Norsk oljepolitikk kan bidra for klimaet
Klimaeffekten av norske oljekutt vil neppe være null, slik flere politikere har hevdet. Samordning med andre produsentland kan gjøre effekten betydelig.
Mot slutten av en sommer fylt med branner, flommer og rekordhøye temperaturer, la FNs klimapanel (IPCC) 9. august frem sin rapport om fremtiden for det globale klimaet. Budskapet var klart og alarmerende: Utslippsreduksjoner må være massive og umiddelbare for at verden skal unngå katastrofale klimaendringer.
Det viktigste utslippsreduserende tiltaket vil være å sette en pris på utslipp i alle land. Til tross for enighet rundt dette, er de fleste globale utslipp fortsatt ikke underlagt prising.
Derfor er det nødvendig at flest mulig land, også Norge, vurderer ytterligere tiltak. Ett tiltak kan være stopp i leting etter nye norske olje- og gassfelt.
Etter at IPCC-rapporten ble lagt frem, har flere imidlertid hevdet at bremsing av norsk oljeproduksjon kun er dyr symbolpolitikk. Det gjelder blant andre politikere fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.
De mener at praktisk talt all oljen ville bli erstattet av andre produsentland med større utslipp fra selve produksjonen. Dermed vil tiltaket til og med kunne være skadelig for klimaet.
Forfatterne av denne teksten er alle forskere med mange års erfaring innen energi- og klimaforskning. Vi er uenige i den konklusjonen.
Reduserte globale utslipp
I første runde vil redusert norsk eksport gi økt knapphet i verdensmarkedet, slik at petroleumsprisene øker noe. Det er dette som kan motivere andre land til å øke sin utvinning av olje og gass.
Forskning tyder på at redusert tilbud av olje fra Norge delvis vil bli erstattet av økt tilbud fra andre produsenter, men langt fra helt. Mest sannsynlig vil redusert norsk eksport medføre reduserte globale utslipp, også når vi tar hensyn til at noe av den økte produksjonen i andre land har høyere utslipp fra utvinningen.
Uansett utgjør utslipp fra utvinning mindre enn 5 prosent av de totale utslippene fra forbrenning.
Utslippene kan gå ned
Norske petroleumsreserver vil trolig vare i flere tiår. Forskere har pekt på mange langsiktige forhold som kan trekke i ulik retning hvis Norge reduserer sin produksjon.
Høyere petroleumspris vil få noen brukere av olje og gass til å gå over til grønne energiteknologier som elbiler, sol og vind. Kull blir imidlertid også mer konkurransedyktig, men konkurrerer i liten grad med olje.
Høyere pris, samt det at ressurser frigjøres i petroleumssektoren, vil lede til mer forskning og utvikling (FoU) på grønne teknologier, slik at fossile brensler lettere kan erstattes med for eksempel hydrogen i fremtiden.
FoU-nivået i petroleumssektoren kan også endre seg. For eksempel blir markedet for teknologier for utvinning i Arktis mindre, noe som på sikt kan gjøre arktisk utvinning dyrere og mindre lønnsomt for andre produsenter.
Mer forskning er nødvendig for å kunne si noe sikkert om totaleffekten av disse forholdene. Det er teoretisk mulig at totale utslipp vil forbli de samme eller øke, men det støttes ikke av eksisterende empirisk forskning og synes ikke spesielt sannsynlig med tanke på de langsiktige effektene.
Forskning tyder på at utslippene kan gå ned, og dessuten på at politikk på tilbudssiden kan koste Norge mindre for hver enhet av global utslippsreduksjon enn mange andre klimatiltak.
Større effekter om vi samordner
Norge er et lite land. Ensidige norske tiltak vil selvsagt ha begrenset effekt på global oppvarming, enten vi snakker om utslipps- eller produksjonskutt. Også for produksjonskutt vil effektene bli mye større om vi samordner vår innsats med andre land.
Norge kan spille en potensielt svært viktig rolle ved å ta initiativ til samtaler med andre produsenter av fossile brensler om dette.
Vi stusser over at mange politikere synes å stole på Parisavtalen, samtidig som de betrakter en internasjonal samordning av produksjonskutt som urealistisk.
En produsentavtale i tillegg til Parisavtalen vil kunne styrke det internasjonale klimaarbeidet betydelig. Blant annet vil høyere oljepriser gjøre investering i grønn FoU mer attraktivt for private investorer, og slik gjøre fremtidige utslippskutt mer realistisk.
Politisk spørsmål
Kort fortalt tyder eksisterende forskning på at norsk oljepolitikk kan bety noe for klimaet. Mest sannsynlig vil ensidige norske produksjonsreduksjoner bidra.
Enda større potensiell betydning kan Norge ha ved å samordne slike tiltak med andre produsenter av olje, gass og ikke minst kull.
Hva Norge så bør gjøre, er til syvende og sist et politisk spørsmål. Petroleumsproduksjon kan gi inntekter, arbeidsplasser og velferd, men kan også bidra til klimaendringer, migrasjonsstrømmer og fattigdom.
At beslutningene er vanskelige, forsvarer likevel ikke å ignorere forskningen om sammenhengene mellom olje- og klimapolitikk og slik få det til å høres ut som om norsk olje er bra for klimaet. Eksisterende forskning støtter ikke en slik påstand.
