Kronikk

«I have a dream» - en drøm av en tale | Bjørn Magnus Berge

  • Bjørn Magnus Berge, ekspedisjonssjef og sekretær for Europarådets ministerkomité

Hele 200.000 mennesker var samlet da Dr. Martin Luther King holdt sin legendariske tale «I have a dream» 28. august 1963. Foto: TT / NTB Scanpix

Martin Luther Kings tale rystet grunnvollen i amerikansk politikk og inspirerte en hel verden.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Da talen ble holdt, hadde det gått 100 år siden president Lincoln satte en sluttstrek for slaveriet i USA, men fortsatt er ikke de svarte fri. De møter daglig utstrakt diskriminering på skoler og universiteter, på arbeidsplasser eller når det gjelder lønnsforhold. Verst er situasjonen i Sørstatene.

Dr. King leder borgerrettighetsbevegelsen, og hele 200.000 mennesker har samlet seg foran monumentet Lincoln Memorial i Washington D.C. 28. august 1963. Ti borgerrettighetsorganisasjoner er gått sammen om markeringen, og de respektive lederne har hver sin tørn på talerstolen. Men ingen trollbinder publikum som Dr. Martin Luther King.

«Jeg har en drøm» – erklærer han.

Som tale er dette en drøm.

Det er Beethovens 5. symfoni i taleform.

  • Her kan du se og høre Martin Luther Kings legandariske tale:

Kennedy ville først avlyse

President John F. Kennedy har for øvrig i forkant bedt King om å avlyse markeringen, da han er mest opptatt av å få det nye lovutkastet om borgerrettigheter igjennom i Kongressen. «Vi vil ha gjennomslag i Kongressen, ikke bare et stort show på Capitol Hill», fremholder president Kennedy. «Det kan kanskje synes som timingen er dårlig», svarer King, «men ærlig talt, jeg har aldri deltatt i en demonstrasjon som ikke noen syntes var dårlig timet.»

Marsjen går sin gang, og som den dyktige politikeren han er, finner Kennedy ut at det han allikevel ikke kan stoppe, er det kanskje bedre å slutte seg til.

Symbolikken er sterkt til stede denne augustdagen i den amerikanske hovedstaden. Og budskapene fra Dr. King er presise. Han starter med president Lincoln og avslutter med en drøm som er rotfestet i «den amerikanske drømmen».

Stemmebruken og gjentagelsene

Martin Luthers Kings tale foran 200.000 mennesker i Washington D.C. inspirerte en hel verden. Foto: Anonymous, TT / NTB scanpix

Men så er det fremføringen. Stemmebruken og røsten tydeliggjør budskapene, og du forstår han snakker fra hjertet. Rammen rundt, innholdet og fremføringen smelter sammen i en syntese som aldri tidligere. Og som alltid når det gjelder de største talene, er det enkle føyd inn i en helhet som i seg selv blir briljant.

Talen har en poetisk rytme. Gang på gang benytter King gjentagelser. Hele åtte ganger innledes setninger med «I have a dream». Med små, elegante variasjoner blir gjentagelsene langt fra kjedelige. Man går aldri lei, men roper heller på mer.

Billedbrukens enkelhet og klarhet

Og så billedbruken da, eller metaforene som det heter på fagspråket. Jeg tør påstå at ingen hverken før eller senere har vært bedre på metaforer i sine taler enn Dr. Martin Luther King. Det er enkle og klare budskap, men gjennom den utstrakte bruken av metaforer blir talen som en tankevekkende og vakker symfoni.

Det er få politikere, hvis noen, som i dag har evnen eller viljen til å fortelle levende om sine visjoner, planer og drømmer.

La meg gi tre eksempler: Dr. King er kommet til Washington for «å veksle inn en sjekk». Den amerikanske uavhengighetserklæringen har utstedt en garanti til alle amerikanere, nemlig at alle menn – hvite som svarte – er garantert retten til liv, frihet og likhet. Det er denne sjekken som dessverre «er ugyldig», og som man får sendt tilbake fra banken med stempelet: «mangler dekning». «Men vi nekter å tro at banken for rettferdighet er konkurs», smeller det fra talerstolen.

« ... alle mennesker er født like»

«La oss ikke søke å slukke tørsten etter frihet ved å drikke av begeret med bitterhet og hat», formaner han. Her avviser han elegant og på en indirekte måte de som søker frihet og rettferdighet gjennom hat og vold mot alle hvite.
«La oss ikke vandre i motløshetens dal» ‒ som henviser til bibelteksten om dødsskyggens dal ‒ blir innledningen til talens signaturavsnitt:

«Let freedom ring», gjentok Martin Luther King i sin legendariske tale kjent som «I have a dream». Foto: TT / NTB scanpix

«Selv om vi står overfor prøvelser både i dag og i morgen, har jeg fortsatt en drøm. Det er en drøm som er dypt forankret i den amerikanske drømmen.
Jeg har en drøm om at denne nasjonen en dag vil reise seg og leve opp til den sanne betydningen av sin troserklæring: ‘Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like.’

« ... en dag, i Georgias røde åser»

Jeg har en drøm om at en dag, i Georgias røde åser, vil sønner av tidligere slaver og sønner av tidligere slaveeiere kunne sitte sammen ved brorskapets bord. [‒]
Jeg har en drøm om at mine fire små barn en dag skal leve i et land der de ikke bedømmes ut fra hudfargen, men ut fra sin karakter og personlighet. [‒]
Jeg har en drøm om at en dag, nede i Alabama – med sine ondsinnede rasister, med en guvernør som lar ord som ‘intervensjon’ og ‘ugyldig erklæring’ renne fra leppene – at en dag nede i Alabama skal små svarte gutter og svarte jenter kunne gå hånd i hånd med små hvite gutter og hvite jenter som søstre og brødre.»

Mahalia Jacksons forslag å fortellen om drømmen

Det fortelles at King var i ferd med å avslutte talen uten avsnittene som innledes med «Jeg har en drøm», da den kjente amerikanske gospelsangerinnen Mahalia Jackson, som står like ved talerstolen, ber ham innstendig om å fortsette. Og da han begynner å formane tilhørerne om å «dra tilbake til Mississippi» og «dra tilbake til Alabama», sier hun til ham: «Fortell dem om din drøm, Martin!»

Et utkast med håndskrevne rettelser til Martin Luther Kings «I have a dream»-tale. (Talen ble opprinnelig kalt «Normalcy - Never Again.) Foto: Chip East, Reuters/NTB scanpix

King og borgerrettighetsaktivistene kan ikke denne augustdagen i 1963 bevilge seg luksusen å ta det med ro, eller – som han uttrykker det – «ta den beroligende medisinen ’gradvishet’». Derfor må han minne amerikanerne om at det haster, det er nå de må handle. Og igjen brukes gjentagelsene som et retorisk grep: «Now is the time» innleder setning etter setning. Hvem kan forholde seg likegyldig til et slikt budskap?

Taler handler om lederskap og inspirasjon

Det er få politikere, hvis noen, som i dag har evnen eller viljen til å fortelle levende om sine visjoner, planer og drømmer. Vi glemmer at taler handler om lederskap og om evnen til å inspirere. I vårt tabloide medielandskap, hvor vi helst uttrykker oss på maks 140 tegn, synes ikke talen å passe inn.

Men fortsatt lever viktige taletradisjoner i vårt land, slik som statsministerens nyttårstaler («politikkens sakte-TV»- for å sitere politisk redaktør Stanghelle) i beste velgående. Også partilederens landsmøtetaler har stor betydning.

Talene etter terroren 22. juli

Samtidig blir vi gang etter gang minnet om talens makt, særlig i krisetider. Både statsministerens og kongens taler etter terroranslagene 22. juli 2011 var avgjørende for hvordan vi som et folk kunne møte og takle disse udådene.

Så la oss fortsatt lese og lytte til historiske taler. Ikke bare de store internasjonale, men også våre egne. Slik som den store folketaleren Bjørnstjerne Bjørnson, C.J. Hambro og «englerøsten» Einar Gerhardsen. De har fortsatt mye å lære oss, både om taler og om talens betydning. Alt i alt er det kanskje litt for tidlig å skrive nekrologen over Den politiske talen.

Bjørn Magnus Berge har skrevet boken Talens Makt. Maktens taler.

Her kan du høre flere berømte taler:

HM Kong Haakon VII 70 år. Tale av stortingspresident Carl Joachim Hambro. - Nasjonalbiblioteket

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Washington D.C.
  2. Einar Gerhardsen
  3. John F. Kennedy
  4. Amerikansk politikk
  5. Bjørnstjerne Bjørnson
  6. Rasisme

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Norske velgere har fått mer enn nok av fossende elver av snakk | Per Edgar Kokkvold

  2. VERDEN

    Tusener samlet i Washington for demonstrasjon mot rasisme

  3. VERDEN

    - Jeg er lykkelig i kveld, det er ingenting som bekymrer meg, jeg frykter ikke noe menneske. Dagen etter var Martin Luther King jr. død.

  4. SPORT

    Det historiske bildet av Martin Luther King går viralt etter Trumps siste krangel

  5. A-MAGASINET

    « ... A change is gonna come», har amerikanere sunget i tiår etter tiår. Men er det mulig å endre Amerika?

  6. KRONIKK

    Robert Kennedy var noe så sjeldent som en både idealistisk og handlekraftig politiker