Strømprisene blir svært høye fremover. Nå står vi overfor noen veivalg.

  • Kjetil Lund
    Kjetil Lund
Uten vindkraften hadde strømprisene denne høsten vært enda høyere, skriver Kjetil Lund. Bildet er fra Florø.

Vi har hatt et felles og velfungerende kraftmarked med våre nordiske naboland i 25 år. Er det i vår nasjonale egeninteresse å bryte ut av det?

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Vi går mot en vinter med svært høye strømpriser. Norske husholdninger ligger an til å få tusenvis av kroner i ekstrautgifter de neste månedene. Det er liten trøst i at de fleste europeiske land har enda høyere strømpriser enn oss.

Noen spørsmål er sentrale: Hvorfor er prisene så høye? Kommer de høye prisene til å vare? Hva kan vi som land gjøre for å unngå at det blir slik fremover?

Hvorfor så høye?

Strømprisen er svært høy nå fordi vi i Sør-Norge har lav fyllingsgrad i vannmagasinene i kombinasjon med svært høye gass-, kull- og CO₂-priser internasjonalt.

Gassprisen har femdoblet seg, og CO₂-prisen har doblet seg det siste året. Vi har hatt utvekslingskapasitet med våre naboland i flere tiår, så dette ville ha presset den norske strømprisen oppover uansett. Men med flere utenlandskabler er denne virkningen sterkere enn før, særlig i Sør-Norge.

Hvor lenge vil de høye prisene vare?

År med svært lav fyllingsgrad inntreffer med ujevne mellomrom. Men kraftsystemet er mer sammensatt nå.

Vi har nå mer vindkraft. Det bidrar til lavere kraftpriser.

På den andre siden har vi flere utenlandskabler enn før. Det bidrar til høyere priser i gjennomsnitt.

Dersom gass- og CO₂-prisene forblir høye, vil også strømprisene i Norge forbli høye.

I NVEs langsiktige analyse antar vi at CO₂-prisen fremover vil ligge varig på et høyere nivå. Det peker mot høyere strømpriser enn vi har vært vant med i lang tid fremover, om enn ikke så høye som det vi opplever nå.

Dersom gass- og CO₂-prisene forblir høye, vil også strømprisene i Norge forbli høye

Hva kan vi gjøre for å unngå høye priser?

På kort sikt er det lite å gjøre med selve kraftsystemet. Det man derimot kan gjøre raskt, er å redusere folks utgifter om man politisk ønsker det.

Norge tjener store penger på høye energipriser – på olje, gass og strøm. Inntektsvirkningen av denne situasjonen er altså positiv for landet, men fordelingsvirkningen er skjev.

På lengre sikt peker tre mulige tiltak seg ut:

1. Det ene vi kan gjøre, er å satse mer på energieffektivisering. Her er potensialet større enn mange er klar over. I NVE anslår vi et potensial på 10–15 TWh bare i bygg. Det tilsvarer nesten 10 prosent av norsk kraftproduksjon.

Mange tiltak i energieffektivisering er lønnsomme, i hvert fall når strømprisene er høye. Men ofte er nok tidshorisonten for lønnsomhet for lang for folk. Og ofte er det heller ikke eieren av bygget som betaler strømregningen. Her er det en markedssvikt, og da er det ofte behov for politikk.

Det største potensialet de nærmeste årene ligger i å bygge mer vindkraft på land.
Vi kan også bygge mer vannkraft og utvide eksisterende anlegg.
NVE har mottatt de første konsesjonssøknadene for større anlegg for solkraft.

2. Det andre vi kan gjøre for å dempe prisene, er å bygge ut mer kraftproduksjon.

Det største potensialet de nærmeste årene ligger i å bygge mer vindkraft på land. Uten vindkraften hadde strømprisene denne høsten vært enda høyere. Vindkraft samspiller dessuten fint med vår regulerbare vannkraft. Når det blåser, kan vannkraftprodusentene holde tilbake vannet til senere bruk.

Vindkraft på land er kontroversielt. Skal utbygging av mer vindkraft ha legitimitet, er det trolig en forutsetning at større deler av verdiskapingen blir igjen lokalt og nasjonalt. Innføring av en lokal produksjonsavgift er en start. Et ytterligere tiltak kan være å legge til rette for nasjonalt og lokalt eierskap i utbyggingene, for eksempel av kommuner.

Vi har også et potensial for å bygge mer vannkraft og for å utvide og oppgradere eksisterende anlegg. Dette vil bidra til å sikre mer regulerbar kraft, som er viktig.

Også solkraft vokser i Norge. NVE har nå mottatt de første konsesjonssøknadene for større anlegg for solkraft.

3. Et tredje mulig tiltak er å nøye vurdere omfanget av elektrifisering av petroleumssektoren fremover. De samfunnsmessige omkostningene av å bruke dyrebar regulerbar vannkraft på slik elektrifisering er høye.

I en situasjon med sterkt press mot kraftsystemet er dette kraft som dessuten har en høy alternativ verdi for samfunnet, for eksempel til nytt grønt næringsliv.

Hva med havvind? Havvind har et stort potensial på sikt og kan bli en stor næring, men vil bidra lite de nærmeste årene. Skal havvind bli en stor næring, bør også forretningsmodellen være basert på reell lønnsomhet for samfunnet, ikke bare lønnsomhet for kommersielle aktører finansiert direkte eller indirekte av fellesskapet.

Havvind har et stort potensial på sikt og kan bli en stor næring, men vil bidra lite de nærmeste årene

Internasjonalt samarbeid

Hva med å kutte eksporten og gå ut av samarbeid og avtaler med andre land?

De fleste land vi har overføringsforbindelser med, har høyere gjennomsnittspriser enn Norge. Det betyr at kabler øker de gjennomsnittlige prisene i Norge. I perioder med svært høye kraftpriser i Europa, slik som nå, er denne virkningen veldig sterk.

Samtidig legger kraftutveksling mellom land godt til rette for verdiskaping og en samlet effektiv utnyttelse av kraftressursene mellom land. I situasjoner med mye vind og sol i Europa nyter Norge godt av lav europeisk pris. Utenlandsforbindelser er også viktige for vår forsyningssikkerhet i krevende situasjoner.

Kraftutveksling legger godt til rette for verdiskaping og en samlet effektiv utnyttelse av kraftressursene mellom land

Et bredere perspektiv er at Norge i alle år har hatt en liten og åpen økonomi mot omverdenen. Vi har eksportert få varer og importert mange, noe som har bidratt vesentlig til vår vekst og velferd. Få land har nytt så godt av et velordnet internasjonalt handelsregime som oss. Vi har hatt et felles og velfungerende kraftmarked med våre nordiske naboland i 25 år. Det er derfor verdt å tenke nøye gjennom om det er i vår nasjonale egeninteresse å bryte ut av avtaler og etablert samarbeid med våre omkringliggende land på et så sentralt område som energi.

Et godt utgangspunkt tross alt

Det kommer ikke til å mangle på vanskelige veivalg i energipolitikken i Norge fremover. Det er likevel verdt å minne oss selv om at vi er i en langt bedre situasjon enn de fleste andre europeiske land. De skal gjennom en stor omlegging av hele kraftsystemet, en omlegging som kan bli langt mer krevende enn mange har tatt innover seg.

Norge har fra naturens side fantastiske energiressurser, vi har et kraftsystem med lave systemkostnader, og vi har et effektivt fungerende kraftmarked. Dette gir et godt utgangspunkt for å løse de krevende oppgavene som ligger foran oss.

Til slutt er det også verdt å minne oss selv om at et markedsbasert kraftsystem er svært egnet til å sikre en effektiv utnyttelse av kraftressursene våre og til å skape store verdier. Men det er uegnet til å sikre en rimelig fordeling. Det er politikkens oppgave.