt system? Når staten øker strømstøtten fra 80 prosent til 90 prosent, vil den faktiske prisen som strømkundene i høyprisområder står overfor, falle. Det er hyggelig for disse kundene og de vil samlet respondere ved å øke sin etterspørsel etter strøm: Jo mer staten dekker av regningen, jo mer elektrisitet ønsker kundene å kjøpe.
Økt etterspørsel etter strøm vil slå ut i høyere markedspris, men markedsprisen vil øke mindre enn den økte støtten fra staten. Kundene i høyprisområder vil derfor komme bedre ut. Økt etterspørsel av strøm vil også øke produksjonen av elektrisitet, det vil si at mer vann brukes i dag til å produsere strøm. Jo mer vann som brukes i dag, jo mindre vann er tilgjengelig i fremtiden for produksjon av elektrisitet. Det tilsier at kraftprisene blir høyere i fremtiden.
Mindre vann og høyere kraftpris
Økt strømstøtte vil endre bruken av vann over tid. Jo mer staten finansierer av strømregningen i dag, jo mindre vann vil være tilgjengelig i fremtiden, og jo høyere blir fremtidig kraftpris. Spesielt hvis strømstøtten økes til 100 prosent, det vil si at det innføres en maksimalpris på 70 øre, blir denne effekten ekstra sterk. Er det mulig å komme seg unna dette problemet?
Svaret er nei. Det grunnleggende problemet er lite vann i magasinene i deler av landet, kombinert med begrenset overføringskapasitet mellom landsdeler. Ingen av disse forholdene kan politikerne endre på kort sikt.
Til tross for skyhøye kraftpriser i deler av landet, eksporterer Norge strøm til kontinentet. Grunnen er enkel: Det er enda høyere priser i utlandet. Samlet tjener Norge på strømeksport, men mange strømkunder må blø i form av høye strømpriser.
Hvis Norge sluttet med krafteksport, ville prisene i Norge falle fordi mer elektrisitet ville vært tilgjengelig i Norge. Prisene ville falt enda mer hvis Norge hadde importert elektrisitet: da hadde vi hatt enda mer elektrisitet tilgjengelig for strømforbruk i Norge. Regjeringen er neppe i en posisjon til å snu strømhandelen. Men hvis dette likevel blir gjennomført, vil midlene til felles velferd reduseres.
Kan unngå skyhøye strømregninger
Kan staten skåne husholdninger for skyhøye strømregninger i dag uten at fremtidig kraftpris stiger?
Svaret er ja. Strømstøtten bør knyttes til historisk strømforbruk, ikke til løpende strømforbruk. Her er forslag til en ny ordning: Summen av strømstøtten for alle aktuelle abonnenter beregnes som nå, for hver måned. Men i stedet for å fordele denne summen på abonnentene i henhold til deres faktiske forbruk for måneden, fordeles beløpet etter abonnentenes forbruk for tilsvarende kalendermåned i 2021. For de aller fleste vil dette gi omtrent samme støttebeløp som dagens ordning.
Hvis for eksempel alle abonnentene i oktober 2022 bruker 10 prosent mindre strøm enn i oktober 2021, vil hver abonnent få nøyaktig det samme støttebeløpet med den reviderte ordningen som med den nåværende ordningen. Med vårt forslag blir det mer lønnsomt å være gjerrig med strømmen, siden abonnenten nå vil spare den fulle markedsprisen for hver kWh som ikke blir brukt.
Det vil i praksis være noen få strømkunder som har svært ulik forbruk i 2021 og 2022 (bl.a. på grunn av nye abonnenter), men det burde være mulig å lage spesialregler for denne gruppen.
